JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Musikk

Kraftkoralar

Lina Johnson og Arnfinn Tobiassen syner oss den mangslungne kyrkjemusikaren Johan Kvandal.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Johan Kvandal (1919–1999) var ein av dei viktigaste norske komponistane på 1900-talet.

Johan Kvandal (1919–1999) var ein av dei viktigaste norske komponistane på 1900-talet.

Foto: Ukjend

Johan Kvandal (1919–1999) var ein av dei viktigaste norske komponistane på 1900-talet.

Johan Kvandal (1919–1999) var ein av dei viktigaste norske komponistane på 1900-talet.

Foto: Ukjend

2776
20201030
2776
20201030

Lytt til artikkelen:

CD

Johan Kvandal:

A Quiet Beauty. Works by Kvandal

Lina Johnson, sopran; Arnfinn Tobiassen, orgel. LAWO 2020

J.S. Bachs store orgelverk sviv alltid i brakgrunnen for ein orgelkomponist. Dette er tydeleg i kraftsalven av eit koralforspel som Johan Kvandal komponerte til salmen «Ljoset yver landet dagna» i 1956. Salmen, som Bernt Støylen attdikta i 1926, byggjer på den latinske sekvensen (lovsongen) Lux illuxit laetabunda, som truleg blei skriven av erkebiskop Eirik Ivarsson kring 1200. Både ord og tonar kan førast attende til olsokfeiringa i Nidaros i mellomalderen.

Kvandal handsamar her salmemelodien på interessant vis. Me lyt venta litt før den sigerssikre mellomaldermelodien kjem i si fulle, arkaisk-strenge form i orgelpedalstemma. Han blir nemleg førebudd og seinare kommentert av dei kvervlande melodiske figurane i manualstemmene (tangentane). Komponisten greier slik å fanga både mellomalderens eige uttrykk og den moderne førestillinga vår av stordomstida i mellomalderen. Det heile blir samla i den kompliserte polyfone forma Bach skapte kompositorisk gullstandard for på 1700-talet.

God teknikk

Dette koralforspelet er det instrumentale høgdepunktet på Kvandal-albumet som sopranen Lina Johnson og organisten Arnfinn Tobiassen har spelt inn i Vår Frelsers kirke i Haugesund. Tobiassen, som er kantor i Olavskyrkja på Avaldsnes på Karmøy, held høgt teknisk nivå. Ingen ting tykkjest tilfeldig, korkje når det gjeld artikulasjon eller frasering. Han tek omsyn til akustikken i kyrkja, for det er akkurat nok «luft» mellom akkordskifta til at tonane strøymer fritt, utan å gli for mykje over i kvarandre.

Fokemusikalsk

Johan Kvandal var son av David Monrad Johansen (1888–1974), ein av mellom- og etterkrigstidas viktigaste norske komponistar. Han blei fødd inn i ein nasjonal musikktradisjon, der folkemusikk og norskdom stod sterkt, men var (til liks med faren) innom mange ulike straumdrag i kunstmusikken i løpet av komponistkarrieren. Den folkemusikalske arven kjem tydlegare fram i orkester- og kammermusikken enn i orgelmusikken, men på plata får me i alle høve den fine Partita over folketonen «Hvor er det godt å lande» (1971), med melodi frå Heddal.

Når det gjeld vokalmusikken, er den avvekslingsrike Benedicam Dominum (1957) stilistisk mest interessant: På underleg (men vellukka) vis blir norske harmoniske vendingar her blanda med noko som i form minner om elegant italiensk barokkmusikk. Sopranen Lina Johnson syner kor fleksibel ho er som songar, med tydeleg tekstuttale og vakker, klår klang i heile registeret.

Sjur Haga Bringeland

Sjur Haga Bringeland er musikar, musikkvitar og fast musikkmeldar i Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Lytt til artikkelen:

CD

Johan Kvandal:

A Quiet Beauty. Works by Kvandal

Lina Johnson, sopran; Arnfinn Tobiassen, orgel. LAWO 2020

J.S. Bachs store orgelverk sviv alltid i brakgrunnen for ein orgelkomponist. Dette er tydeleg i kraftsalven av eit koralforspel som Johan Kvandal komponerte til salmen «Ljoset yver landet dagna» i 1956. Salmen, som Bernt Støylen attdikta i 1926, byggjer på den latinske sekvensen (lovsongen) Lux illuxit laetabunda, som truleg blei skriven av erkebiskop Eirik Ivarsson kring 1200. Både ord og tonar kan førast attende til olsokfeiringa i Nidaros i mellomalderen.

Kvandal handsamar her salmemelodien på interessant vis. Me lyt venta litt før den sigerssikre mellomaldermelodien kjem i si fulle, arkaisk-strenge form i orgelpedalstemma. Han blir nemleg førebudd og seinare kommentert av dei kvervlande melodiske figurane i manualstemmene (tangentane). Komponisten greier slik å fanga både mellomalderens eige uttrykk og den moderne førestillinga vår av stordomstida i mellomalderen. Det heile blir samla i den kompliserte polyfone forma Bach skapte kompositorisk gullstandard for på 1700-talet.

God teknikk

Dette koralforspelet er det instrumentale høgdepunktet på Kvandal-albumet som sopranen Lina Johnson og organisten Arnfinn Tobiassen har spelt inn i Vår Frelsers kirke i Haugesund. Tobiassen, som er kantor i Olavskyrkja på Avaldsnes på Karmøy, held høgt teknisk nivå. Ingen ting tykkjest tilfeldig, korkje når det gjeld artikulasjon eller frasering. Han tek omsyn til akustikken i kyrkja, for det er akkurat nok «luft» mellom akkordskifta til at tonane strøymer fritt, utan å gli for mykje over i kvarandre.

Fokemusikalsk

Johan Kvandal var son av David Monrad Johansen (1888–1974), ein av mellom- og etterkrigstidas viktigaste norske komponistar. Han blei fødd inn i ein nasjonal musikktradisjon, der folkemusikk og norskdom stod sterkt, men var (til liks med faren) innom mange ulike straumdrag i kunstmusikken i løpet av komponistkarrieren. Den folkemusikalske arven kjem tydlegare fram i orkester- og kammermusikken enn i orgelmusikken, men på plata får me i alle høve den fine Partita over folketonen «Hvor er det godt å lande» (1971), med melodi frå Heddal.

Når det gjeld vokalmusikken, er den avvekslingsrike Benedicam Dominum (1957) stilistisk mest interessant: På underleg (men vellukka) vis blir norske harmoniske vendingar her blanda med noko som i form minner om elegant italiensk barokkmusikk. Sopranen Lina Johnson syner kor fleksibel ho er som songar, med tydeleg tekstuttale og vakker, klår klang i heile registeret.

Sjur Haga Bringeland

Sjur Haga Bringeland er musikar, musikkvitar og fast musikkmeldar i Dag og Tid.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Beth Gibbons har henta mykje frå eige liv i arbeidet med det nye albumet.

Beth Gibbons har henta mykje frå eige liv i arbeidet med det nye albumet.

Foto: Netti Habel

MusikkMeldingar

Det som finst, her og no

Beth Gibbons gir ut si første soloplate med eigenkomponerte songar.

Øyvind Vågnes
Beth Gibbons har henta mykje frå eige liv i arbeidet med det nye albumet.

Beth Gibbons har henta mykje frå eige liv i arbeidet med det nye albumet.

Foto: Netti Habel

MusikkMeldingar

Det som finst, her og no

Beth Gibbons gir ut si første soloplate med eigenkomponerte songar.

Øyvind Vågnes

Foto: Vibeke Ekeland Grønn

Frå sjakkverdaKunnskap
Atle Grønn

«For nokre månader sidan fekk eg eit anonymt tips i posthylla på jobben»

Skodespelarane Joseph Engel (Bastien) og Sara Montpetit (Chloé) i regidebuten til Charlotte Le Bon.

Skodespelarane Joseph Engel (Bastien) og Sara Montpetit (Chloé) i regidebuten til Charlotte Le Bon.

Foto: Cinemateket

FilmMeldingar
Håkon Tveit

Søte sommarskrømt

Falcon Lake er ein ven og var knalldebut frå Quebec.

Palestinarar på veg ut av Rafah måndag, etter at Israel varsla nye åtak i byen lengst sørvest i Gaza.

Palestinarar på veg ut av Rafah måndag, etter at Israel varsla nye åtak i byen lengst sørvest i Gaza.

Foto: Ramadan Abed / Reuters / NTB

Samfunn
Per Anders Todal

Den raude streken i Rafah

Kanskje skal sluttspelet i Gaza-krigen stå i Rafah. Det blir neppe kort.

Med den lange stjerten har erla umiskjenneleg kroppsform og ein særeigen måte å gå på.

Med den lange stjerten har erla umiskjenneleg kroppsform og ein særeigen måte å gå på.

Foto: Naïd Mubalegh

DyrFeature

Linerla – løyndomsfull kjenning

Om våren og sommaren vert linerla sett mange plassar, gjerne i nærleiken av menneske, frå byar til stølar, og ho kan finne på å byggje reir i eit svimlande utal habitat.

Naïd Mubalegh
Med den lange stjerten har erla umiskjenneleg kroppsform og ein særeigen måte å gå på.

Med den lange stjerten har erla umiskjenneleg kroppsform og ein særeigen måte å gå på.

Foto: Naïd Mubalegh

DyrFeature

Linerla – løyndomsfull kjenning

Om våren og sommaren vert linerla sett mange plassar, gjerne i nærleiken av menneske, frå byar til stølar, og ho kan finne på å byggje reir i eit svimlande utal habitat.

Naïd Mubalegh

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis