Forførariske Mollestad
Ekhidna er eit spanande gjenhøyr med tingingsverket.
Hedvig Mollestad har spelt inn tingingsverket frå fjorårets Vossa Jazz.
Foto: Gitte Johannessen / NTB scanpix
Jazz/rock
Hedvig Mollestad:
Ekhidna
Hedvig Mollestad, gitar; Susana Santos Silva, trompet; Marte Eberson og Erlend Slettevoll, tangentinstrument; Torstein Lofthus, trommer; Ole Mofjell, perkusjon. RUNE GRAMMOFON RCD2215
Hedvig Mollestad fekk mykje og velfortent ros etter urframføringa av tingingsverket på Vossa Jazz i 2019. Bandet hadde så avgjort fått musikken under huda. Framføringa framstod som «plateklar». Mollestad har likevel valt å ta musikken og musikarane med i studio i vinter. Erlend Slettevold har teke plassen til Jon Balke, elles er bandet det same som på Vossa Jazz.
Blå tråd
Dei seks låtane er ganske laust sambundne. Kontrasten mellom lyriske balladar og riffbaserte rockelåtar går som ein blå tråd gjennom plata. Det er eigentleg villeiande å kalla låtane «A Stone’s Trow», «Antilone» og «Ekhidna» for riffbaserte. Låtane blir innleidd med gitarriff av beste Moldestad-merke, men desse låtane er små verk i miniatyr der ein masse spanande musikalsk kommunikasjon går føre seg flytande mellom det arrangerte og det improviserte.
Overraskande grep
Mollestad gjorde eit over-
raskande grep ved å utelata bassen i instrumentariet, men det gjev god meining både når ein lyttar til Lofthus’ overveldande trommespel, der interaksjonen mellom basstromme og golvtam er ein vesentleg dimensjon, og ved at dei to pianistane får ekstra boltreplass. Silva har også ei nøkkelrolle ikkje berre som klangleg kontrast, men også som særs inspirert improvisator.
Ekhidna har sikkert hatt godt av litt finpuss og ein ekstra runde i studio. Plata framstår som heilstøypt utan at friskheita og inntrykket av spontanitet er vekke.
Lars Mossefinn
Lars Mossefinn er lærar ved Voss gymnas og fast jazzmeldar i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Jazz/rock
Hedvig Mollestad:
Ekhidna
Hedvig Mollestad, gitar; Susana Santos Silva, trompet; Marte Eberson og Erlend Slettevoll, tangentinstrument; Torstein Lofthus, trommer; Ole Mofjell, perkusjon. RUNE GRAMMOFON RCD2215
Hedvig Mollestad fekk mykje og velfortent ros etter urframføringa av tingingsverket på Vossa Jazz i 2019. Bandet hadde så avgjort fått musikken under huda. Framføringa framstod som «plateklar». Mollestad har likevel valt å ta musikken og musikarane med i studio i vinter. Erlend Slettevold har teke plassen til Jon Balke, elles er bandet det same som på Vossa Jazz.
Blå tråd
Dei seks låtane er ganske laust sambundne. Kontrasten mellom lyriske balladar og riffbaserte rockelåtar går som ein blå tråd gjennom plata. Det er eigentleg villeiande å kalla låtane «A Stone’s Trow», «Antilone» og «Ekhidna» for riffbaserte. Låtane blir innleidd med gitarriff av beste Moldestad-merke, men desse låtane er små verk i miniatyr der ein masse spanande musikalsk kommunikasjon går føre seg flytande mellom det arrangerte og det improviserte.
Overraskande grep
Mollestad gjorde eit over-
raskande grep ved å utelata bassen i instrumentariet, men det gjev god meining både når ein lyttar til Lofthus’ overveldande trommespel, der interaksjonen mellom basstromme og golvtam er ein vesentleg dimensjon, og ved at dei to pianistane får ekstra boltreplass. Silva har også ei nøkkelrolle ikkje berre som klangleg kontrast, men også som særs inspirert improvisator.
Ekhidna har sikkert hatt godt av litt finpuss og ein ekstra runde i studio. Plata framstår som heilstøypt utan at friskheita og inntrykket av spontanitet er vekke.
Lars Mossefinn
Lars Mossefinn er lærar ved Voss gymnas og fast jazzmeldar i Dag og Tid.
Fleire artiklar
Kjersti Halvorsen er psykolog og forfattar.
Foto: Lina Hindrum
Fadesar og fasadar
Roboten blir til mens vi ror.
Det er naturleg å rykkja til når ein skjønar at laget ein spelar eller heiar på, rykkjer ned (jf. opprykk, nedrykk), skriv Kristin Fridtun. Her tek Ranheims Mads Reginiussen til tårene etter nedrykk i eliteseriekampen i fotball mellom Rosenborg og Ranheim på Lerkendal Stadion (3-2).
Foto: Ole Martin Wold / NTB
I rykk og napp
Det er naturleg å rykkja til når ein skjønar at laget ein spelar eller heiar på, rykkjer ned.
Penélope Cruz i rolla som mor til Adriana eller Andrea, spelt av Luana Giuliani.
Foto: Wildside
Roma – ein lukka by
Filmmelding: Italiensk oppvekstdrama sveipt i 70-talet skildrar tronge kjønnsnormer og fridomstrong.
Studentar på Universitetsbiblioteket på Blindern i Oslo.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Ja til skule, nei til studentfabrikk
Diverre er samarbeidet mellom skulen og høgre utdanningsinstitusjonar ofte dårleg.
Ragnar Bjerkreim har teke utgangspunkt i Josef-forteljinga i 1. Mosebok. Prosjektet tek for seg flukt, emigrasjon og folkevandring til ulike tider og på ulike kontinent.
Foto: Gry Monica Hellevik
Gjennom byar, under bru
Ragnar Bjerkreims Stjernesti famnar breitt, med mange røyster og opne landskap.