Poesi / CD

Karl
Seglem:

Oljelenkjer

Karl Seglem, oksofon, bukkehorn, tenorsaks, synth og vokal; Ketil Thorbjørnsen, gitar; Alf Magne Hillestad, trommer, perkusjon og programmering; Andreas Ulvo, tangentinstrument; Hallvard Gaardløs, bass; Erlend Viken, fele; Sigurd Hole, bass; Jonas Howden Sjøvaag, trommer, perkusjon; miksing og mastring; Kenneth Lien, langeleik og munnharpe; Kasper Dyve, gitar; Kåre Opheim, trommer; Torgeir Bolstad, bass; Ørnulf Dyve, synth; Inger Lise Belsvik, illustrasjonar.
Nye Nor NYENOR6105

Åtte komposisjonar og like mange dikt og illustrasjonar utgjer det Seglem og Belsvik har kalla ei poesiCDbok. Musikarane fordeler seg på fire konstellasjonar, eller band, om ein vil. Den dominerande bolken er suiten i fire delar som ber tittelen Oljelenkjer, men eigentleg framstår dette som eit samla opus.

Komposisjonane kan med interesse lyttast til som frittståande instrumentalar, men det er i samanheng med tekstane at musikken for alvor kjem til sin rett. Seglem er kjent for å vera sjenerøs med studioklangen og kan laga mektige lydbilete. Her er det klanglege eit berande element.

Tekstane er ikkje dommedagsprofetiar. Seglem viftar ikkje med moralske peikefingrar. Tvert om. Seglem har dette Rolf Jacobsenske tvisynet – teknologi er fascinerande og skremmande, men iført den musikalske hamen blir uttrykket ofte overveldande dystopisk. Berre i «Skir» tek Seglem oss inn i den groovande varmen.

Banda leverer heile vegen, men det må vera lov å dra fram det arbeidet Hillestad har lagt ned i produksjonen – treffsikkert!

Belsviks illustrasjonar er abstrakte kommentarar til Seglems musikk og poesi. Eg sit att med same kjensla eg fekk i selskap med dei mange banebrytande LP-omslaga som velsigna oss på 1970-talet.

Lars Mossefinn

Lars Mossefinn er lærar ved Voss gymnas og fast jazzmeldar i Dag og Tid.