Den nakne mannen og fela
Jo Einar Jansen vekslar mellom tradisjon og nyskaping.
Folkemusikk
Jo Einar Jansen:
Naken
Ta:lik
Dette er platedebuten til den unge felespelaren Jo Einar Jansen frå Frosta i Trøndelag. Og tittelen og omslagsfotoet er ikkje berre gimmick, for her er det berre den unge mannen med fela, som på einskilde spor blir bytt ut med hardingfele, oktavfele eller song, som kling.
Musikken er naken i den tydinga at slåttane er solistisk framførte, anten dei er tradisjonelle eller meir improvisatoriske i karakteren.
Og det er nettopp denne vekslinga mellom solid tradisjonsforvalting og nyskaping som er så typisk for mange av dei yngre folkemusikkutøvarane – også Jansen.
Noko er av ukjent opphav, det ein ofte kallar tradisjonelt, medan noko er sjølvlaga. Her vekslar temmeleg stramt framførte danseslåttar med lyriske og deklamatoriske melodiar, og av og til er uttrykket rocka og rufsete. Han overraskar oss dessutan med å stryka over to strenger samstundes medan han langsamt stemmer den djupaste langt ned – gradvis og langsamt.
Sist – men ikkje minst – vil eg nemna det viktigaste aspektet ved Jansens spel: Det verkar aldri automatisert, og spesialeffektar verkar alltid musikalsk relevante, sidan det alltid er ein vilje til kommunikasjon som gjennomsyrar spelet. Den nakne mannen med fela vil seia oss noko, og det klarer han godt.
Sigbjørn Apeland
Sigbjørn Apeland er musikar, musikkvitar og fast platemeldar i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Folkemusikk
Jo Einar Jansen:
Naken
Ta:lik
Dette er platedebuten til den unge felespelaren Jo Einar Jansen frå Frosta i Trøndelag. Og tittelen og omslagsfotoet er ikkje berre gimmick, for her er det berre den unge mannen med fela, som på einskilde spor blir bytt ut med hardingfele, oktavfele eller song, som kling.
Musikken er naken i den tydinga at slåttane er solistisk framførte, anten dei er tradisjonelle eller meir improvisatoriske i karakteren.
Og det er nettopp denne vekslinga mellom solid tradisjonsforvalting og nyskaping som er så typisk for mange av dei yngre folkemusikkutøvarane – også Jansen.
Noko er av ukjent opphav, det ein ofte kallar tradisjonelt, medan noko er sjølvlaga. Her vekslar temmeleg stramt framførte danseslåttar med lyriske og deklamatoriske melodiar, og av og til er uttrykket rocka og rufsete. Han overraskar oss dessutan med å stryka over to strenger samstundes medan han langsamt stemmer den djupaste langt ned – gradvis og langsamt.
Sist – men ikkje minst – vil eg nemna det viktigaste aspektet ved Jansens spel: Det verkar aldri automatisert, og spesialeffektar verkar alltid musikalsk relevante, sidan det alltid er ein vilje til kommunikasjon som gjennomsyrar spelet. Den nakne mannen med fela vil seia oss noko, og det klarer han godt.
Sigbjørn Apeland
Sigbjørn Apeland er musikar, musikkvitar og fast platemeldar i Dag og Tid.
Fleire artiklar
Teikning: May Linn Clement
Historieforvanskingar
Eskil Skjeldal har skrive fleire bøker, både sakprosa og romanar.
Foto: Vegard Giskehaug
Der mørkeret bur
Eskil Skjeldal er ikkje redd for å gå dit det gjer mest vondt.
Foto: Terje Pedersen / NTB
Tendensiøs statistikk om senfølger
Myndighetene må anerkjenne at senfølger eksisterer og utgjør et samfunnsproblem.
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap)
Foto: Javad Parsa / NTB
Bedre forhold for villreinen
Villreinen som lever i fjellområdene i Sør-Norge, sliter. Skal vi lykkes med å snu utviklingen, må vi finne løsninger sammen.
Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».
Foto: Ida Lødemel Tvedt
Krossveg i den georgiske draumen
TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.