Kultivert råskap
Kombinasjonen vokal, piano og perkusjon fungerer strålande.
Jazz
SOLVEIG SLETTAHJELL:
Live at Victoria
Solveig Slettahjell, vokal og piano; Pål Hausken, trommer og vokal; koret Safari, vokal (8,9). JAZZLAND 377 916 7
I seinare tid har Solveig Slettahjell reist rundt med trioen In The Country og Knut Reiersrud. Heldigvis tok ho seg tid til å gjera denne konserten på Victoria (fredag 29. september 2017), og heldigvis blei konserten teken opp og gjeven ut.
Bak dei ti låtane står sju ulike komponistar. Slettahjell har signert fire. Sjølv om mange komponistar er representerte, kan det meste definerast som gospelinspirert soul, blues og rhythm and blues. Dette har saman med salmeskatten vår vore Slettahjells kjernerepertoar i mange år. Det er såleis ikkje låtmaterialet i seg sjølv som gjer denne plata til juvelen ho er.
Slettahjell serverer nokre tolkingar som ikkje er kvardagskost sjølv for henne – tydlegast i låten «Be Steady». Her har ho ansvaret for både tekst og musikk. Låten er ganske A4, men Hausken og Slettahjell serverer ei aldeles rå tolking. Fraseringa er så langt ute og samstundes så kontrollert at det er ein fryd. Friksjonen og flyten i samspelet mellom piano og trommer er også ein bergtakande kvalitet.
Plata har fleire slike gåsehudaugneblinkar. Både Tom Waits «Take It with Me» og Leonard Cohens «Come Healing» er slike stunder, men toppen på utsøkt fraseringskunst når ho i Gershwins «How Long Has This Been Going on». Klasse, rett og slett!
Lars Mossefinn
Lars Mossefinn er lærar ved Voss gymnas og fast jazzmeldar
i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Jazz
SOLVEIG SLETTAHJELL:
Live at Victoria
Solveig Slettahjell, vokal og piano; Pål Hausken, trommer og vokal; koret Safari, vokal (8,9). JAZZLAND 377 916 7
I seinare tid har Solveig Slettahjell reist rundt med trioen In The Country og Knut Reiersrud. Heldigvis tok ho seg tid til å gjera denne konserten på Victoria (fredag 29. september 2017), og heldigvis blei konserten teken opp og gjeven ut.
Bak dei ti låtane står sju ulike komponistar. Slettahjell har signert fire. Sjølv om mange komponistar er representerte, kan det meste definerast som gospelinspirert soul, blues og rhythm and blues. Dette har saman med salmeskatten vår vore Slettahjells kjernerepertoar i mange år. Det er såleis ikkje låtmaterialet i seg sjølv som gjer denne plata til juvelen ho er.
Slettahjell serverer nokre tolkingar som ikkje er kvardagskost sjølv for henne – tydlegast i låten «Be Steady». Her har ho ansvaret for både tekst og musikk. Låten er ganske A4, men Hausken og Slettahjell serverer ei aldeles rå tolking. Fraseringa er så langt ute og samstundes så kontrollert at det er ein fryd. Friksjonen og flyten i samspelet mellom piano og trommer er også ein bergtakande kvalitet.
Plata har fleire slike gåsehudaugneblinkar. Både Tom Waits «Take It with Me» og Leonard Cohens «Come Healing» er slike stunder, men toppen på utsøkt fraseringskunst når ho i Gershwins «How Long Has This Been Going on». Klasse, rett og slett!
Lars Mossefinn
Lars Mossefinn er lærar ved Voss gymnas og fast jazzmeldar
i Dag og Tid.
Fleire artiklar
Teikning: May Linn Clement
Å forveksla aggressor med forsvarar
«Etter at Putin kom til makta hausten 1999, har Russland ført ei heil rad med krigar.»
Den nyfødde kalven.
Foto: Hilde Lussand Selheim
Ei ny Ameline er fødd
Vårsøg – også kalla Tripso sidan ho var så skvetten som ung, spissa øyro for ingenting og trippa med beina inn og ut av fjøset – fekk ein ny kalv natt til 13. mai.
Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.
Foto: Another World Entertainment
Skrekkeleg skuffande
Likte du Nattevakten, kjem du ikkje til å elska Nattevakten: Demoner går i arv, dersom det var det du håpte på.
Som låtskrivar er Jessica Pratt meir oppteken av stemningar enn forteljingar, meiner Øyvind Vågnes.
Foto: Samuel Hess
Mindre er meir
Den nye plata til Jessica Pratt, Here in the Pitch, er hennar beste så langt.
Blaz (Aristote Luyindula) (t.v.) har ikkje stor tiltru til systemet, men aktivisten Haby (Anta Diaw) kjempar for å forbetre tilhøva i den falleferdige bustadblokka deira.
Foto: Laurent le Crabe
Oppussinga
Ladj Ly lenar seg mot melodrama etter ein rå debut.
Papiravisa