JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Musikk

Frå kommunal gatefest til proff kunstformidlar

Sildajazz har teke steget opp i elitedivisjonen for jazzfestivalar.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
9205
20210820
9205
20210820

Musikk

Sildajazz

Ymse artistar

Haugesund 11.–15. august 2021

Etter eit fråvær på ti år er eg attende på Sildajazz. Eg nærma meg Haugesund i bil frå nordaust, dei siste fire mila i ausande regnvêr, så på febrilsk jakt etter lovleg parkering (takk til ei særs hjelpsam parkeringsvakt...), ein kjapp innsjekk på det «resepsjonslause» hotellet Banken før eg kunne gje meg i veg til Haugesund folkebibliotek.

Eg kom i grevens tid, det vil seia fem minutt før konserten byrja, og kunne kapra ein av dei fire stolane som framleis var ledige. Så stod konferansieren der: «Hei, eg heite Andreas, og eg e festivalsjef.» Så fortalde den nybakte festivalsjefen Andreas Risanger Meland om at han som ungt avisbod hadde lånt platene til Jan Erik Vold og Arild Andresen på biblioteket og spelt dei av på kassettar som han lytta til på dei daglege rundane med aviser til eit utval haugalendingar. Om det var denne personlege vedkjenninga som inspirerte duoen Vold/Andersen, skal vera usagt, men i den påfølgjande timen åt publikum av hendene til dei to.

Humoristisk krydder

Dei byrja med tre dikt frå Mor Godhjertas glade versjon. Ja. «Tang» (slutten), «Desemberlys», «Tang» (frå byrjinga) og «Funny» før dei serverte «Lady nynner blues» som Vold dediserte til Sidsel Paaske. Diktet finn ein på Ingentings bjeller, men Andersen hadde bytt ut «Sing Me Softly of The Blues» med ein mektig versjon av Ornette Colemans «Lonely Woman».

Vold og Andersen jobba saman mellom anna på Briskeby blues (1969). Så skildest karrierevegane, men i 2010 samarbeidde dei to med Bill Frisell på Kongsberg jazzfestival. Frå dette samarbeidet henta dei fram Volds gjendikting av Wallace Stevens «Tretten måter å se svarttrosten på» (naturlegvis med tonefølgje av Ray Hendersons «Bye Blackbird») og «Seks ladede landskap».

Humoren krydrar ofte bodskapen til Vold, gjerne kombinert med varierande dosar ironi, men sjeldan ligg det så tjukt utanpå som i «Blues for Therese Johaug» med mykjeseiande tonefølgje av Ellingtons «It Don't Mean Thing». Ironien var som blåst vekk i Abel Meeropols «Strange Fruit» og Gunvor Hofmos «Det er ingen hverdag mer», men etter ein medley på tolv korte dikt var duoen attende til utgangspunktet med «Tale for loffen».

Arild Andersen hadde funne fram «Gardsjenta» frå Sagn. Det var som tekst og melodi var skapt for kvarandre. Eit solid punktum sette dei med ei hylling til Einar Økland.

Prisvinnarverk

Trommeslagar og komponist Jan Martin Gismervik fekk Sildajazzprisen i fjor. Då høyrer det med å kvittera med prisvinnarkonsert året etter. Konserten var lagt til Haugesund billedgalleri. Han har skrive verket Balconies for ein sekstett sett saman av Ina Sagstuen (vokal), Torstein Lavik Larsen (trompet), Espen Reinertsen (tenorsaks), Andreas Røysum (klarinett og bassklarinett), Guoste Tamulynaite (piano) og komponisten sjølv på trommer og klokkespel. Gismervik har late seg inspirera av elektroniske lydbilete, men han har freista å tilpassa dette til akustiske instrument.

Verket hadde ei klar todeling der instrumenta i innleiinga og avslutninga skapte eit omskifteleg klangteppe. Midtpartiet kunne vore lydsporet til Charlie og sjokoladefabrikken eller Modern Times, der smatting på munnstykke og klapring på klaffar og piano spelt med plekter – på tangentane! – var sentrale verkemiddel i musikkskapinga. Verket var ein kraftprøve for musikarane der dynamikken var særs finkalibrert, men dei kom fjellstøtt ned på beina.

Joni Mitchell-opptur

I 2018 Utfordra Oslo jazzfestival pianisten Anja Lauvdal til å setja saman eit band og arrangera låtar frå katalogen til Joni Mitchell. Det som seinare har skjedd, har vore ein kunstnarleg opptur av dei sjeldne. Konseptet er blitt ein slager på festivalane. Til Sildajazz mønstra Lauvdal dei fire vokalistane Frida Ånnevik, Sondre Lerche, Susanna Wallumrød og Marianna Sangita Angeletaki Røe. I bandet elles var Harald Lassen (saksofonar og fløyte), Torstein Lavik Larsen (trompet), Christian Winther (gitar), Magnus Nergaard (bass) og Hans Hulbækmo, trommer, perkusjon og vibrafon.

Etter ein trompetintro og ein særs inspirert saksofonsolo fullførte Susanna ein ganske uptempo versjon av «This Flight Tonight» før Røe følgde opp med «Cherokee Louise».

Etter ein fløyteintro som knapt kan kallast ein kompispasning, kom Susanna presist inn og gjennomførte «All I Want» i eit krevjande raskt tempo. Røe fekk også ei utfordring i «The Dry Cleaner from Des Moines», der arrangementet og melodilina var i konstant basketak, og for Røe må det ha vore som å symja i kvitt vatn, men tommelen opp til henne for det funka på sitt underlege vis.

Sondre Lerche leverte på sitt beste i «The Sire of Sorrow», men var også sjarmerande i «My Secret Place» i duett med Røe. Susanna hadde ein sentral plass denne kvelden og var på heimebane i «Little Green» og leia på fantastisk vis an i det flotte vokalarrangementet av «Shadows And Light».

Høgdepunktet stod likevel Frida Ånnevik for. Ho var super i «The Hissing of Summer Lawns» og si eiga gjendikting av «Both Sides Now», som ho har kalla «En og annen», men i «A Case of You» var ho magisk, rett og slett. Dette vil vera Sildajazz-augneblinken for meg i 2021!

Komlejazz

Mat og musikk er eit konsept som har spreidd seg på festivalar av ulike slag. På Sildajazz er komlejazz på Røvær like gamalt som festivalen. I år hadde dei laga ein vignett av mat og musikk-kombinasjonen. Laurdag føremiddag inviterte festivalen og Saga Maritim til kanapear og fiskesuppe i selskap med Karin Krog (vokal), Staffan William-Olsson (gitar) og Terje Gewelt (bass). Maten var god, men Karin Krog er ei oppleving sjølv på tom mage.

Eg veit at Krog er 84 år, men når ho står på scenen, er det veldig lett å gløyma. Stemmekontrollen er imponerande, og timinga er perfekt. Framleis har ho dette ungdomlege glimtet i augo, og ho er ein meister i sjarmerande smalltalk. Repertoaret er i tillegg variert og utsøkt, og ho har ofte ein anekdote knytt til låtane som i tilfellet «I'm in The Mood for Love», der trioen framførte tenoristen James Moodys spesielle versjon av denne låten.

«Vi må jo være litt moderne vi også», seier Krog ironisk med konserten i går kveld i tankane i introduksjonen til Joni Mitchells «All I Want», men så legg ho til at denne låten spelte ho inn med Steve Kuhn i 1974, og han er å finna på plata We Could Be Flying. Perfekt komp har ho funne til Olsson og Gewelt. Eit publikum der sjølv underteikna drog ned gjennomsnittsalderen, var strålande nøgd, og det var ikkje først og fremst på grunn av fiskesuppa.

Sponant og kreativt

Festivalsjefen har ein ambisjon om å nytta spesielle og vakre rom som formidlingsarenaer. Dei har ein del å velja i også i Haugesund. Dobbelkonserten Anja Lauvdal og Kongle Trio var lagd til Wrangelhuset. Skipsreiar og den første stortingsrepresentanten frå Haugesund Håkon Magne Waldemar Wrangell bygde dette huset i 1890-åra. No er det ein del av Haugalandmuseet.

Huset er vakkert, men ikkje spesielt funksjonelt som konsertarena. Med eit publikum på cirka eit dusin gjekk det greitt, men å ha artisten sitjande i ei stove og publikum i ei anna byr på utfordringar for å seia det varsamt. Lauvdal spelte ein halv time med utgangspunkt i elektroniske loopar som ho seinare nytta som underlag til og i dialog med pianoet.

Lauvdal hadde nok meir på lager, men solosettet var eit fint oppspel til Kongle Trio. Denne trioen har på kort tid skapt seg eit namn. Dei er med i talentkonkurransen Jazzintro og blir booka til dei fleste jazzfestivalane her til lands. Det er forståeleg, for Liv Andrea Hauge (piano), Øystein Skjelstad Østensen (bass) og Veslemøy Narvesen (trommer) har ei tilnærming til musiseringa som osar av spontanitet og kreativitet. Dei er tydeleg inspirerte av trioen Moskus, men har alt opparbeidd eit markant særpreg.

Dei går uanstrengt frå friimpro til vakker jazzvals med Narvesen på sag og Østensen på bogebass til ein slepen groove der Narvesen går føre i beste Tony Williams-stil. Denne trioen har mykje ugjort.

Vakre omgjevnader

I serien konsertar i vakre omgjevnader var det duka for Øystein Folkedal Quartet i Bystyresalen. Dette må vera ein av dei vakraste kommunestyresalane i Noreg med Alf Rolfsens «Havets rikdommer» som naturleg blikkfang. Salen er også eit glimrande konsertlokale – i alle fall til akustisk musikk.

Pianisten Øystein Folkedal hadde teke med seg studiekameratar frå Musikkhøgskulen i Oslo – Morten Georg Gismervik (gitar), Håkon Huldt-Nystrøm (bass) og Jomar Jeppson Søvik (trommer). Folkedal har skrive all musikken. Han er tydeleg inspirert av Bill Evans og Chick Corea, og mykje av musikken har ein latinvri. Folkedal var hovudsolist, men Huldt-Nystrøm vekte merksemd med ei par virtuose kor som fekk meg til å tenkja på ein viss danske med eit særs langt namn – Niels-Henning Ørsted Pedersen.

På festivalar må ein alltid velja. Eg kunne valt ei heilt anna musikalsk turløype, men når dette er den beste av dei 15 Sildajazzane eg har vore på, må eg ha gjort noko rett. Festivalsjef Andreas Risanger Meland har byrja si gjerning på beste vis.

Lars Mossefinn

Lars Mossefinn er

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Musikk

Sildajazz

Ymse artistar

Haugesund 11.–15. august 2021

Etter eit fråvær på ti år er eg attende på Sildajazz. Eg nærma meg Haugesund i bil frå nordaust, dei siste fire mila i ausande regnvêr, så på febrilsk jakt etter lovleg parkering (takk til ei særs hjelpsam parkeringsvakt...), ein kjapp innsjekk på det «resepsjonslause» hotellet Banken før eg kunne gje meg i veg til Haugesund folkebibliotek.

Eg kom i grevens tid, det vil seia fem minutt før konserten byrja, og kunne kapra ein av dei fire stolane som framleis var ledige. Så stod konferansieren der: «Hei, eg heite Andreas, og eg e festivalsjef.» Så fortalde den nybakte festivalsjefen Andreas Risanger Meland om at han som ungt avisbod hadde lånt platene til Jan Erik Vold og Arild Andresen på biblioteket og spelt dei av på kassettar som han lytta til på dei daglege rundane med aviser til eit utval haugalendingar. Om det var denne personlege vedkjenninga som inspirerte duoen Vold/Andersen, skal vera usagt, men i den påfølgjande timen åt publikum av hendene til dei to.

Humoristisk krydder

Dei byrja med tre dikt frå Mor Godhjertas glade versjon. Ja. «Tang» (slutten), «Desemberlys», «Tang» (frå byrjinga) og «Funny» før dei serverte «Lady nynner blues» som Vold dediserte til Sidsel Paaske. Diktet finn ein på Ingentings bjeller, men Andersen hadde bytt ut «Sing Me Softly of The Blues» med ein mektig versjon av Ornette Colemans «Lonely Woman».

Vold og Andersen jobba saman mellom anna på Briskeby blues (1969). Så skildest karrierevegane, men i 2010 samarbeidde dei to med Bill Frisell på Kongsberg jazzfestival. Frå dette samarbeidet henta dei fram Volds gjendikting av Wallace Stevens «Tretten måter å se svarttrosten på» (naturlegvis med tonefølgje av Ray Hendersons «Bye Blackbird») og «Seks ladede landskap».

Humoren krydrar ofte bodskapen til Vold, gjerne kombinert med varierande dosar ironi, men sjeldan ligg det så tjukt utanpå som i «Blues for Therese Johaug» med mykjeseiande tonefølgje av Ellingtons «It Don't Mean Thing». Ironien var som blåst vekk i Abel Meeropols «Strange Fruit» og Gunvor Hofmos «Det er ingen hverdag mer», men etter ein medley på tolv korte dikt var duoen attende til utgangspunktet med «Tale for loffen».

Arild Andersen hadde funne fram «Gardsjenta» frå Sagn. Det var som tekst og melodi var skapt for kvarandre. Eit solid punktum sette dei med ei hylling til Einar Økland.

Prisvinnarverk

Trommeslagar og komponist Jan Martin Gismervik fekk Sildajazzprisen i fjor. Då høyrer det med å kvittera med prisvinnarkonsert året etter. Konserten var lagt til Haugesund billedgalleri. Han har skrive verket Balconies for ein sekstett sett saman av Ina Sagstuen (vokal), Torstein Lavik Larsen (trompet), Espen Reinertsen (tenorsaks), Andreas Røysum (klarinett og bassklarinett), Guoste Tamulynaite (piano) og komponisten sjølv på trommer og klokkespel. Gismervik har late seg inspirera av elektroniske lydbilete, men han har freista å tilpassa dette til akustiske instrument.

Verket hadde ei klar todeling der instrumenta i innleiinga og avslutninga skapte eit omskifteleg klangteppe. Midtpartiet kunne vore lydsporet til Charlie og sjokoladefabrikken eller Modern Times, der smatting på munnstykke og klapring på klaffar og piano spelt med plekter – på tangentane! – var sentrale verkemiddel i musikkskapinga. Verket var ein kraftprøve for musikarane der dynamikken var særs finkalibrert, men dei kom fjellstøtt ned på beina.

Joni Mitchell-opptur

I 2018 Utfordra Oslo jazzfestival pianisten Anja Lauvdal til å setja saman eit band og arrangera låtar frå katalogen til Joni Mitchell. Det som seinare har skjedd, har vore ein kunstnarleg opptur av dei sjeldne. Konseptet er blitt ein slager på festivalane. Til Sildajazz mønstra Lauvdal dei fire vokalistane Frida Ånnevik, Sondre Lerche, Susanna Wallumrød og Marianna Sangita Angeletaki Røe. I bandet elles var Harald Lassen (saksofonar og fløyte), Torstein Lavik Larsen (trompet), Christian Winther (gitar), Magnus Nergaard (bass) og Hans Hulbækmo, trommer, perkusjon og vibrafon.

Etter ein trompetintro og ein særs inspirert saksofonsolo fullførte Susanna ein ganske uptempo versjon av «This Flight Tonight» før Røe følgde opp med «Cherokee Louise».

Etter ein fløyteintro som knapt kan kallast ein kompispasning, kom Susanna presist inn og gjennomførte «All I Want» i eit krevjande raskt tempo. Røe fekk også ei utfordring i «The Dry Cleaner from Des Moines», der arrangementet og melodilina var i konstant basketak, og for Røe må det ha vore som å symja i kvitt vatn, men tommelen opp til henne for det funka på sitt underlege vis.

Sondre Lerche leverte på sitt beste i «The Sire of Sorrow», men var også sjarmerande i «My Secret Place» i duett med Røe. Susanna hadde ein sentral plass denne kvelden og var på heimebane i «Little Green» og leia på fantastisk vis an i det flotte vokalarrangementet av «Shadows And Light».

Høgdepunktet stod likevel Frida Ånnevik for. Ho var super i «The Hissing of Summer Lawns» og si eiga gjendikting av «Both Sides Now», som ho har kalla «En og annen», men i «A Case of You» var ho magisk, rett og slett. Dette vil vera Sildajazz-augneblinken for meg i 2021!

Komlejazz

Mat og musikk er eit konsept som har spreidd seg på festivalar av ulike slag. På Sildajazz er komlejazz på Røvær like gamalt som festivalen. I år hadde dei laga ein vignett av mat og musikk-kombinasjonen. Laurdag føremiddag inviterte festivalen og Saga Maritim til kanapear og fiskesuppe i selskap med Karin Krog (vokal), Staffan William-Olsson (gitar) og Terje Gewelt (bass). Maten var god, men Karin Krog er ei oppleving sjølv på tom mage.

Eg veit at Krog er 84 år, men når ho står på scenen, er det veldig lett å gløyma. Stemmekontrollen er imponerande, og timinga er perfekt. Framleis har ho dette ungdomlege glimtet i augo, og ho er ein meister i sjarmerande smalltalk. Repertoaret er i tillegg variert og utsøkt, og ho har ofte ein anekdote knytt til låtane som i tilfellet «I'm in The Mood for Love», der trioen framførte tenoristen James Moodys spesielle versjon av denne låten.

«Vi må jo være litt moderne vi også», seier Krog ironisk med konserten i går kveld i tankane i introduksjonen til Joni Mitchells «All I Want», men så legg ho til at denne låten spelte ho inn med Steve Kuhn i 1974, og han er å finna på plata We Could Be Flying. Perfekt komp har ho funne til Olsson og Gewelt. Eit publikum der sjølv underteikna drog ned gjennomsnittsalderen, var strålande nøgd, og det var ikkje først og fremst på grunn av fiskesuppa.

Sponant og kreativt

Festivalsjefen har ein ambisjon om å nytta spesielle og vakre rom som formidlingsarenaer. Dei har ein del å velja i også i Haugesund. Dobbelkonserten Anja Lauvdal og Kongle Trio var lagd til Wrangelhuset. Skipsreiar og den første stortingsrepresentanten frå Haugesund Håkon Magne Waldemar Wrangell bygde dette huset i 1890-åra. No er det ein del av Haugalandmuseet.

Huset er vakkert, men ikkje spesielt funksjonelt som konsertarena. Med eit publikum på cirka eit dusin gjekk det greitt, men å ha artisten sitjande i ei stove og publikum i ei anna byr på utfordringar for å seia det varsamt. Lauvdal spelte ein halv time med utgangspunkt i elektroniske loopar som ho seinare nytta som underlag til og i dialog med pianoet.

Lauvdal hadde nok meir på lager, men solosettet var eit fint oppspel til Kongle Trio. Denne trioen har på kort tid skapt seg eit namn. Dei er med i talentkonkurransen Jazzintro og blir booka til dei fleste jazzfestivalane her til lands. Det er forståeleg, for Liv Andrea Hauge (piano), Øystein Skjelstad Østensen (bass) og Veslemøy Narvesen (trommer) har ei tilnærming til musiseringa som osar av spontanitet og kreativitet. Dei er tydeleg inspirerte av trioen Moskus, men har alt opparbeidd eit markant særpreg.

Dei går uanstrengt frå friimpro til vakker jazzvals med Narvesen på sag og Østensen på bogebass til ein slepen groove der Narvesen går føre i beste Tony Williams-stil. Denne trioen har mykje ugjort.

Vakre omgjevnader

I serien konsertar i vakre omgjevnader var det duka for Øystein Folkedal Quartet i Bystyresalen. Dette må vera ein av dei vakraste kommunestyresalane i Noreg med Alf Rolfsens «Havets rikdommer» som naturleg blikkfang. Salen er også eit glimrande konsertlokale – i alle fall til akustisk musikk.

Pianisten Øystein Folkedal hadde teke med seg studiekameratar frå Musikkhøgskulen i Oslo – Morten Georg Gismervik (gitar), Håkon Huldt-Nystrøm (bass) og Jomar Jeppson Søvik (trommer). Folkedal har skrive all musikken. Han er tydeleg inspirert av Bill Evans og Chick Corea, og mykje av musikken har ein latinvri. Folkedal var hovudsolist, men Huldt-Nystrøm vekte merksemd med ei par virtuose kor som fekk meg til å tenkja på ein viss danske med eit særs langt namn – Niels-Henning Ørsted Pedersen.

På festivalar må ein alltid velja. Eg kunne valt ei heilt anna musikalsk turløype, men når dette er den beste av dei 15 Sildajazzane eg har vore på, må eg ha gjort noko rett. Festivalsjef Andreas Risanger Meland har byrja si gjerning på beste vis.

Lars Mossefinn

Lars Mossefinn er

Høgdepunktet stod likevel Frida Ånnevik for.

Emneknaggar

Fleire artiklar

I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

KunstMeldingar

Tungvektar med oppsikts­vekkande manglar

Kunstsilo trona mot blå himmel i Kristiansand på opningsdagen, laurdag 11. mai 2024. Vegen frå idé til ferdig museum har vore lang og prega av konfliktar. Det står att å sjå kva Kunstsilo kan bety for fastbuande og tilreisande. Tangen-samlinga er kanskje verdas største samling av nordisk kunst frå 1900-talet, men er ho representativ for perioden, og er det så nøye?

Mona Louise Dysvik Mørk
I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

KunstMeldingar

Tungvektar med oppsikts­vekkande manglar

Kunstsilo trona mot blå himmel i Kristiansand på opningsdagen, laurdag 11. mai 2024. Vegen frå idé til ferdig museum har vore lang og prega av konfliktar. Det står att å sjå kva Kunstsilo kan bety for fastbuande og tilreisande. Tangen-samlinga er kanskje verdas største samling av nordisk kunst frå 1900-talet, men er ho representativ for perioden, og er det så nøye?

Mona Louise Dysvik Mørk

Teikning: May Linn Clement

Ordskifte
Halvor Tjønn

Å forveksla aggressor med forsvarar

«Etter at Putin kom til makta hausten 1999, har Russland ført ei heil rad med krigar.»

Den nyfødde kalven.

Den nyfødde kalven.

Foto: Hilde Lussand Selheim

Samfunn
Svein Gjerdåker

Ei ny Ameline er fødd

Vårsøg – også kalla Tripso sidan ho var så skvetten som ung, spissa øyro for ingenting og trippa med beina inn og ut av fjøset – fekk ein ny kalv natt til 13. mai.

Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.

Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.

Foto: Another World Entertainment

FilmMeldingar
Brit Aksnes

Skrekkeleg skuffande

Likte du Nattevakten, kjem du ikkje til å elska Nattevakten: Demoner går i arv, dersom det var det du håpte på.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

HelseSamfunn

Kven bør få tilbod om mammografi?

Norske kvinner får eit heilt anna råd enn svenske
og amerikanske.

Christiane Jordheim Larsen
Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

HelseSamfunn

Kven bør få tilbod om mammografi?

Norske kvinner får eit heilt anna råd enn svenske
og amerikanske.

Christiane Jordheim Larsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis