JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Musikk

Kraft og raffinement

Domorganisten ved Stefansdomen i Wien presenterer sitt nye gigantorgel.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
I Stefansdomen i Wien er eit av vår tids største orgelprosjekt fullført.

I Stefansdomen i Wien er eit av vår tids største orgelprosjekt fullført.

Foto: Sjur Haga Bringeland

I Stefansdomen i Wien er eit av vår tids største orgelprosjekt fullført.

I Stefansdomen i Wien er eit av vår tids største orgelprosjekt fullført.

Foto: Sjur Haga Bringeland

2558
20201127
2558
20201127

Lytt til artikkelen:

CD

J.S. Bach, Elgar, Karg-Elert, Lefébure-Wély, Williams:

The New Organ

Konstantin Reymaier, orgel. Deutsche Grammophon 2020

Domorganist og prest ved Wiens domkyrkje St. Stephan, Konstantin Reymaier, legg ikkje skjul på kor vanskeleg akustikken i kyrkja er: Porøse sandsteinflater og rikt skulpturerte søyler «svelger» unna lyden, og fyllest ho med folk, blir etterklangen meir som i ei stove enn i ein katedral. I tillegg skuggar skogen av pilarar og bogar for lyden – ei orgelpipe som mest blæs deg over ende på orgelgalleriet bak i kyrkja, kling mjukt og fint lenger framme mot koret.

Eitt av dei største europeiske orgelprosjekta i vår tid var endeleg over i oktober, då det nye gigantorgelet i Wien blei vigsla. Resultatet er eit uvanleg allsidig instrument som skal duga innan dei fleste musikkstilar. Nettopp dette er det Reymaier freistar å syna med CD-en sin: at eit slikt orgel fungerer til alt frå kantatesatsar av Johann Sebastian Bach (1685–1750) til – hald deg fast – John Williams’ (fødd 1932) Star Wars-filmmusikk.

Vakker tyngd

Albumet opnar tradisjonelt med Bachs mest kjende orgelverk, Toccata og fuge i d-moll, BWV 565. Trillene og dei raske tonerekkjene i byrjinga av toccataen skjer som knivar gjennom kyrkjerommet, og timinga av pausane mellom dei melodiske motiva sit perfekt i høve til etterklangen i rommet. Det er ei vakker tyngd over fugen. Sjølv om dei jamne sekstendelsnotane i fugetemaet går som ein eviggangsmaskin, tøyer og bøyer Reymaier frasane såpass at me oppfattar skilnaden mellom det melodisk substansielle og det ornamentale garnityret. Tolkinga overtyder, altså, sjølv om eg føretrekkjer denne musikken spelt på eit ekte barokkorgel.

Star Wars

Kantatesatsane, som Rey­maier sjølv har skrive om frå orkester og kor til orgelmanual og -pedal, får fram dei symfoniske kvalitetane til Stefansdomen-orgelet. Spesielt godt likar eg Edward Elgars (1857–1934) britisk-pompøse Orgelsonate i G-dur, op. 28, då særleg den underleg dulde andresatsen «Allegretto», som etter stemninga å døma kunne vore frå ein ubåtfilm.

Kva så med Star Wars, eit filmepos domorganisten dristar seg til å samanlikna med Wagners operatetralogi Nibelungenringen? Sjølv om dette ikkje er musikk eg har noko særleg forhold til, utvidar Reymaiers kraftfulle og raffinerte framføring førestillinga mi av korleis eit orgel kan klinga.

Sjur Haga Bringeland

Sjur Haga Bringeland er musikar, musikkvitar og fast musikk­meldar i Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Lytt til artikkelen:

CD

J.S. Bach, Elgar, Karg-Elert, Lefébure-Wély, Williams:

The New Organ

Konstantin Reymaier, orgel. Deutsche Grammophon 2020

Domorganist og prest ved Wiens domkyrkje St. Stephan, Konstantin Reymaier, legg ikkje skjul på kor vanskeleg akustikken i kyrkja er: Porøse sandsteinflater og rikt skulpturerte søyler «svelger» unna lyden, og fyllest ho med folk, blir etterklangen meir som i ei stove enn i ein katedral. I tillegg skuggar skogen av pilarar og bogar for lyden – ei orgelpipe som mest blæs deg over ende på orgelgalleriet bak i kyrkja, kling mjukt og fint lenger framme mot koret.

Eitt av dei største europeiske orgelprosjekta i vår tid var endeleg over i oktober, då det nye gigantorgelet i Wien blei vigsla. Resultatet er eit uvanleg allsidig instrument som skal duga innan dei fleste musikkstilar. Nettopp dette er det Reymaier freistar å syna med CD-en sin: at eit slikt orgel fungerer til alt frå kantatesatsar av Johann Sebastian Bach (1685–1750) til – hald deg fast – John Williams’ (fødd 1932) Star Wars-filmmusikk.

Vakker tyngd

Albumet opnar tradisjonelt med Bachs mest kjende orgelverk, Toccata og fuge i d-moll, BWV 565. Trillene og dei raske tonerekkjene i byrjinga av toccataen skjer som knivar gjennom kyrkjerommet, og timinga av pausane mellom dei melodiske motiva sit perfekt i høve til etterklangen i rommet. Det er ei vakker tyngd over fugen. Sjølv om dei jamne sekstendelsnotane i fugetemaet går som ein eviggangsmaskin, tøyer og bøyer Reymaier frasane såpass at me oppfattar skilnaden mellom det melodisk substansielle og det ornamentale garnityret. Tolkinga overtyder, altså, sjølv om eg føretrekkjer denne musikken spelt på eit ekte barokkorgel.

Star Wars

Kantatesatsane, som Rey­maier sjølv har skrive om frå orkester og kor til orgelmanual og -pedal, får fram dei symfoniske kvalitetane til Stefansdomen-orgelet. Spesielt godt likar eg Edward Elgars (1857–1934) britisk-pompøse Orgelsonate i G-dur, op. 28, då særleg den underleg dulde andresatsen «Allegretto», som etter stemninga å døma kunne vore frå ein ubåtfilm.

Kva så med Star Wars, eit filmepos domorganisten dristar seg til å samanlikna med Wagners operatetralogi Nibelungenringen? Sjølv om dette ikkje er musikk eg har noko særleg forhold til, utvidar Reymaiers kraftfulle og raffinerte framføring førestillinga mi av korleis eit orgel kan klinga.

Sjur Haga Bringeland

Sjur Haga Bringeland er musikar, musikkvitar og fast musikk­meldar i Dag og Tid.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Med den lange stjerten har erla umiskjenneleg kroppsform og ein særeigen måte å gå på.

Med den lange stjerten har erla umiskjenneleg kroppsform og ein særeigen måte å gå på.

Foto: Naïd Mubalegh

DyrFeature

Linerla – løyndomsfull kjenning

Om våren og sommaren vert linerla sett mange plassar, gjerne i nærleiken av menneske, frå byar til stølar, og ho kan finne på å byggje reir i eit svimlande utal habitat.

Naïd Mubalegh
Med den lange stjerten har erla umiskjenneleg kroppsform og ein særeigen måte å gå på.

Med den lange stjerten har erla umiskjenneleg kroppsform og ein særeigen måte å gå på.

Foto: Naïd Mubalegh

DyrFeature

Linerla – løyndomsfull kjenning

Om våren og sommaren vert linerla sett mange plassar, gjerne i nærleiken av menneske, frå byar til stølar, og ho kan finne på å byggje reir i eit svimlande utal habitat.

Naïd Mubalegh
Skodespelarane Joseph Engel (Bastien) og Sara Montpetit (Chloé) i regidebuten til Charlotte Le Bon.

Skodespelarane Joseph Engel (Bastien) og Sara Montpetit (Chloé) i regidebuten til Charlotte Le Bon.

Foto: Cinemateket

FilmMeldingar
Håkon Tveit

Søte sommarskrømt

Falcon Lake er ein ven og var knalldebut frå Quebec.

Palestinarar på veg ut av Rafah måndag, etter at Israel varsla nye åtak i byen lengst sørvest i Gaza.

Palestinarar på veg ut av Rafah måndag, etter at Israel varsla nye åtak i byen lengst sørvest i Gaza.

Foto: Ramadan Abed / Reuters / NTB

Samfunn
Per Anders Todal

Den raude streken i Rafah

Kanskje skal sluttspelet i Gaza-krigen stå i Rafah. Det blir neppe kort.

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature
Ida Lødemel Tvedt

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Vetle Bergan og Preben Hodneland som sønene.

Vetle Bergan og Preben Hodneland som sønene.

Foto: Monica Tormassy

TeaterMeldingar

Eit ikkje heilt vellukka meistermøte

Å setje saman det fremste vi har av dramatikk og regi, treng ikkje gi det beste resultatet.

Jan H. Landro
Vetle Bergan og Preben Hodneland som sønene.

Vetle Bergan og Preben Hodneland som sønene.

Foto: Monica Tormassy

TeaterMeldingar

Eit ikkje heilt vellukka meistermøte

Å setje saman det fremste vi har av dramatikk og regi, treng ikkje gi det beste resultatet.

Jan H. Landro

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis