Elektronisk/ Rock

Sleaford Mods:

All That Glue

Rough Trade Records

«Music for the masses, I’m out classed here mate.» Slik startar «Mcflurry», første låt på den britiske elektropunkduoen Sleaford Mods’ første samleplate.

Musikken kan ved første øyrekast framstå som enkel, men under dei repeterande rytmane og konsise basslinene ligg lag på lag med hypnotiske elektroniske lydar og ymse samplingar av til dømes dommarfløyter, telefonsamtalar og innbrotsalarmen frå huset ved sida av studioet. Og i sentrum for det heile står velferdsrådgivaren og kyllingslakteriarbeidaren Jason Williamsons slampoesiaktige vokal.

Williamson formidlar for det meste bodskapen gjennom spoken word, som den britiske arbeidarklassens svar på Gil Scott-Heron. I dokumentarfilmen Bunch Of Kunst (2017) hevdar han at han ganske enkelt talar om det som opptek han, og at å bli kalla «folkets røyst» kjennest litt vel grandiost. Men det er nettopp det ærlege her som appellerer til så mange. Ved å tale på stream-of-consciousness-pub-aktig vis om meiningslause jobbar og absurde arbeidsavklaringsmøte, rører han ved nerven i det politiske Storbritannia.

Stundom kan det virke som om det herskar ei tru på at vi har eit klasselaust samfunn her i Noreg. Men måten den middelaldrande, norske kvinna på Rema 1000 her om dagen aggressivt beordra tre bygningsarbeidarar (og berre dei) til å vaske hendene, tyder på noko anna. «Kor gamle er de, ti år?» sa ho på engelsk. «Beklagar», svara dei med rotnorsk austlandsaksent, og kvinna sank ned i ei myr av sine eigne fordommar om klasse og europeisk etnisitet. Ikkje ver slik. Høyr på Sleaford Mods og bli vis.

Rasmus Hungnes

Rasmus Hungnes er kunstnar, musikar og fast musikkmeldar i Dag og Tid.