Folkemusikk/jazz

Ingebrigt Håker Flaten’s Village Songs:

Den signede dag

Ingebrigt Håker Flaten, bass; Gunnvor Fagerhaug Gustavsen, song; Andreas Bjørkås, fele; Daniel Dufour, trommer; Sterling Steffen, saksofon; Jonathan F. Horne, gitar; Bob Hoffnar, pedal steel; Joe McPhee, saksofon
Heilo/Grappa

«Religiøse folketonar» er eit utydeleg omgrep: oppfunne av nasjonalromantikarane, skriftfesta av folkemusikksamlarane, kanonisert gjennom koralbøkene og sidan popularisert gjennom møte med andre musikksjangrar, frå jazz til pop.

Folkemusikkrørsla har vore oppteken av å påpeika at fenomenet dreier seg om ein syngemåte meir enn særskilde melodiar (eller praksis meir enn objekt – for å tala meir akademisk). Samstundes har fleire av dei fremste nolevande utøvarane av denne delen av kulturarven vår, til dømes Sondre Bratland, Åsne Valland Nordli og Berit Opheim, markert seg som formidlarar gjennom samarbeid med musikarar med bakgrunn i klassisk, jazz og amerikansk tradisjonsmusikk – berre for å nemna dei mest utbreidde inspirasjonane.

Overraskande

Såleis skulle ein kunna tru at når ein norsk jazzbassist av internasjonalt format – jamvel busett i Austin i USA – vender attende til sin barndoms Oppdal for å laga plate basert på lokale salmemelodiar, vil det skje gjennom nostalgisk og pynteleg ærefrykt. Men her er det mange overraskingar:

Den første overraskinga er songaren Gunvor Fagerhaug Gustavsen, som – etter det eg kan sjå – platedebuterer her. Ho framfører melodiane på enkelt, men effektivt vis, utan kjenslevar posering, overdriven ornamentering eller andre forstyrrande verkemiddel som understrekar utøvaren meir enn teksten/melodien som skal formidlast.

Den andre overraskinga er at musikarane, med bakgrunn i frijazz og andre eksperimenterande uttrykk, frå veteranen Joe McPhee til kollegaar frå det hardtslåande bandet Young Mothers, har ei så fleksibel tilnærming til materialet: frå disiplinerte og velorganisert arrangement til meir ekstatiske og rytmisk lause utblåsingar.

Forfriskande

Den tredje overraskinga er at felespelaren Andreas Bjørkås, som er kombinert folkemusikar og klassisk fiolinist, går inn i denne konteksten på truverdig vis, for vanlegvis er det meir improviserande felespelarar som deltek i slike konstellasjonar. Men her tilfører Bjørkås ein fin balanse i uttrykket, mellom det tradisjonelle og det eksperimenterande.

Oppsummert: Det er forfriskande å høyra ei plate som nærmar seg fortidas tekstar, melodiar og framføringsmåtar på eit så usentimentalt vis – mellom det strenge og det frie.

Sigbjørn Apeland

Sigbjørn Apeland er musikar, musikkvitar og fast platemeldar i Dag og Tid.