JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Musikk

Forførariske Mollestad

Ekhidna er eit spanande gjenhøyr med tingingsverket.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Hedvig Mollestad har spelt inn tingingsverket frå fjorårets Vossa Jazz.

Hedvig Mollestad har spelt inn tingingsverket frå fjorårets Vossa Jazz.

Foto: Gitte Johannessen / NTB scanpix

Hedvig Mollestad har spelt inn tingingsverket frå fjorårets Vossa Jazz.

Hedvig Mollestad har spelt inn tingingsverket frå fjorårets Vossa Jazz.

Foto: Gitte Johannessen / NTB scanpix

1796
20200612
1796
20200612

Jazz/rock

Hedvig Mollestad:

Ekhidna

 Hedvig Mollestad, gitar; Susana Santos Silva, trompet; Marte Eberson og Erlend Slettevoll, tangentinstrument; Torstein Lofthus, trommer; Ole Mofjell, perkusjon. RUNE GRAMMOFON RCD2215

Hedvig Mollestad fekk mykje og velfortent ros etter urframføringa av tingingsverket på Vossa Jazz i 2019. Bandet hadde så avgjort fått musikken under huda. Framføringa framstod som «plateklar». Mollestad har likevel valt å ta musikken og musikarane med i studio i vinter. Erlend Slettevold har teke plassen til Jon Balke, elles er bandet det same som på Vossa Jazz.

 Blå tråd

Dei seks låtane er ganske laust sambundne. Kontrasten mellom lyriske balladar og riffbaserte rockelåtar går som ein blå tråd gjennom plata. Det er eigentleg villeiande å kalla låtane «A Stone’s Trow», «Antilone» og «Ekhidna» for riffbaserte. Låtane blir innleidd med gitarriff av beste Moldestad-merke, men desse låtane er små verk i miniatyr der ein masse spanande musikalsk kommunikasjon går føre seg flytande mellom det arrangerte og det improviserte.

Overraskande grep 

Mollestad gjorde eit over­­-
raskande grep ved å utelata bassen i instrumentariet, men det gjev god meining både når ein lyttar til Lofthus’ overveldande trommespel, der interaksjonen mellom basstromme og golvtam er ein vesentleg dimensjon, og ved at dei to pianistane får ekstra boltreplass. Silva har også ei nøkkelrolle ikkje berre som klangleg kontrast, men også som særs inspirert improvisator.

Ekhidna har sikkert hatt godt av litt finpuss og ein ekstra runde i studio. Plata framstår som heilstøypt utan at friskheita og inntrykket av spontanitet er vekke.

Lars Mossefinn

Lars Mossefinn er lærar ved Voss gymnas og fast jazzmeldar i Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Jazz/rock

Hedvig Mollestad:

Ekhidna

 Hedvig Mollestad, gitar; Susana Santos Silva, trompet; Marte Eberson og Erlend Slettevoll, tangentinstrument; Torstein Lofthus, trommer; Ole Mofjell, perkusjon. RUNE GRAMMOFON RCD2215

Hedvig Mollestad fekk mykje og velfortent ros etter urframføringa av tingingsverket på Vossa Jazz i 2019. Bandet hadde så avgjort fått musikken under huda. Framføringa framstod som «plateklar». Mollestad har likevel valt å ta musikken og musikarane med i studio i vinter. Erlend Slettevold har teke plassen til Jon Balke, elles er bandet det same som på Vossa Jazz.

 Blå tråd

Dei seks låtane er ganske laust sambundne. Kontrasten mellom lyriske balladar og riffbaserte rockelåtar går som ein blå tråd gjennom plata. Det er eigentleg villeiande å kalla låtane «A Stone’s Trow», «Antilone» og «Ekhidna» for riffbaserte. Låtane blir innleidd med gitarriff av beste Moldestad-merke, men desse låtane er små verk i miniatyr der ein masse spanande musikalsk kommunikasjon går føre seg flytande mellom det arrangerte og det improviserte.

