Nedstemt, seigt og drivande
Stoner-rock-supergruppa er tilbake med første album sidan 90-åra.
Rock
Sleep:
The
Sciences
Third Man Records
Sleep er blant dei mest kjende og beste doom-metall og stoner-rock-banda verdsaltet har å by på. The Sciences er det første albumet dei gir ut sidan klassikaren Dopesmoker/Jerusalem, som blei spelt inn i 1996 og har kome ut i ei rekke versjonar opp gjennom åra. I mellomtida har bandet gitt ut ein singel og stundom spelt live, medan bandmedlemmene elles har vore å høyre i banda Om og High On Fire.
Black Sabbath
The Sciences opnar med eit dissonerande instrumentalspor spekka med feedback og strengar som dirrar lik ein abstrakt coverversjon av Wagners Valkyrierittet, før noko som læt som ein kollasj av orgel og andre surklande piper, syg lyttaren inn i det drygt seks minutt lange andresporet. Her får vi høyre Sleep i kjend stil, med repeterande riff på djupt nedstemd bass og gitar, trommestikker som fell tungt på trommeskinn og dansar hektisk over cymbalar, messande, monoton vokal og bikubegitarsoloar. Dei neste spora, som varar mellom ti og femten minutt kvar, er av det desto seigare slaget, framførte i blytung, saktegåande, men likevel drivande stil. Eit av desse, ørkenkaravanemarsjen «Giza Butler», er oppkalla etter Geezer Butler, bassist i Black Sabbath, ei av Sleeps inspirasjonskjelder.
Ein inngangsport
Personleg føretrekker eg nok framleis Dopesmoker-plata, som består av eitt enkelt spor basert på variasjonar av eitt einaste riff som skapar ei flytande, meditativ og hypnotisk timelang lyttaroppleving, men The Sciences er det mest tilgjengelege albumet deira, og ein god inngangsport for nye lyttarar.
Rasmus Hungnes
Rasmus Hungnes er musikar og fast platemeldar i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Rock
Sleep:
The
Sciences
Third Man Records
Sleep er blant dei mest kjende og beste doom-metall og stoner-rock-banda verdsaltet har å by på. The Sciences er det første albumet dei gir ut sidan klassikaren Dopesmoker/Jerusalem, som blei spelt inn i 1996 og har kome ut i ei rekke versjonar opp gjennom åra. I mellomtida har bandet gitt ut ein singel og stundom spelt live, medan bandmedlemmene elles har vore å høyre i banda Om og High On Fire.
Black Sabbath
The Sciences opnar med eit dissonerande instrumentalspor spekka med feedback og strengar som dirrar lik ein abstrakt coverversjon av Wagners Valkyrierittet, før noko som læt som ein kollasj av orgel og andre surklande piper, syg lyttaren inn i det drygt seks minutt lange andresporet. Her får vi høyre Sleep i kjend stil, med repeterande riff på djupt nedstemd bass og gitar, trommestikker som fell tungt på trommeskinn og dansar hektisk over cymbalar, messande, monoton vokal og bikubegitarsoloar. Dei neste spora, som varar mellom ti og femten minutt kvar, er av det desto seigare slaget, framførte i blytung, saktegåande, men likevel drivande stil. Eit av desse, ørkenkaravanemarsjen «Giza Butler», er oppkalla etter Geezer Butler, bassist i Black Sabbath, ei av Sleeps inspirasjonskjelder.
Ein inngangsport
Personleg føretrekker eg nok framleis Dopesmoker-plata, som består av eitt enkelt spor basert på variasjonar av eitt einaste riff som skapar ei flytande, meditativ og hypnotisk timelang lyttaroppleving, men The Sciences er det mest tilgjengelege albumet deira, og ein god inngangsport for nye lyttarar.
Rasmus Hungnes
Rasmus Hungnes er musikar og fast platemeldar i Dag og Tid.
Fleire artiklar
Eirik Holmøyvik har trekt seg trekt seg som forskingsleiar ved Det juridiske fakultet i Bergen.
Foto: Kim E. Andreassen / UiB
Israel-boikott splittar akademia
Jussprofessor Eirik Holmøyvik prøvde å få omgjort vedtaket om Israel-boikott ved Det juridiske fakultetet i Bergen, men vart røysta ned. No har han trekt seg som forskingsleiar ved fakultetet.
Foto: Terje Pedersen / NTB
FHI svikter sitt samfunnsoppdrag
«Det er svært viktig at FHI er tydelig overfor publikum på at de ikke jobber med årsaken til long covid.»
Foto: Universitetet i Bergen
Nord-Noreg ord for ord
Bak Nordnorsk ordbok ligg livsverket til ein stor kvinneleg språkforskar frå Lofoten. Ho kjempa seg forbi mange hinder, men møtte alltid nye og fekk aldri anerkjenninga ho fortente.
Emilie Enger Mehl avbilda på veg til pressetreff på Grøndland for å presentere Revidert nasjonalbudsjett, 14.05.2024. I budsjettet vert det mellom anna satt av penger til å reversere domstolsreforma. Foto: Javad Parsa / NTB.
Javad Parsa
– Uforståeleg domstolsendring
Sorenskrivar Kirsti Høegh Bjørneset er kritisk til at regjeringa vil reversere domstolsreforma.
Anne Kalvig er religionsvitar og tidlegare professor ved Universitetet i Stavanger. I fjor etablerte ho Medvit forlag.
Foto: Anja Bakken
Tru og tvil
Vi må framleis snakke om kvinner og menn. Men kan vi ikkje samstundes ta rimeleg omsyn til dei andre?
Papiravisa