Ambient/elektronisk

Kaitlyn Aurelia Smith:

The Mosaic
of Transformation

Ghostly International

Kanskje velgjerande er ordet, tenkte eg nyleg, då eg nok ein gong lytta til «Remembering», andresporet på Kaitlyn Aurelia Smiths nye album, The Mosaic of Transformation.

Bak den suggestive låttittelen skjuler det seg eit stykke musikk som tindrar av undring, som opnar seg mot verda i ein omfamnande gest. Lat att auga, og tometersavstanden mellom kroppane våre opphøyrer, for ei stakka stund, i høyretelefonane, i alle fall.

Den globale unntakstilstanden har ført med seg så mangt, også av ulike kulturelle behov som har gjort seg gjeldande på grunn av ein omfattande isolasjon som for somme har vore ei påkjenning. Skal ein kaste seg over TV-serien ein aldri har hatt nok tid til å sjå? Er det no ein finn fram kokken i seg?

I straumen av kulturelle tips finn vi også dei som er eigna til å late oss finne ro. Sommaren 2019 publiserte Los Angeles Times ei liste med tips under tittelen «The best music to help you fall asleep». Då saka vart nypublisert for litt sidan, var tittelen utvida med påhenget «and combat coronavirus anxiety».

Ikkje uventa løfta fleire av dei utbrende Los Angeles-journalistane fram ulike former for meditativ musikk, i det uklare landskapet mellom ambient og new age, for kven treng ikkje av og til å sone ut i eit lydlandskap som kjennest mildt og uavgrensa?

Los Angeles er Smiths heimby, og The Mosaic of Transformation kunne fort ha funne ein plass i artikkelen. Gjennom fleire plater har artisten, som vaks opp med heimeskule i den nordvestre delen av USA, studerte musikk i Boston og fann vegen til den vedunderlege verda av analoge synthar og (kanskje uunngåeleg) California, laga ein undrande avkoplingsmusikk for sjel og kropp, med aukande merksemd, særleg rundt EARS (2016) og The Kid (2017).

Då The Guardian bad Smith dele nokre lyttetips for alle verdas innesitjarar for nokre veker sidan, nytta ho høvet til å fortelje om øvingar der ho står på hendene, mellom anna for å takle ulike helseproblem ho har slitt med dei siste åra. For Smith er musikken ei kjelde ein kan nytte seg av for å auke mentalt og kroppsleg velvære, ja, rett og slett for å kjenne seg meir på plass i seg sjølv og i verda. Det meste av det ho driv med, reflekterer denne holistiske haldninga til tilværet, inkludert eit bokprosjekt ho arbeider med, om «somatisk lytting», som inneber ei erkjenning av korleis lydfrekvensar kan kjennest i beinstrukturen og i det muskulære systemet i menneskekroppen. Desse interessene har gjennomsyra fleire verk, ikkje minst dei ti nummererte spora på Tides: Music for Meditation and Yoga (2014).

Musikken på The Mosaic of Transformation er endå ein manifestasjon av ei slik orientering, reflektert i spor som «Understanding Body Messages», «The Spine is Quiet in The Center», fantastiske «Carrying Gravity» og det boblande, vitale ti minutt lange avsluttande sporet «Expanding Electricity», ein komposisjon som kveilar seg i stadig nye retningar i si hyllest til elektrisiteten (!). Ein musikk for tida vi er inne i, kan vere så mangt, alt ettersom, men Smiths endringsmosaikk skulle passe godt for fleire enn meg.

Øyvind Vågnes

Øyvind Vågnes er forfattar og fast musikkskribent i Dag og Tid.