Kvilepuls i Windsor
The Choir of St George’s Chapel syng julemusikk med erkeengelsk eleganse.
St. George’s Chapel (t.v.) i Windsor Castle måla av Joseph Nash kring 1846.
CD
William Byrd, mfl.:
Christmas at St. George’s Windsor
The Choir of St George’s Chapel; Luke Bond, orgel; dir.: James Vivian. Hyperion 2019
The Choir of St George’s Chapels jule-CD er tredelt, med adventsmusikk, musikk for sjølve julefeiringa og stykke skrivne til epifaniafesten, den me kallar trettande dag jul. Albumet er skifterikt, med både ny og gamal musikk. Men sentralt i kvar av dei tre bolkane står høvesvis eitt korverk av William Byrd (kring 1540–1623), Englands største kyrkjekomponist i den elisabethanske tida.
Sjølv om han arbeidde ved eit protestantisk hoff, var Byrd sjølv katolikk – det var vel den sams høgkyrkjelege tonen i både katolsk og anglikansk musikk som gjorde dette mogleg. Og solid høgkyrkjeleg og tradisjonsbunde er òg inntrykket ein får av koret på CD-en, som held til i St George’s Chapel i Windsor Castle.
Aldri hektisk
Georgskapellets kor går attende til 1349. Det har berre mannlege medlemer og læt erkeengelsk. Klangen er vedunderleg balansert, heilt utan vibrato i toppstemmene og med ein lette og eit friksjonslaust driv som skil seg frå tilsvarande kontinentale kor. (Thomaskoret i Leipzig, til dømes, er meir «topptungt», med ein kraftigare sopranseksjon.)
Kvalitetane kjem til uttrykk i det andre sporet på plata, i Byrds «Virgilate», som dei syng i temmeleg høgt tempo, men utan at det kling hektisk. Dette har å gjere med måten dei held fast på den rolege grunnpulsen på; med kring eitt slag i sekundet ligg han den menneskelege kvilepulsen nær. Dei raske, ornamentale tonerekkjene Byrd prydar melodiane sine med, blir sungne så friksjonsfritt at det aldri skakar grunnpulsen.
Elisabeths spionar
«Virgilate» er henta frå motettsamlinga Cantiones Sacrae (1589), der Byrd toneset eit åtvarande parti frå Markusevangeliets trettande kapittel: «Så vak då! For de veit ikkje kva tid husherren kjem, anten det er om kvelden, midt på natta, når hanen gjel, eller når dagen renn. Lat han ikkje finna dykk sovande når han brått kjem.» Teksten gav Byrd høve til å demonstrera heile uttrykksregisteret sitt. For sjølv om grunnsubstansen i musikken er halden i «abstrakt» polyfon renessansestil, blandar han inn effektar frå den verdslege kormusikken me kallar madrigalar, der tonane uttrykkjer handlinga i teksten. Me merkar dette i det hastig stigande motivet der hanen gjel, eller der det er tale om svevnen, og musikken for ei kort stund døyr ut med lange, svake tonar.
Den godt skrivne omslagsteksten gjer oss merksame på slik ting og kveiker fantasien: Valde Byrd bibeltekstar som dette for å uttrykkja uvissa forfylgde katolikkar opplevde under dronning Elisabeth 1s protestantiske regime, nervøse som dei var for angivarar og spionar?
Sjur Haga Bringeland
Sjur Haga Bringeland er musikar, musikkvitar og fast musikkmeldar i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
CD
William Byrd, mfl.:
Christmas at St. George’s Windsor
The Choir of St George’s Chapel; Luke Bond, orgel; dir.: James Vivian. Hyperion 2019
The Choir of St George’s Chapels jule-CD er tredelt, med adventsmusikk, musikk for sjølve julefeiringa og stykke skrivne til epifaniafesten, den me kallar trettande dag jul. Albumet er skifterikt, med både ny og gamal musikk. Men sentralt i kvar av dei tre bolkane står høvesvis eitt korverk av William Byrd (kring 1540–1623), Englands største kyrkjekomponist i den elisabethanske tida.
Sjølv om han arbeidde ved eit protestantisk hoff, var Byrd sjølv katolikk – det var vel den sams høgkyrkjelege tonen i både katolsk og anglikansk musikk som gjorde dette mogleg. Og solid høgkyrkjeleg og tradisjonsbunde er òg inntrykket ein får av koret på CD-en, som held til i St George’s Chapel i Windsor Castle.
Aldri hektisk
Georgskapellets kor går attende til 1349. Det har berre mannlege medlemer og læt erkeengelsk. Klangen er vedunderleg balansert, heilt utan vibrato i toppstemmene og med ein lette og eit friksjonslaust driv som skil seg frå tilsvarande kontinentale kor. (Thomaskoret i Leipzig, til dømes, er meir «topptungt», med ein kraftigare sopranseksjon.)
Kvalitetane kjem til uttrykk i det andre sporet på plata, i Byrds «Virgilate», som dei syng i temmeleg høgt tempo, men utan at det kling hektisk. Dette har å gjere med måten dei held fast på den rolege grunnpulsen på; med kring eitt slag i sekundet ligg han den menneskelege kvilepulsen nær. Dei raske, ornamentale tonerekkjene Byrd prydar melodiane sine med, blir sungne så friksjonsfritt at det aldri skakar grunnpulsen.
Elisabeths spionar
«Virgilate» er henta frå motettsamlinga Cantiones Sacrae (1589), der Byrd toneset eit åtvarande parti frå Markusevangeliets trettande kapittel: «Så vak då! For de veit ikkje kva tid husherren kjem, anten det er om kvelden, midt på natta, når hanen gjel, eller når dagen renn. Lat han ikkje finna dykk sovande når han brått kjem.» Teksten gav Byrd høve til å demonstrera heile uttrykksregisteret sitt. For sjølv om grunnsubstansen i musikken er halden i «abstrakt» polyfon renessansestil, blandar han inn effektar frå den verdslege kormusikken me kallar madrigalar, der tonane uttrykkjer handlinga i teksten. Me merkar dette i det hastig stigande motivet der hanen gjel, eller der det er tale om svevnen, og musikken for ei kort stund døyr ut med lange, svake tonar.
Den godt skrivne omslagsteksten gjer oss merksame på slik ting og kveiker fantasien: Valde Byrd bibeltekstar som dette for å uttrykkja uvissa forfylgde katolikkar opplevde under dronning Elisabeth 1s protestantiske regime, nervøse som dei var for angivarar og spionar?
Sjur Haga Bringeland
Sjur Haga Bringeland er musikar, musikkvitar og fast musikkmeldar i Dag og Tid.
Fleire artiklar
Foto: Terje Pedersen / NTB
Tendensiøs statistikk om senfølger
Myndighetene må anerkjenne at senfølger eksisterer og utgjør et samfunnsproblem.
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap)
Foto: Javad Parsa / NTB
Bedre forhold for villreinen
Villreinen som lever i fjellområdene i Sør-Norge, sliter. Skal vi lykkes med å snu utviklingen, må vi finne løsninger sammen.
Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».
Foto: Ida Lødemel Tvedt
Krossveg i den georgiske draumen
TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.
Oppsettingar og konsertar er ein viktig og synleg del av skolegangen på musikklinjene. Her frå Hakkebakkeskogen ved Stord vidaregåande skule.
Foto: Stord vgs
Kampen om kunstfaga
Om kunstfaglege linjer ved vidaregåande skolar har livets rett, er ein årleg debatt når elevplassar og kroner skal fordelast.
Lars Elling har skrive eit portrett av venen Stian Carstensen.
Foto: Trond A. Isaksen
Singel og sanatorium
Lars Elling skriv sprudlande, intelligent overskotsprosa
frå sinnets undergrunn.