Overraskande grep 

Mollestad gjorde eit over­­-
raskande grep ved å utelata bassen i instrumentariet, men det gjev god meining både når ein lyttar til Lofthus’ overveldande trommespel, der interaksjonen mellom basstromme og golvtam er ein vesentleg dimensjon, og ved at dei to pianistane får ekstra boltreplass. Silva har også ei nøkkelrolle ikkje berre som klangleg kontrast, men også som særs inspirert improvisator.

Ekhidna har sikkert hatt godt av litt finpuss og ein ekstra runde i studio. Plata framstår som heilstøypt utan at friskheita og inntrykket av spontanitet er vekke.

Lars Mossefinn

Lars Mossefinn er lærar ved Voss gymnas og fast jazzmeldar i Dag og Tid.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Det vart meir enn 300 bryllaup mellom islandske kvinner og allierte soldatar og offiserar.

Det vart meir enn 300 bryllaup mellom islandske kvinner og allierte soldatar og offiserar.

Foto: National Archives, Maryland

Samfunn

Den uheldige sida av «ein velsigna invasjon»

REYKJAVÍK: På Island vart det registrert meir enn 800 kvinner som hadde kontakt med engelske eller amerikanske militære under krigen. Det var kontroversielt, og mange av kvinnene vart straffa på ulikt vis.

Ottar Fyllingsnes
Det vart meir enn 300 bryllaup mellom islandske kvinner og allierte soldatar og offiserar.

Det vart meir enn 300 bryllaup mellom islandske kvinner og allierte soldatar og offiserar.

Foto: National Archives, Maryland

Samfunn

Den uheldige sida av «ein velsigna invasjon»

REYKJAVÍK: På Island vart det registrert meir enn 800 kvinner som hadde kontakt med engelske eller amerikanske militære under krigen. Det var kontroversielt, og mange av kvinnene vart straffa på ulikt vis.

Ottar Fyllingsnes
Kjersti Halvorsen er psykolog og forfattar.

Kjersti Halvorsen er psykolog og forfattar.

Foto: Lina Hindrum

BokMeldingar
Ingvild Bræin

Fadesar og fasadar

Roboten blir til mens vi ror.

Det er naturleg å rykkja til når ein skjønar at laget ein spelar eller heiar på, rykkjer ned (jf. opprykk, nedrykk), skriv Kristin Fridtun. Her tek  Ranheims Mads Reginiussen til tårene etter nedrykk i eliteseriekampen i fotball mellom Rosenborg og Ranheim på Lerkendal Stadion (3-2).

Det er naturleg å rykkja til når ein skjønar at laget ein spelar eller heiar på, rykkjer ned (jf. opprykk, nedrykk), skriv Kristin Fridtun. Her tek Ranheims Mads Reginiussen til tårene etter nedrykk i eliteseriekampen i fotball mellom Rosenborg og Ranheim på Lerkendal Stadion (3-2).

Foto: Ole Martin Wold / NTB

Ord om språkKunnskap
Kristin Fridtun

I rykk og napp

Det er naturleg å rykkja til når ein skjønar at laget ein spelar eller heiar på, rykkjer ned.

Penélope Cruz i rolla som mor til Adriana eller Andrea, spelt av Luana Giuliani.

Penélope Cruz i rolla som mor til Adriana eller Andrea, spelt av Luana Giuliani.

Foto: Wildside

FilmMeldingar
Håkon Tveit

Roma – ein lukka by

Filmmelding: Italiensk oppvekstdrama sveipt i 70-talet skildrar tronge kjønnsnormer og fridomstrong.

Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Samfunn

Krig i ein biletkarusell

Krig, propaganda og kunstig intelligens set dokumentarfotografiet under stadig kraftigare press. Det er krigen i Gaza eit døme på.

Christiane Jordheim Larsen
Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Samfunn

Krig i ein biletkarusell

Krig, propaganda og kunstig intelligens set dokumentarfotografiet under stadig kraftigare press. Det er krigen i Gaza eit døme på.

Christiane Jordheim Larsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis