Kraftkoralar
Lina Johnson og Arnfinn Tobiassen syner oss den mangslungne kyrkjemusikaren Johan Kvandal.
Johan Kvandal (1919–1999) var ein av dei viktigaste norske komponistane på 1900-talet.
Foto: Ukjend
Lytt til artikkelen:
CD
Johan Kvandal:
A Quiet Beauty. Works by Kvandal
Lina Johnson, sopran; Arnfinn Tobiassen, orgel. LAWO 2020
J.S. Bachs store orgelverk sviv alltid i brakgrunnen for ein orgelkomponist. Dette er tydeleg i kraftsalven av eit koralforspel som Johan Kvandal komponerte til salmen «Ljoset yver landet dagna» i 1956. Salmen, som Bernt Støylen attdikta i 1926, byggjer på den latinske sekvensen (lovsongen) Lux illuxit laetabunda, som truleg blei skriven av erkebiskop Eirik Ivarsson kring 1200. Både ord og tonar kan førast attende til olsokfeiringa i Nidaros i mellomalderen.
Kvandal handsamar her salmemelodien på interessant vis. Me lyt venta litt før den sigerssikre mellomaldermelodien kjem i si fulle, arkaisk-strenge form i orgelpedalstemma. Han blir nemleg førebudd og seinare kommentert av dei kvervlande melodiske figurane i manualstemmene (tangentane). Komponisten greier slik å fanga både mellomalderens eige uttrykk og den moderne førestillinga vår av stordomstida i mellomalderen. Det heile blir samla i den kompliserte polyfone forma Bach skapte kompositorisk gullstandard for på 1700-talet.
God teknikk
Dette koralforspelet er det instrumentale høgdepunktet på Kvandal-albumet som sopranen Lina Johnson og organisten Arnfinn Tobiassen har spelt inn i Vår Frelsers kirke i Haugesund. Tobiassen, som er kantor i Olavskyrkja på Avaldsnes på Karmøy, held høgt teknisk nivå. Ingen ting tykkjest tilfeldig, korkje når det gjeld artikulasjon eller frasering. Han tek omsyn til akustikken i kyrkja, for det er akkurat nok «luft» mellom akkordskifta til at tonane strøymer fritt, utan å gli for mykje over i kvarandre.
Fokemusikalsk
Johan Kvandal var son av David Monrad Johansen (1888–1974), ein av mellom- og etterkrigstidas viktigaste norske komponistar. Han blei fødd inn i ein nasjonal musikktradisjon, der folkemusikk og norskdom stod sterkt, men var (til liks med faren) innom mange ulike straumdrag i kunstmusikken i løpet av komponistkarrieren. Den folkemusikalske arven kjem tydlegare fram i orkester- og kammermusikken enn i orgelmusikken, men på plata får me i alle høve den fine Partita over folketonen «Hvor er det godt å lande» (1971), med melodi frå Heddal.
Når det gjeld vokalmusikken, er den avvekslingsrike Benedicam Dominum (1957) stilistisk mest interessant: På underleg (men vellukka) vis blir norske harmoniske vendingar her blanda med noko som i form minner om elegant italiensk barokkmusikk. Sopranen Lina Johnson syner kor fleksibel ho er som songar, med tydeleg tekstuttale og vakker, klår klang i heile registeret.
Sjur Haga Bringeland
Sjur Haga Bringeland er musikar, musikkvitar og fast musikkmeldar i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Lytt til artikkelen:
CD
Johan Kvandal:
A Quiet Beauty. Works by Kvandal
Lina Johnson, sopran; Arnfinn Tobiassen, orgel. LAWO 2020
J.S. Bachs store orgelverk sviv alltid i brakgrunnen for ein orgelkomponist. Dette er tydeleg i kraftsalven av eit koralforspel som Johan Kvandal komponerte til salmen «Ljoset yver landet dagna» i 1956. Salmen, som Bernt Støylen attdikta i 1926, byggjer på den latinske sekvensen (lovsongen) Lux illuxit laetabunda, som truleg blei skriven av erkebiskop Eirik Ivarsson kring 1200. Både ord og tonar kan førast attende til olsokfeiringa i Nidaros i mellomalderen.
Kvandal handsamar her salmemelodien på interessant vis. Me lyt venta litt før den sigerssikre mellomaldermelodien kjem i si fulle, arkaisk-strenge form i orgelpedalstemma. Han blir nemleg førebudd og seinare kommentert av dei kvervlande melodiske figurane i manualstemmene (tangentane). Komponisten greier slik å fanga både mellomalderens eige uttrykk og den moderne førestillinga vår av stordomstida i mellomalderen. Det heile blir samla i den kompliserte polyfone forma Bach skapte kompositorisk gullstandard for på 1700-talet.
God teknikk
Dette koralforspelet er det instrumentale høgdepunktet på Kvandal-albumet som sopranen Lina Johnson og organisten Arnfinn Tobiassen har spelt inn i Vår Frelsers kirke i Haugesund. Tobiassen, som er kantor i Olavskyrkja på Avaldsnes på Karmøy, held høgt teknisk nivå. Ingen ting tykkjest tilfeldig, korkje når det gjeld artikulasjon eller frasering. Han tek omsyn til akustikken i kyrkja, for det er akkurat nok «luft» mellom akkordskifta til at tonane strøymer fritt, utan å gli for mykje over i kvarandre.
Fokemusikalsk
Johan Kvandal var son av David Monrad Johansen (1888–1974), ein av mellom- og etterkrigstidas viktigaste norske komponistar. Han blei fødd inn i ein nasjonal musikktradisjon, der folkemusikk og norskdom stod sterkt, men var (til liks med faren) innom mange ulike straumdrag i kunstmusikken i løpet av komponistkarrieren. Den folkemusikalske arven kjem tydlegare fram i orkester- og kammermusikken enn i orgelmusikken, men på plata får me i alle høve den fine Partita over folketonen «Hvor er det godt å lande» (1971), med melodi frå Heddal.
Når det gjeld vokalmusikken, er den avvekslingsrike Benedicam Dominum (1957) stilistisk mest interessant: På underleg (men vellukka) vis blir norske harmoniske vendingar her blanda med noko som i form minner om elegant italiensk barokkmusikk. Sopranen Lina Johnson syner kor fleksibel ho er som songar, med tydeleg tekstuttale og vakker, klår klang i heile registeret.
Sjur Haga Bringeland
Sjur Haga Bringeland er musikar, musikkvitar og fast musikkmeldar i Dag og Tid.
Fleire artiklar
Foto: Vibeke Ekeland Grønn
«For nokre månader sidan fekk eg eit anonymt tips i posthylla på jobben»
Skodespelarane Joseph Engel (Bastien) og Sara Montpetit (Chloé) i regidebuten til Charlotte Le Bon.
Foto: Cinemateket
Søte sommarskrømt
Falcon Lake er ein ven og var knalldebut frå Quebec.
Palestinarar på veg ut av Rafah måndag, etter at Israel varsla nye åtak i byen lengst sørvest i Gaza.
Foto: Ramadan Abed / Reuters / NTB
Den raude streken i Rafah
Kanskje skal sluttspelet i Gaza-krigen stå i Rafah. Det blir neppe kort.
Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».
Foto: Ida Lødemel Tvedt
Krossveg i den georgiske draumen
TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.
Utvalsleiar Line Eldring leverer NOU-rapporten om EØS-avtalen til utanriksminister Espen Barth Eide (Ap).
Foto: Terje Pedersen / NTB