Trekkspelmusikk

Håvard Svendsrud:

Akkordion Souvenir

Aksent

Noko som er typisk for mange slags folkekjær musikk, er at han ikkje passar heilt inn i etablerte kategoriar som «klassisk» eller «folkemusikk». Det gjeld mellom anna musikk for korps, kor og, i dette tilfellet, trekkspel.

Ein norsk musikar som hadde særleg mykje å seia for utviklinga av trekkspelmusikken i Noreg, var Christian Liebak (1892–1980) frå Oslo. Han var ein av dei første i landet som fekk kromatisk trekkspel, han var svært populær og spelte fleire gonger på Slottet, han var musikkteoretisk skolert, ein ettertrakta pedagog, og han publiserte musikken både som notetrykk og grammofoninnspelingar.

Komposisjonane som Svendsrud presenterer på denne plata, er ein kombinasjon av lettilgjengelege, populære musikkformer som marsj, vals og masurka. Men dei er langt meir avansert utforma enn enkel dansemusikk eller uinspirert bakgrunnsmusikk. Dette er konsertmusikk, som er formmessig og harmonisk avansert, og ofte med svært raske melodiske passasjar. Også titlane er prega av denne kombinasjonen av det folkelege og det seriøse, til dømes «Belle Donna, konsertmasurka», «Radiobølger, valse caprice», «Accordion Souvenir, marsj-intermezzo».

Håvard Svendsrud framfører denne musikken, som er teknisk svært krevjande, med ro og kontroll. Dei virtuose passasjane er imponerande, men framførte med eleganse som gjer at dette vert meir enn ein idrettsprestasjon. Liebaks ambisjon om samstundes å vera populær og avansert er såleis forvalta på beste måte av Svendsrud – både som utøvar og formidlar av kulturarv.

Sigbjørn Apeland

Sigbjørn Apeland er musikar, musikkvitar og fast musikkmeldar i Dag og Tid.