Både nytt og velkjent
Eit lydmalande Elephant9 rundar ti år som plateartist.
Jazz/rock
Ele-phant9:
Greatest Show on Earth
Ståle Storløkken, tangentinstrument; Nikolai Hængsle, bass; Torstein Lofthus, trommer
RUNE GRAMMOFON RCD 2198
Dodovoodoo kom i 2008. Etterpå er det blitt fem plater – alle på same selskap, og alle har vore verde å venta på. Også Greatest Show on Earth er innspelt i studio, sjølv om tittelen kan indikera noko anna, og denne gongen er studioet heilt essensielt i å få fram det nye i uttrykket til trioen. Ståle Storløkken har signert alle seks låtane, som alle har svært ulik karakter.
Det minimalistiske bass- og trommekompet og det gjennomsiktlege og rike klangbiletet som Storløkken manar fram i «Way of Return», representerer tydelegast den nye sida ved trioen. «Mystery Blend» er minimalisme på sitt ypparste og tek trioen til eit nytt nivå. Lytt til basspelet, spesielt innleiingsvis. Det er ein studie i få, men utsøkte detaljar. Ein finn også element av den same stramme regien i meir «typiske» Elephant9-låtar som «Actionpack1» og «Farmer’s Secret», men her er uttrykket meir som ein er van med frå den kanten.
Dynamikken og detaljane i klang og rytmikk er vesentlege kvalitetar som fangar interessa gong på gong, men det musikalske vulkanutbrotet som trioen kan vera på scenen, finn ein ikkje her. Det heile er gjennomkontrollert og klart definert. Elephant9 er framleis spanande på plate, men det er på scenen dei kan varta opp med «Greatest Show on Earth».
Lars Mossefinn
Lars Mossefinn er lærar ved Voss gymnas og fast jazzmeldar
i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Jazz/rock
Ele-phant9:
Greatest Show on Earth
Ståle Storløkken, tangentinstrument; Nikolai Hængsle, bass; Torstein Lofthus, trommer
RUNE GRAMMOFON RCD 2198
Dodovoodoo kom i 2008. Etterpå er det blitt fem plater – alle på same selskap, og alle har vore verde å venta på. Også Greatest Show on Earth er innspelt i studio, sjølv om tittelen kan indikera noko anna, og denne gongen er studioet heilt essensielt i å få fram det nye i uttrykket til trioen. Ståle Storløkken har signert alle seks låtane, som alle har svært ulik karakter.
Det minimalistiske bass- og trommekompet og det gjennomsiktlege og rike klangbiletet som Storløkken manar fram i «Way of Return», representerer tydelegast den nye sida ved trioen. «Mystery Blend» er minimalisme på sitt ypparste og tek trioen til eit nytt nivå. Lytt til basspelet, spesielt innleiingsvis. Det er ein studie i få, men utsøkte detaljar. Ein finn også element av den same stramme regien i meir «typiske» Elephant9-låtar som «Actionpack1» og «Farmer’s Secret», men her er uttrykket meir som ein er van med frå den kanten.
Dynamikken og detaljane i klang og rytmikk er vesentlege kvalitetar som fangar interessa gong på gong, men det musikalske vulkanutbrotet som trioen kan vera på scenen, finn ein ikkje her. Det heile er gjennomkontrollert og klart definert. Elephant9 er framleis spanande på plate, men det er på scenen dei kan varta opp med «Greatest Show on Earth».
Lars Mossefinn
Lars Mossefinn er lærar ved Voss gymnas og fast jazzmeldar
i Dag og Tid.
Fleire artiklar
Penélope Cruz i rolla som mor til Adriana eller Andrea, spelt av Luana Giuliani.
Foto: Wildside
Roma – ein lukka by
Filmmelding: Italiensk oppvekstdrama sveipt i 70-talet skildrar tronge kjønnsnormer og fridomstrong.
Studentar på Universitetsbiblioteket på Blindern i Oslo.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Ja til skule, nei til studentfabrikk
Diverre er samarbeidet mellom skulen og høgre utdanningsinstitusjonar ofte dårleg.
Ein soldat ber eit portrett av den drepne våpenbroren og aktivisten Pavel Petrisjenko i gravferdsseremonien hans i Kyiv 19. april. Petrisjenko døydde i kamp mot russiske okkupantar aust i Ukraina. Han er tidlegare omtalt i denne spalta fordi han arbeidde for å stogge pengespel som finansiering av det ukrainske forsvaret.
Foto: Valentyn Ogirenko / Reuters / NTB
Hagen til Kvilinskyj finst ikkje lenger
Alle historier, det gjeld òg dei som ser ut til å ha nådd slutten, har eit framhald.
Christine Hope, Thomas Bye og Gisle Børge Styve står på scenen i revyen om E16.
Foto: Andreas Roksvåg
Syltynt
E16 Dødsvegen er ei framsyning som har lite å melde – og som melder det i over halvannan time.
Eskil Skjeldal har skrive fleire bøker, både sakprosa og romanar.
Foto: Vegard Giskehaug
Der mørkeret bur
Eskil Skjeldal er ikkje redd for å gå dit det gjer mest vondt.