Kakkelomnkonsertar
Neue Hofkapelle Graz blæs liv i ukjende austerrikske klaverkonsertar.
Slottet Wurmberg låg i det austerrikske hertugdømet Steiermark, i det som no er Slovenia. Koparstikk frå 1967.
CD
Scheibl, Wagenseil, Casteli, Steinbacher:
Styrian Harpsichord Concertos
Neue Hofkapelle Graz; cembalo og leiing: Michael Hell. CPO 2019.
Å gøyma noko i ein kakkelomn høyrest synonymt ut med å villa brenna noko i ein kakkelomn. Me får nok aldri vita kvifor nokon pakka ein bunke notepapir pent ned i ei øskje og plasserte henne i ein omn i slottet Wurmberg (slovensk: Vurberk) i dagens Slovenia, i området som fram til fyrste verdskrigen var del av hertugdømet Steiermark i Austerrike. Då omnen blei riven i 1941, blei øskja funnen. Ho synte seg å innehalda notane til 31 ukjende klaverkonsertar frå midten av 1700-talet.
Mange av notane er unike. Hadde nokon fyrt godt i omnen, eller vore mindre merksame under rivinga, ville komposisjonane vore ute av musikksoga for godt. På plata Styrian Harpsichord Concertos gjev orkesteret Neue Hofkapelle Graz oss musikalske smakebitar frå samlinga, med den livfulle orkesterleiaren Michael Hell som solist på cembalo.
Skrinn substans
To av stykka er av temmeleg ukjende Georg Christian Wagenseil (1715–1773), som komponerte for keisarhoffet i Wien og påverka både J. Haydn og W.A. Mozart. Dei andre stykka er av heilt ukjende komponistar, til dømes opningsstykket Klaverkonsert i C-dur av klosterorganisten Johann Adam Scheibl (1710–1773).
Konserten hans, som ved sida av cembaloen og strykarane er for to trompetar ad libitum (altså valfri bruk av trompetar), er i galant stil, frå tida som fell mellom epokane barokken og klassisismen. I denne stilen blir det lagt vekt på briljant, rikt ornamentert melodikk i toppstemma, medan resten av stemmene har rein støttefunksjon, noko som gjer at solocembalisten Hell får boltra seg i frodige skalaløp og lekkjer av trillar. Substansen i komposisjonen er likevel skrinn – dette er musikk der det er viktigare korleis ein seier noko enn kva ein seier.
Cembalo frå 1755
Klårare idear finn me i Konsert for fiolin og cembalo i G-dur av den mystiske komponisten «Casteli». Melodikken duftar italiensk, for fiolinstemma minner om A. Vivaldis konserterande stil, og det er humor i måten cembaloen imiterer solopartnaren på. Som komposisjonar er likevel dei to konsertane til Wagenseil overlegne, noko me merkar i ritornelloane, altså forspelet og mellomspela der heile orkesteret musiserer. Desse har både schwung og tydelege kontrastar mellom mjuke parti i moll og sprelske durpassasjar, innfall som solisten seinare tek fatt i og vidareutviklar.
Alt i alt er dette eit forvitneleg album, for det gjev innblikk i den austerrikske musikken like før wienarklassisismen. Sjølv om komposisjonane i seg sjølv er så som så, bergar solisten Hell plata, med sprø og fargerik klang frå hans originale cembalo frå 1755.
Sjur Haga Bringeland
Sjur Haga Bringeland er musikar, musikkvitar og fast musikkmeldar i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
CD
Scheibl, Wagenseil, Casteli, Steinbacher:
Styrian Harpsichord Concertos
Neue Hofkapelle Graz; cembalo og leiing: Michael Hell. CPO 2019.
Å gøyma noko i ein kakkelomn høyrest synonymt ut med å villa brenna noko i ein kakkelomn. Me får nok aldri vita kvifor nokon pakka ein bunke notepapir pent ned i ei øskje og plasserte henne i ein omn i slottet Wurmberg (slovensk: Vurberk) i dagens Slovenia, i området som fram til fyrste verdskrigen var del av hertugdømet Steiermark i Austerrike. Då omnen blei riven i 1941, blei øskja funnen. Ho synte seg å innehalda notane til 31 ukjende klaverkonsertar frå midten av 1700-talet.
Mange av notane er unike. Hadde nokon fyrt godt i omnen, eller vore mindre merksame under rivinga, ville komposisjonane vore ute av musikksoga for godt. På plata Styrian Harpsichord Concertos gjev orkesteret Neue Hofkapelle Graz oss musikalske smakebitar frå samlinga, med den livfulle orkesterleiaren Michael Hell som solist på cembalo.
Skrinn substans
To av stykka er av temmeleg ukjende Georg Christian Wagenseil (1715–1773), som komponerte for keisarhoffet i Wien og påverka både J. Haydn og W.A. Mozart. Dei andre stykka er av heilt ukjende komponistar, til dømes opningsstykket Klaverkonsert i C-dur av klosterorganisten Johann Adam Scheibl (1710–1773).
Konserten hans, som ved sida av cembaloen og strykarane er for to trompetar ad libitum (altså valfri bruk av trompetar), er i galant stil, frå tida som fell mellom epokane barokken og klassisismen. I denne stilen blir det lagt vekt på briljant, rikt ornamentert melodikk i toppstemma, medan resten av stemmene har rein støttefunksjon, noko som gjer at solocembalisten Hell får boltra seg i frodige skalaløp og lekkjer av trillar. Substansen i komposisjonen er likevel skrinn – dette er musikk der det er viktigare korleis ein seier noko enn kva ein seier.
Cembalo frå 1755
Klårare idear finn me i Konsert for fiolin og cembalo i G-dur av den mystiske komponisten «Casteli». Melodikken duftar italiensk, for fiolinstemma minner om A. Vivaldis konserterande stil, og det er humor i måten cembaloen imiterer solopartnaren på. Som komposisjonar er likevel dei to konsertane til Wagenseil overlegne, noko me merkar i ritornelloane, altså forspelet og mellomspela der heile orkesteret musiserer. Desse har både schwung og tydelege kontrastar mellom mjuke parti i moll og sprelske durpassasjar, innfall som solisten seinare tek fatt i og vidareutviklar.
Alt i alt er dette eit forvitneleg album, for det gjev innblikk i den austerrikske musikken like før wienarklassisismen. Sjølv om komposisjonane i seg sjølv er så som så, bergar solisten Hell plata, med sprø og fargerik klang frå hans originale cembalo frå 1755.
Sjur Haga Bringeland
Sjur Haga Bringeland er musikar, musikkvitar og fast musikkmeldar i Dag og Tid.
Fleire artiklar
Foto: Terje Pedersen / NTB
Tendensiøs statistikk om senfølger
Myndighetene må anerkjenne at senfølger eksisterer og utgjør et samfunnsproblem.
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap)
Foto: Javad Parsa / NTB
Bedre forhold for villreinen
Villreinen som lever i fjellområdene i Sør-Norge, sliter. Skal vi lykkes med å snu utviklingen, må vi finne løsninger sammen.
Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».
Foto: Ida Lødemel Tvedt
Krossveg i den georgiske draumen
TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.
Oppsettingar og konsertar er ein viktig og synleg del av skolegangen på musikklinjene. Her frå Hakkebakkeskogen ved Stord vidaregåande skule.
Foto: Stord vgs
Kampen om kunstfaga
Om kunstfaglege linjer ved vidaregåande skolar har livets rett, er ein årleg debatt når elevplassar og kroner skal fordelast.
Lars Elling har skrive eit portrett av venen Stian Carstensen.
Foto: Trond A. Isaksen
Singel og sanatorium
Lars Elling skriv sprudlande, intelligent overskotsprosa
frå sinnets undergrunn.