Mest for blodfansen
Weather Report endevender repertoaret i eit opptak frå 1984.
Jazz/rock
Weather Report
Live in London
Wayne Shorter, saksofonar; Joe Zawinul, tangentinstrument; Victor Bailey, bass; Omar Hakim, trommer; Mino Cinélu og José Rossy, perkusjon. ANGEL AIR
Det er sparsamt med informasjon om Live in London, men etter det musikkbladet Prog har funne ut, er det eit radioopptak frå ein konsert Weather Report hadde i London i 1984. Med andre ord er dette opptaket gjort mellom studioplatene Domino Theory og Sportin’ Life. Låtane er tidlegare gjevne ut på både studioplater og liveplater. Plata er såleis ein fin dokumentasjon på korleis jazzband utviklar – og til tider – endevender repertoaret sitt.
Dette er kanskje også det einaste aspektet som gjer denne plata viktig. Det er for mange og lange stunder med soloar som er like mykje for auga som øyra til at dette går inn blant Weather Reports ti på topp. Du skal vera meir enn gjennomsnittleg interessert i bandet om denne plata skal vera eit must.
Høgdepunktet er ein røff og leiken instrumentalversjon av «Pocket Corner» der Bailey og Zawinul finn kvarandre. Den 14 minuttar lange Shorter-låten, som dei ikkje har teke seg umaken med å finna tittelen på, er åtte–ti minuttar for lang. Shorter har interessante ting å melda, men elles skjer det ikkje så mykje. Grooven som Hakim byggjer opp på «Where The Moon Goes», er det få som gjer han etter, men også her blir det for mykje langhalm. «Fast City» i eit frenetisk tempo er vel den andre låten som ikkje «tryglar» om redigering. Tvert om, den låten minner ein på kvifor dette bandet av mange er rekna som det beste uansett sjanger.
Lars Mossefinn
Lars Mossefinn er lærar ved Voss gymnas og fast jazzmeldar i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Jazz/rock
Weather Report
Live in London
Wayne Shorter, saksofonar; Joe Zawinul, tangentinstrument; Victor Bailey, bass; Omar Hakim, trommer; Mino Cinélu og José Rossy, perkusjon. ANGEL AIR
Det er sparsamt med informasjon om Live in London, men etter det musikkbladet Prog har funne ut, er det eit radioopptak frå ein konsert Weather Report hadde i London i 1984. Med andre ord er dette opptaket gjort mellom studioplatene Domino Theory og Sportin’ Life. Låtane er tidlegare gjevne ut på både studioplater og liveplater. Plata er såleis ein fin dokumentasjon på korleis jazzband utviklar – og til tider – endevender repertoaret sitt.
Dette er kanskje også det einaste aspektet som gjer denne plata viktig. Det er for mange og lange stunder med soloar som er like mykje for auga som øyra til at dette går inn blant Weather Reports ti på topp. Du skal vera meir enn gjennomsnittleg interessert i bandet om denne plata skal vera eit must.
Høgdepunktet er ein røff og leiken instrumentalversjon av «Pocket Corner» der Bailey og Zawinul finn kvarandre. Den 14 minuttar lange Shorter-låten, som dei ikkje har teke seg umaken med å finna tittelen på, er åtte–ti minuttar for lang. Shorter har interessante ting å melda, men elles skjer det ikkje så mykje. Grooven som Hakim byggjer opp på «Where The Moon Goes», er det få som gjer han etter, men også her blir det for mykje langhalm. «Fast City» i eit frenetisk tempo er vel den andre låten som ikkje «tryglar» om redigering. Tvert om, den låten minner ein på kvifor dette bandet av mange er rekna som det beste uansett sjanger.
Lars Mossefinn
Lars Mossefinn er lærar ved Voss gymnas og fast jazzmeldar i Dag og Tid.
Fleire artiklar
Kjersti Halvorsen er psykolog og forfattar.
Foto: Lina Hindrum
Fadesar og fasadar
Roboten blir til mens vi ror.
Det er naturleg å rykkja til når ein skjønar at laget ein spelar eller heiar på, rykkjer ned (jf. opprykk, nedrykk), skriv Kristin Fridtun. Her tek Ranheims Mads Reginiussen til tårene etter nedrykk i eliteseriekampen i fotball mellom Rosenborg og Ranheim på Lerkendal Stadion (3-2).
Foto: Ole Martin Wold / NTB
I rykk og napp
Det er naturleg å rykkja til når ein skjønar at laget ein spelar eller heiar på, rykkjer ned.
Penélope Cruz i rolla som mor til Adriana eller Andrea, spelt av Luana Giuliani.
Foto: Wildside
Roma – ein lukka by
Filmmelding: Italiensk oppvekstdrama sveipt i 70-talet skildrar tronge kjønnsnormer og fridomstrong.
Studentar på Universitetsbiblioteket på Blindern i Oslo.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Ja til skule, nei til studentfabrikk
Diverre er samarbeidet mellom skulen og høgre utdanningsinstitusjonar ofte dårleg.
Ragnar Bjerkreim har teke utgangspunkt i Josef-forteljinga i 1. Mosebok. Prosjektet tek for seg flukt, emigrasjon og folkevandring til ulike tider og på ulike kontinent.
Foto: Gry Monica Hellevik
Gjennom byar, under bru
Ragnar Bjerkreims Stjernesti famnar breitt, med mange røyster og opne landskap.