Finurleg runddansmusikk
Gamlebanken spelemannslag har bakgrunn frå kulturskulen i Førde.
Pressefoto
Folkemusikk
Gamlebanken spelemanns-
lag:
Gamlebanken spelemannslag
Synnøve S. Bjørset, Ingrid S. Stuhaug, Oda Bolstad, Ingrid Heieren, Leif Erik Stuhaug, Åse T. Bell, Mathilde Skjæret: hardingfeler. Kjartan H. Foss: gitar. Geir Marius Thorud: kontrabass. Ta:lik
Hardingfeleorkester akkompagnert av gitar og kontrabass, som spelar vals, reinlender og polka, er eit velkjent fenomen for dei fleste som har eit minstemål av kunnskap om norsk tradisjonsmusikk. Ofte går denne musikken under namnet «gamaldans», men det er eit noko misvisande omgrep, då desse danseformene var eit motefenomen under siste halvdel av 1800-talet, og dermed yngre enn eldre danse- og musikkformer som til dømes springar og gangar.
Runddansmusikken (som ifylgje fagterminologien er eit meir presist omgrep) er ofte kjenneteikna av klårt definerte delar, som gjerne vert repeterte og passar inn i føreseielege akkordskjema der ein ofte kan klara seg med tre–fire av dei velkjende og enkle gitargrepa. Det som særmerkjer slåtteutvalet til Gamlebanken spelemannslag, er at dei medvite har valt ut melodiar som skil seg frå den meir konforme – og, ifylgje meir elitistisk orienterte folkemusikarar, keisame – runddansmusikken. Dei har leitt etter slåttar «ingen andre» brukar, særleg etter kjeldene Johanna Eldegard frå Årdal og Anders Kjerland frå Granvin. Og dessutan har leiaren for laget, Synnøve S. Bjørset frå Jølster, komponert tre slåttar som er inspirerte av denne musikken. Det er slåttar som tilsynelatande høyrest ut som tradisjonell runddansmusikk, men som inneheld overraskande detaljar som ekstra takter som bryt med forventa fire- eller åttetaktsperiodar, og gjerne inneheld rytmiske finessar.
Medlemene i laget har bakgrunn frå kulturskulen i Førde og starta samspelet for å tevla i klassa for lagspel på kappleikar, men her er det tydeleg at musikarane har ein felles intensjon om at dette skal vera funksjonell dansemusikk. Det er òg interessant at dei ikkje har falle for freistinga til å laga meir «kunstferdige» arrangement av musikken, i motsetnad til mange av dei andre yngre folkemusikarane som har bakgrunn frå utdanningsinstitusjonar og profesjonalisering.
Sigbjørn Apeland
Sigbjørn Apeland er musikar, musikkvitar og fast musikkmeldar i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Folkemusikk
Gamlebanken spelemanns-
lag:
Gamlebanken spelemannslag
Synnøve S. Bjørset, Ingrid S. Stuhaug, Oda Bolstad, Ingrid Heieren, Leif Erik Stuhaug, Åse T. Bell, Mathilde Skjæret: hardingfeler. Kjartan H. Foss: gitar. Geir Marius Thorud: kontrabass. Ta:lik
Hardingfeleorkester akkompagnert av gitar og kontrabass, som spelar vals, reinlender og polka, er eit velkjent fenomen for dei fleste som har eit minstemål av kunnskap om norsk tradisjonsmusikk. Ofte går denne musikken under namnet «gamaldans», men det er eit noko misvisande omgrep, då desse danseformene var eit motefenomen under siste halvdel av 1800-talet, og dermed yngre enn eldre danse- og musikkformer som til dømes springar og gangar.
Runddansmusikken (som ifylgje fagterminologien er eit meir presist omgrep) er ofte kjenneteikna av klårt definerte delar, som gjerne vert repeterte og passar inn i føreseielege akkordskjema der ein ofte kan klara seg med tre–fire av dei velkjende og enkle gitargrepa. Det som særmerkjer slåtteutvalet til Gamlebanken spelemannslag, er at dei medvite har valt ut melodiar som skil seg frå den meir konforme – og, ifylgje meir elitistisk orienterte folkemusikarar, keisame – runddansmusikken. Dei har leitt etter slåttar «ingen andre» brukar, særleg etter kjeldene Johanna Eldegard frå Årdal og Anders Kjerland frå Granvin. Og dessutan har leiaren for laget, Synnøve S. Bjørset frå Jølster, komponert tre slåttar som er inspirerte av denne musikken. Det er slåttar som tilsynelatande høyrest ut som tradisjonell runddansmusikk, men som inneheld overraskande detaljar som ekstra takter som bryt med forventa fire- eller åttetaktsperiodar, og gjerne inneheld rytmiske finessar.
Medlemene i laget har bakgrunn frå kulturskulen i Førde og starta samspelet for å tevla i klassa for lagspel på kappleikar, men her er det tydeleg at musikarane har ein felles intensjon om at dette skal vera funksjonell dansemusikk. Det er òg interessant at dei ikkje har falle for freistinga til å laga meir «kunstferdige» arrangement av musikken, i motsetnad til mange av dei andre yngre folkemusikarane som har bakgrunn frå utdanningsinstitusjonar og profesjonalisering.
Sigbjørn Apeland
Sigbjørn Apeland er musikar, musikkvitar og fast musikkmeldar i Dag og Tid.
Fleire artiklar
Familien Nerdrum ved garden i Stavern.
Foto: Agnete Brun / NRK
Ikkje alt er politikk
Politiseringa av Nerdrum-familien er påfallande i lys av kor upolitisk Nerdrum eigentleg er.
Torje Hommedal Knausgård tek mastergrad i fransk ved Universitetet i Oslo. Lea Marie Krona gjer det same i tysk. Dei har få å sitje i kollokviegruppe med.
Foto: Sigurd Arnekleiv Bækkelund
Framandspråka forsvinn
Tilgangen på framandspråk er større enn nokon gong. Likevel er det stadig færre som vil studere dei.
Teikning: May Linn Clement
Forgard i nord
Kan USA kome til å ta over Grønland med makt?
Rune Slagstad på veg inn til Finansdepartementet i november i fjor.
Foto: Dag og Tid
Fylgjene av konkurransestaten
Rune Slagstad syner korleis venstresida lenge har gløymt røtene og prinsippa sine. Der andre held seg til vande spor, gjenetablerer han vona om at vi kan finne ut av kva som er viktigast å diskutere.
Jean-Marie Le Pen døydde 7. januar, 96 år gamal.
Foto: Stephane Mahe / Reuters / NTB
Ein politisk krigar har falle
Jean-Marie Le Pen (1928–2025) vart ein nybrotsmann for all høgrepopulisme i dag.