JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Musikk

Mykjeseiande motrøyster

Christian Kjos gjev oss ein idé om korleis Händel kan ha akkompagnert i sine eigne generalbasskantatar.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Den norske cembalisten Christian Kjos utforskar Georg Friedrich Händels (1685–1759) arkadiske kantatar.

Den norske cembalisten Christian Kjos utforskar Georg Friedrich Händels (1685–1759) arkadiske kantatar.

Foto: NMH

Den norske cembalisten Christian Kjos utforskar Georg Friedrich Händels (1685–1759) arkadiske kantatar.

Den norske cembalisten Christian Kjos utforskar Georg Friedrich Händels (1685–1759) arkadiske kantatar.

Foto: NMH

2758
20200313
2758
20200313

CD

Georg Friedrich Händel:

Arcadian Affairs

Ditte Marie Bræin, sopran; Marianne Beate Kielland, mezzosopran; Christian Kjos, cembalo. Simax 2019

«Ein saksar, som er ein framifrå cembalist og komponist, er komen til byen og synte i dag dugleiken sin på orgelet i San Giovanni, til allmenn åtgaum.» Dette noterte ein romersk kronikør seg på nyåret 1707 etter å ha høyrt den unge Georg Friedrich Händel frå Sachsen improvisera i Laterankyrkja. Frå då av kappast den romerske adelen om å vinna han for seg. Händel blei det ein i dag kallar artist-in-residence ved adelspalassa i byen, der han budde godt, åt endå betre (skyhøge matrekningar er bevarte) og fekk frie tyglar til å utvikla seg som komponist.

Ein viktig musikalsk sjanger som Händel komponerte flittig innan på denne tida, var den verdslege kantaten. Slike handla vanlegvis om kjærleiksdrama i det mytologiske landskapet Arkadia og kunne ha svært ulik besetning: alt frå stort orkester og fleire solistar, til stykke for høvesvis éin cembalo og songar.

Stort spelerom

Det er den sistnemnde besetninga cembalisten Christian Kjos utforskar på si plate med Händels «generalbasskantatar», der han vekselvis akkompagnerer sopranen Ditte Marie Bræin og mezzosopranen Marianne Beate Kielland – begge er ypparlege barokksongarar.

Kjos har forska på korleis ein akkompagnerer i desse kantatane, som, i den rette tydinga av ordet, gjev stort spelerom for cembalisten. Bass-stemmene er nemleg berre noterte som éi enkel bassline med besifring til; det er dette ein kallar basso continuo eller generalbass. Akkompagnementet kan enten improviserast enkelt, ved å spela ukunstla akkordar med høgrehanda, eller det kan gjerast meir komplisert, ved å leggja inn kunstferdige motstemmer (kontrapunkt) til songstemma.

God sving

Det er den sistnemnde varianten Kjos her briljerer med. Ta til dømes arien «Verrà, sì, verrà chi adoro» frå Nice, che fa? Che pensa?, HWV 138, som sopranen Bræin syng med diskret, slank røyst. Satsen i frisk tredelt takt svingar herleg, og den improviserte motstemma er så velgjord at ein kan bli lurt til å tru at Händel sjølv har komponert henne.

Formalt består desse kantatane av regelbundne vekslingar mellom resitativ (fri talesong) og ariar. Reine instrumentalsatsar, som kantatar med større besetning gjerne opnar med, finst ikkje. Difor høver det godt at Kjos har lagt inn preludium frå Händels klavermusikk. Særleg passande er det brusande preludiet i a-moll (frå HWV 576) som gjev eit levande bilete av korleis cembalisten Händel sjølv kan ha improvisert.

Sjur Haga Bringeland

Sjur Haga Bringeland er musikar og fast musikkmeldar i Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

CD

Georg Friedrich Händel:

Arcadian Affairs

Ditte Marie Bræin, sopran; Marianne Beate Kielland, mezzosopran; Christian Kjos, cembalo. Simax 2019

«Ein saksar, som er ein framifrå cembalist og komponist, er komen til byen og synte i dag dugleiken sin på orgelet i San Giovanni, til allmenn åtgaum.» Dette noterte ein romersk kronikør seg på nyåret 1707 etter å ha høyrt den unge Georg Friedrich Händel frå Sachsen improvisera i Laterankyrkja. Frå då av kappast den romerske adelen om å vinna han for seg. Händel blei det ein i dag kallar artist-in-residence ved adelspalassa i byen, der han budde godt, åt endå betre (skyhøge matrekningar er bevarte) og fekk frie tyglar til å utvikla seg som komponist.

Ein viktig musikalsk sjanger som Händel komponerte flittig innan på denne tida, var den verdslege kantaten. Slike handla vanlegvis om kjærleiksdrama i det mytologiske landskapet Arkadia og kunne ha svært ulik besetning: alt frå stort orkester og fleire solistar, til stykke for høvesvis éin cembalo og songar.

Stort spelerom

Det er den sistnemnde besetninga cembalisten Christian Kjos utforskar på si plate med Händels «generalbasskantatar», der han vekselvis akkompagnerer sopranen Ditte Marie Bræin og mezzosopranen Marianne Beate Kielland – begge er ypparlege barokksongarar.

Kjos har forska på korleis ein akkompagnerer i desse kantatane, som, i den rette tydinga av ordet, gjev stort spelerom for cembalisten. Bass-stemmene er nemleg berre noterte som éi enkel bassline med besifring til; det er dette ein kallar basso continuo eller generalbass. Akkompagnementet kan enten improviserast enkelt, ved å spela ukunstla akkordar med høgrehanda, eller det kan gjerast meir komplisert, ved å leggja inn kunstferdige motstemmer (kontrapunkt) til songstemma.

God sving

Det er den sistnemnde varianten Kjos her briljerer med. Ta til dømes arien «Verrà, sì, verrà chi adoro» frå Nice, che fa? Che pensa?, HWV 138, som sopranen Bræin syng med diskret, slank røyst. Satsen i frisk tredelt takt svingar herleg, og den improviserte motstemma er så velgjord at ein kan bli lurt til å tru at Händel sjølv har komponert henne.

Formalt består desse kantatane av regelbundne vekslingar mellom resitativ (fri talesong) og ariar. Reine instrumentalsatsar, som kantatar med større besetning gjerne opnar med, finst ikkje. Difor høver det godt at Kjos har lagt inn preludium frå Händels klavermusikk. Særleg passande er det brusande preludiet i a-moll (frå HWV 576) som gjev eit levande bilete av korleis cembalisten Händel sjølv kan ha improvisert.

Sjur Haga Bringeland

Sjur Haga Bringeland er musikar og fast musikkmeldar i Dag og Tid.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Sigurd Hverven er filosof og forfattar. Han har doktorgrad i filosofi frå Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet.

Sigurd Hverven er filosof og forfattar. Han har doktorgrad i filosofi frå Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet.

Foto: Dreyer

BokMeldingar

Hegel utan støv

Sigurd Hvervens omfattande bok om Hegel er noko av det mest imponerande eg har lese på lang tid.

Jan Inge Sørbø
Sigurd Hverven er filosof og forfattar. Han har doktorgrad i filosofi frå Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet.

Sigurd Hverven er filosof og forfattar. Han har doktorgrad i filosofi frå Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet.

Foto: Dreyer

BokMeldingar

Hegel utan støv

Sigurd Hvervens omfattande bok om Hegel er noko av det mest imponerande eg har lese på lang tid.

Jan Inge Sørbø

Foto: Terje Pedersen / NTB

Ordskifte
RichardAubrey White

Tendensiøs statistikk om senfølger

Myndighetene må anerkjenne at senfølger eksisterer og utgjør et samfunnsproblem.

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap)

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap)

Foto: Javad Parsa / NTB

Ordskifte
AndreasBjelland Eriksen

Bedre forhold for villreinen

Villreinen som lever i fjellområdene i Sør-Norge, sliter. Skal vi lykkes med å snu utviklingen, må vi finne løsninger sammen.

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature
Ida Lødemel Tvedt

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Leonie Benesch spelar hovudrolla som læraren Carla Nowak.

Leonie Benesch spelar hovudrolla som læraren Carla Nowak.

Foto: Selmer Media

FilmMeldingar

Ja takk, Çatak

Eit sanningsord: Lærerværelset er høgst sjåverdig.

Brit Aksnes
Leonie Benesch spelar hovudrolla som læraren Carla Nowak.

Leonie Benesch spelar hovudrolla som læraren Carla Nowak.

Foto: Selmer Media

FilmMeldingar

Ja takk, Çatak

Eit sanningsord: Lærerværelset er høgst sjåverdig.

Brit Aksnes

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis