Maskinpoesi
Nedstemte lydkollasjar fylte av ymse stemmer.
Elektronika
Joni Void:
Mise en Abyme
Constellation Records
«To fall in the void as I fell: none of you knows what that means.» Slik startar Ivo Calvinos The Form of Space, ei beskriving av ei retningslaus ikkje-reise gjennom det totalt referanselause tomrommet, og det er det svimlande gapet som står på dagsordenen her òg: Den Montreal-baserte fransk-britiske artisten Jean Cousin var tidlegare kjend under artistnamnet johnny_ripper, men skifta til det meir kjønnsnøytrale og mindre seriemordaraktige Joni Void i høve albumet Selfless frå 2017. No er oppfølgjaren ute, og det er ein voiden affære.
Voident, eit nyord lansert av norrønfilolog Eirik Storesund, vert brukt til å skildre opplevinga av biletteknikken Mise en Abyme – det å plassere eitt eller fleire bilete av det store biletet inn i sjølve biletet på sjølvrefererande, gjerne svimlande vis, slik som på dei gamle Salte Bjørner-dropseskene eller omslaget på denne plata. Her ser vi hovudet til artisten representert inni hovudet til artisten og så vidare.
Medan Mise en Abyme i stor grad nettopp er ein ekskursjon inn i Joni Voids indre, er det òg plass til andre stemmer i desse svært habilt samansette lydkollasjane. (Mykje av det vi høyrer her, er saksa frå filmar, telefonsvararmeldingar og andre eksterne kjelder.) Ved sida av ei rekke framifrå kvinnelege gjestevokalistar har han med seg ein poesilesande stemmerobot som på maskinelt, umusikalsk vis framfører eit dikt der konklusjonen er at Jean alltid har vore og alltid kjem til å vere depresjonen sin. Det er svært sørgjeleg og hysterisk morosamt, og det er lite anna å gjere enn å stire inn i det gapande tomrommet og gapskratte.
Rasmus Hungnes
Rasmus Hungnes er musikar og fast musikkmeldar i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Elektronika
Joni Void:
Mise en Abyme
Constellation Records
«To fall in the void as I fell: none of you knows what that means.» Slik startar Ivo Calvinos The Form of Space, ei beskriving av ei retningslaus ikkje-reise gjennom det totalt referanselause tomrommet, og det er det svimlande gapet som står på dagsordenen her òg: Den Montreal-baserte fransk-britiske artisten Jean Cousin var tidlegare kjend under artistnamnet johnny_ripper, men skifta til det meir kjønnsnøytrale og mindre seriemordaraktige Joni Void i høve albumet Selfless frå 2017. No er oppfølgjaren ute, og det er ein voiden affære.
Voident, eit nyord lansert av norrønfilolog Eirik Storesund, vert brukt til å skildre opplevinga av biletteknikken Mise en Abyme – det å plassere eitt eller fleire bilete av det store biletet inn i sjølve biletet på sjølvrefererande, gjerne svimlande vis, slik som på dei gamle Salte Bjørner-dropseskene eller omslaget på denne plata. Her ser vi hovudet til artisten representert inni hovudet til artisten og så vidare.
Medan Mise en Abyme i stor grad nettopp er ein ekskursjon inn i Joni Voids indre, er det òg plass til andre stemmer i desse svært habilt samansette lydkollasjane. (Mykje av det vi høyrer her, er saksa frå filmar, telefonsvararmeldingar og andre eksterne kjelder.) Ved sida av ei rekke framifrå kvinnelege gjestevokalistar har han med seg ein poesilesande stemmerobot som på maskinelt, umusikalsk vis framfører eit dikt der konklusjonen er at Jean alltid har vore og alltid kjem til å vere depresjonen sin. Det er svært sørgjeleg og hysterisk morosamt, og det er lite anna å gjere enn å stire inn i det gapande tomrommet og gapskratte.
Rasmus Hungnes
Rasmus Hungnes er musikar og fast musikkmeldar i Dag og Tid.
Fleire artiklar
Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.
Foto: Another World Entertainment
Skrekkeleg skuffande
Likte du Nattevakten, kjem du ikkje til å elska Nattevakten: Demoner går i arv, dersom det var det du håpte på.
Som låtskrivar er Jessica Pratt meir oppteken av stemningar enn forteljingar, meiner Øyvind Vågnes.
Foto: Samuel Hess
Mindre er meir
Den nye plata til Jessica Pratt, Here in the Pitch, er hennar beste så langt.
Blaz (Aristote Luyindula) (t.v.) har ikkje stor tiltru til systemet, men aktivisten Haby (Anta Diaw) kjempar for å forbetre tilhøva i den falleferdige bustadblokka deira.
Foto: Laurent le Crabe
Oppussinga
Ladj Ly lenar seg mot melodrama etter ein rå debut.
Eirik Holmøyvik har trekt seg trekt seg som forskingsleiar ved Det juridiske fakultet i Bergen.
Foto: Kim E. Andreassen / UiB
Israel-boikott splittar akademia
Jussprofessor Eirik Holmøyvik prøvde å få omgjort vedtaket om Israel-boikott ved Det juridiske fakultetet i Bergen, men vart røysta ned. No har han trekt seg som forskingsleiar ved fakultetet.
Lite mat: Det er ikkje mykje mat å spore i 17. mai-biletarkivet til NTB, men Andrea (2) har iallfall fått is. Hurra!
Foto: Per Løchen /NTB
Mat på nasjonaldagen
Kva bør vi ete i dag om vi lèt årstida styre menyen?