Frå «Fandens polsdans» til «Vår fader og Gud»
Samspelet mellom fele og trøorgel er velbalansert både i danseslåttar og stillferdige melodiar.
I Særsvip spelar Britt Elise Skram (t.v.) fele og John Inge Leira Bjøringsøy trøorgel. Anna Liv Skjelten Gjendem dansar.
Foto: Marianne Grønsberg
Folkemusikk
Særsvip:
Særsvip
Jensa
Dette er ei uvanleg plate fordi dei medverkande er ein trio der Britt Elise Skram spelar fele, John Inge Leira Bjøringsøy spelar trøorgel og Anna Liv Skjelten Gjendem dansar. Sistnemnde er ikkje høyrbar, og dette er heller ingen VHS eller DVD, men ei god gamaldags kompaktplate.
Finstemt
Det er gamalt nytt at store deler av folkemusikken er dansemusikk, og det er nyare nytt å laga sceniske framsyningar der musikarar og dansarar samarbeider. Men det fine med denne produksjonen er at musikken står seg godt på eigne bein, utan at lydarane kan sjå dansen som ein gong har vore der – og som atter kan bli der.
Men plata inneheld ikkje berre dansemusikk, som springarar og valsar, men òg salmetonar, bånsullar og kjøkemeisterviser. Og alt dette er framført på finstemt vis: Felespelet er mjukt og kontrollert, men utan å verta stivt. Og trøorgelspelet fungerer godt anten det er tilpassa dansetakten eller dei meir stillferdige melodiane.
Truverdig framført
Ei anna underleg side ved denne plata er at tekstane som er knytte til nokre av melodiane, er trykte i tekstheftet sjølv om dei ikkje vert sungne. Plata er såleis eit fint døme på at dansemusikk kan vera fin utan at dansinga er merkbar, og songane kan vera fine utan tekst. Eit mykje brukt kjenneteikn på «folkemusikk» er at han er knytt til andre funksjonar enn dei reint estetiske (slik ein har for vane å tenka om «kunstmusikken»). Slik sett er dette eit fint døme på korleis dei tradisjonelle melodiane – det me, litt enkelt, kallar folketonar – kan fungera både i samband med dans, i religiøse ritual og som sovemedisin, berre han vert truverdig framført. Og det vert han på denne plata, som er fri for virtuose og poserande innslag. Spelet er fjellstøtt, men ikkje brautande.
Sigbjørn Apeland
Sigbjørn Apeland er musikar, musikkvitar og fast musikk-
meldar i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Folkemusikk
Særsvip:
Særsvip
Jensa
Dette er ei uvanleg plate fordi dei medverkande er ein trio der Britt Elise Skram spelar fele, John Inge Leira Bjøringsøy spelar trøorgel og Anna Liv Skjelten Gjendem dansar. Sistnemnde er ikkje høyrbar, og dette er heller ingen VHS eller DVD, men ei god gamaldags kompaktplate.
Finstemt
Det er gamalt nytt at store deler av folkemusikken er dansemusikk, og det er nyare nytt å laga sceniske framsyningar der musikarar og dansarar samarbeider. Men det fine med denne produksjonen er at musikken står seg godt på eigne bein, utan at lydarane kan sjå dansen som ein gong har vore der – og som atter kan bli der.
Men plata inneheld ikkje berre dansemusikk, som springarar og valsar, men òg salmetonar, bånsullar og kjøkemeisterviser. Og alt dette er framført på finstemt vis: Felespelet er mjukt og kontrollert, men utan å verta stivt. Og trøorgelspelet fungerer godt anten det er tilpassa dansetakten eller dei meir stillferdige melodiane.
Truverdig framført
Ei anna underleg side ved denne plata er at tekstane som er knytte til nokre av melodiane, er trykte i tekstheftet sjølv om dei ikkje vert sungne. Plata er såleis eit fint døme på at dansemusikk kan vera fin utan at dansinga er merkbar, og songane kan vera fine utan tekst. Eit mykje brukt kjenneteikn på «folkemusikk» er at han er knytt til andre funksjonar enn dei reint estetiske (slik ein har for vane å tenka om «kunstmusikken»). Slik sett er dette eit fint døme på korleis dei tradisjonelle melodiane – det me, litt enkelt, kallar folketonar – kan fungera både i samband med dans, i religiøse ritual og som sovemedisin, berre han vert truverdig framført. Og det vert han på denne plata, som er fri for virtuose og poserande innslag. Spelet er fjellstøtt, men ikkje brautande.
Sigbjørn Apeland
Sigbjørn Apeland er musikar, musikkvitar og fast musikk-
meldar i Dag og Tid.
Fleire artiklar
Familien Nerdrum ved garden i Stavern.
Foto: Agnete Brun / NRK
Ikkje alt er politikk
Politiseringa av Nerdrum-familien er påfallande i lys av kor upolitisk Nerdrum eigentleg er.
Torje Hommedal Knausgård tek mastergrad i fransk ved Universitetet i Oslo. Lea Marie Krona gjer det same i tysk. Dei har få å sitje i kollokviegruppe med.
Foto: Sigurd Arnekleiv Bækkelund
Framandspråka forsvinn
Tilgangen på framandspråk er større enn nokon gong. Likevel er det stadig færre som vil studere dei.
Teikning: May Linn Clement
Forgard i nord
Kan USA kome til å ta over Grønland med makt?
Rune Slagstad på veg inn til Finansdepartementet i november i fjor.
Foto: Dag og Tid
Fylgjene av konkurransestaten
Rune Slagstad syner korleis venstresida lenge har gløymt røtene og prinsippa sine. Der andre held seg til vande spor, gjenetablerer han vona om at vi kan finne ut av kva som er viktigast å diskutere.
Jean-Marie Le Pen døydde 7. januar, 96 år gamal.
Foto: Stephane Mahe / Reuters / NTB
Ein politisk krigar har falle
Jean-Marie Le Pen (1928–2025) vart ein nybrotsmann for all høgrepopulisme i dag.