Folkemusikkpoesi
Ein skyttel full av song representerer noko nytt innan folkemusikkformidling.
Folkemusikk
Spring du fela
Ein skyttel full av song
Mari Skeie Ljones, fele; Camilla Granlien, song; Olav Christer Rossebø, gitar/mandolin; Jo Fougner Skaansar, bass.
Ta:lik
Folkemusikkpoesi – kva er det? Det første ein tenker på, er tekstane til den vokale folkemusikken, som rommar eit vidt litterært mangfald, frå barneregler, arbeidssong, stev og eldre/nyare viser (inkludert mellomalderballadane) til religiøse tekstar henta frå klassiske salmebøker, så vel som songskatten til lekmannsrørsla.
Men her er det snakk om noko anna: Gruppa Spring du fela, under leiing av felespelar Ljones, har gjeve nolevande lyrikarar i oppdrag å skriva tekstar som er inspirerte av folkemusikk, på ulike vis, og resultatet kallar dei folkemusikkpoesi. Forfattarane er Sigrid Sørumsgård Botheim, Anna Kleiva, Ruth Lillegraven, Torbjørn Ljones, Hilde Myklebust og Gaute M. Sortland. Desse lyrikarane har skrive tekstar som er baserte på historiske og/eller mytologiske forteljingar knytte til folkemusikkrelaterte personar som til dømes Sjugurd Garmo og Gjendine Slålien.
Ljones og Granlien har tonesett dikta, medan arrangementa er utarbeidde av musikarane i fellesskap. Stilistisk har dette eit slektskap med tradisjonell folkemusikk som kan merkast gjennom ornamenteringa og klangen i songstemma og felespelet. Elles er det vel så mykje som minner om den akustiske lyden frå 70-talets visebølgje, samt den svenskinspirerte samspelstradisjonen som dominerer mykje av dagens folkemusikk.
Men denne produksjonen er mykje meir enn ei CD-plate. Sjølve plata ligg i ei lomme bak permen på ei vakkert utstyrt bok (vel 90 sider) designa av Anna Prestsæter. Boka rommar informasjonen ein vanlegvis finn i eit fyldig plateomslag, i tillegg til Ingvild Skei Ljones’ fotografi av musikarar og forfattarar, og boka er ytterligare estetisert med heilsides svarte eller blå sider mellom delane.
Nett dette representerer noko nytt innan dei nyare formene for folkemusikkformidling. Så langt er det helst dokumentasjonsprosjekt (gjerne basert på arkivmateriale) som har vore utgjevne som kombinasjon av bok og plate. Her er det snakk om nylaga tekstar, musikk, fotografi og design som utgjer ein heilskap. Slik sett kan dette seiast å vera ein kombinasjon av ideala til to svært så ulike romantiske komponistar – Richard Wagners «Gesamtkunstwerk» og Catharinus Ellings mål med folkemusikkarbeidet: «for det er kunst vi vil have».
Sigbjørn Apeland
Sigbjørn Apeland er musikar, musikkvitar og fast
musikkmeldar i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Folkemusikk
Spring du fela
Ein skyttel full av song
Mari Skeie Ljones, fele; Camilla Granlien, song; Olav Christer Rossebø, gitar/mandolin; Jo Fougner Skaansar, bass.
Ta:lik
Folkemusikkpoesi – kva er det? Det første ein tenker på, er tekstane til den vokale folkemusikken, som rommar eit vidt litterært mangfald, frå barneregler, arbeidssong, stev og eldre/nyare viser (inkludert mellomalderballadane) til religiøse tekstar henta frå klassiske salmebøker, så vel som songskatten til lekmannsrørsla.
Men her er det snakk om noko anna: Gruppa Spring du fela, under leiing av felespelar Ljones, har gjeve nolevande lyrikarar i oppdrag å skriva tekstar som er inspirerte av folkemusikk, på ulike vis, og resultatet kallar dei folkemusikkpoesi. Forfattarane er Sigrid Sørumsgård Botheim, Anna Kleiva, Ruth Lillegraven, Torbjørn Ljones, Hilde Myklebust og Gaute M. Sortland. Desse lyrikarane har skrive tekstar som er baserte på historiske og/eller mytologiske forteljingar knytte til folkemusikkrelaterte personar som til dømes Sjugurd Garmo og Gjendine Slålien.
Ljones og Granlien har tonesett dikta, medan arrangementa er utarbeidde av musikarane i fellesskap. Stilistisk har dette eit slektskap med tradisjonell folkemusikk som kan merkast gjennom ornamenteringa og klangen i songstemma og felespelet. Elles er det vel så mykje som minner om den akustiske lyden frå 70-talets visebølgje, samt den svenskinspirerte samspelstradisjonen som dominerer mykje av dagens folkemusikk.
Men denne produksjonen er mykje meir enn ei CD-plate. Sjølve plata ligg i ei lomme bak permen på ei vakkert utstyrt bok (vel 90 sider) designa av Anna Prestsæter. Boka rommar informasjonen ein vanlegvis finn i eit fyldig plateomslag, i tillegg til Ingvild Skei Ljones’ fotografi av musikarar og forfattarar, og boka er ytterligare estetisert med heilsides svarte eller blå sider mellom delane.
Nett dette representerer noko nytt innan dei nyare formene for folkemusikkformidling. Så langt er det helst dokumentasjonsprosjekt (gjerne basert på arkivmateriale) som har vore utgjevne som kombinasjon av bok og plate. Her er det snakk om nylaga tekstar, musikk, fotografi og design som utgjer ein heilskap. Slik sett kan dette seiast å vera ein kombinasjon av ideala til to svært så ulike romantiske komponistar – Richard Wagners «Gesamtkunstwerk» og Catharinus Ellings mål med folkemusikkarbeidet: «for det er kunst vi vil have».
Sigbjørn Apeland
Sigbjørn Apeland er musikar, musikkvitar og fast
musikkmeldar i Dag og Tid.
Fleire artiklar
Nicolas Leirtrø, Øyvind Leite og Amund Storløkken Åse utgjer trioen med namnet I Like to Sleep.
Foto: Sigrid Erdal
Spanande klangunivers
Trondheimstrioen har laga ei mangfaldig plate.
Isbilar er ikkje noko nytt, men heller ikkje nokon garanti for kvalitet.
Foto via Wikimedia Commons
Isbilen spelar høgt, men taper på kvalitet.
Kor mykje vatn er det eigentleg mogleg å ha i ein iskrem og framleis få han til å likne ein fløyteis?
Foto: Seth Wenig / AP / NTB
Eit teikn på frustrasjon
Korkje Trump eller Biden har i røynda full kontroll på auke og fall i inflasjon eller kriminalitet.
Else Hagen: «Familie» (1950), olje på lerret. Rolf E. Stenersens samling / Munchmuseet.
Etterlysing og turné
Else Hagen er i dag eit ukjent namn for mange, men det er i endring.
Anders Folkestad og Torbjørn Ryssevik meiner det er nødvendig å styrke den vidaregåande skulen si studieførebuande rolle.
Gorm Kallestad / NTB
Studieopptak og skulifisering
Statsråden gjer rett i å avvise opptaksprøver som hovudveg til høgare utdanning.