JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Musikk

Då Dylan

fann Jesus

Har Bob Dylan nokon gong sunge betre enn då han vart frelst?

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Bob Dylan då han spelte i Drammenshallen i 1981. CD-boksen har songar frå den konserten.

Bob Dylan då han spelte i Drammenshallen i 1981. CD-boksen har songar frå den konserten.

Foto: Ann Dahl / NTB scanpix

Bob Dylan då han spelte i Drammenshallen i 1981. CD-boksen har songar frå den konserten.

Bob Dylan då han spelte i Drammenshallen i 1981. CD-boksen har songar frå den konserten.

Foto: Ann Dahl / NTB scanpix

3265
20171110
3265
20171110

Rock

Bob Dylan:

The Bootleg Series Vol. 13: Trouble No More 1979–1981

Columbia/Sony

Den 10. november 1981, for nøyaktig 36 år sidan i dag, leverte Bob Dylan ein av dei beste konsertane sine, i Saenger Theater i New Orleans.

Det meiner i alle fall Paul Williams, i det andre volumet av Bob Dylan: Performing Artist, ein boktrilogi som med utrøytteleg entusiasme nærmar seg smått og stort frå artistens side, med særleg vekt på sceneartisten Dylan.

Eg høyrer til mellom dei som las bøkene på 1990-talet, og fantaserte om konsertane Williams kanoniserte, basert på ein tilgang til uutgitte opptak ein berre kunne drøyme om på den tida. For å finne ut kva det gjekk i, måtte ein prøve å skaffe seg dei dyre piratplatene Williams skreiv om på postordre, fleire av dei med elendig lyd.

Då plateselskapet Columbia til slutt bestemte seg for å byrje å tene pengar på slikt materiale, kom CD-boksen Bootleg Series Volumes 1–3 (Rare & Unreleased) 1961–1991 (1991). Eg var ikkje åleine om mistanken om at den rikhaldige utgivinga berre representerte toppen av eit isfjell, noko Williams også stadfesta i bøkene sine.

Flott lydkvalitet

Tjueseks år seinare er volum 13 av Bootleg Series ute, med tittelen Trouble No More, og vi er komne fram til Dylans såkalla kristne periode, åra som for alvor skapte identitetsproblem for trufaste lyttarar. På studioplatene Slow Train Coming (1979), Saved (1980), og Shot of love (1981) stod artisten fram som frelst og hypp på å evangelisere, ikkje minst på glødande konsertar med framifrå musikarar som Jim Keltner (trommer) og Spooner Oldham (tangentar) i rekkjene.

Internettet transformerte etter kvart tilgangen til piratopptak og gjorde det nesten litt for enkelt å forsyne seg frå buffeen. No er det meste berre nokre tastetrykk unna. Kanskje er det nett dette som paradoksalt nok gjer Trouble No More til slik ei verdifull utgiving – saman med den flotte lydkvaliteten.

Om du vel utgåva med eit par CD-plater, til eit par hundre kroner, betaler du til dels for utvalet kvalifiserte lyttarar har gjort for deg, frå eit mildt sagt omfattande arkiv. Vel du utgåva med 103 spor over åtte CD-plater, som vil koste deg nærare to tusenlappar, får du nyskriven essaystikk av ypparste klasse, og eit meir autentisk inntrykk av korleis det var å gå på konsert i desse omveltande åra.

Dylanologar diskuterer nok i skrivande stund kvifor ikkje New Orleans-opptaket er med. Finst likevel ikkje dette ferdig miksa av Daniel Lanois, slik det har gått rykte om i årevis?

Meir å hente

Sjølv vel eg å nyte dei lysande stundene som finst på deluxeutgåva av Trouble No More. Det går an å skjøne at somme meiner Dylan aldri har sunge betre. Høgdepunktet for min del kjem med «Caribbean Wind», ein song som berre har vorte framført éin einaste gong på konsert, den 12. november 1980. Det seier ein del at Dylan ikkje fann plass til studioversjonen på studioplatene, men først lét han vere med på lasset på samleboksen Biograph (1985). For er det éin ting Bootleg Series-utgivingane held fram med å fortelje oss, er det nett dette: at det alltid er meir å hente i det omfangsrike Dylan-arkivet.

Øyvind Vågnes

Øyvind Vågnes er forfattar og fast musikkskribent i Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Rock

Bob Dylan:

The Bootleg Series Vol. 13: Trouble No More 1979–1981

Columbia/Sony

Den 10. november 1981, for nøyaktig 36 år sidan i dag, leverte Bob Dylan ein av dei beste konsertane sine, i Saenger Theater i New Orleans.

Det meiner i alle fall Paul Williams, i det andre volumet av Bob Dylan: Performing Artist, ein boktrilogi som med utrøytteleg entusiasme nærmar seg smått og stort frå artistens side, med særleg vekt på sceneartisten Dylan.

Eg høyrer til mellom dei som las bøkene på 1990-talet, og fantaserte om konsertane Williams kanoniserte, basert på ein tilgang til uutgitte opptak ein berre kunne drøyme om på den tida. For å finne ut kva det gjekk i, måtte ein prøve å skaffe seg dei dyre piratplatene Williams skreiv om på postordre, fleire av dei med elendig lyd.

Då plateselskapet Columbia til slutt bestemte seg for å byrje å tene pengar på slikt materiale, kom CD-boksen Bootleg Series Volumes 1–3 (Rare & Unreleased) 1961–1991 (1991). Eg var ikkje åleine om mistanken om at den rikhaldige utgivinga berre representerte toppen av eit isfjell, noko Williams også stadfesta i bøkene sine.

Flott lydkvalitet

Tjueseks år seinare er volum 13 av Bootleg Series ute, med tittelen Trouble No More, og vi er komne fram til Dylans såkalla kristne periode, åra som for alvor skapte identitetsproblem for trufaste lyttarar. På studioplatene Slow Train Coming (1979), Saved (1980), og Shot of love (1981) stod artisten fram som frelst og hypp på å evangelisere, ikkje minst på glødande konsertar med framifrå musikarar som Jim Keltner (trommer) og Spooner Oldham (tangentar) i rekkjene.

Internettet transformerte etter kvart tilgangen til piratopptak og gjorde det nesten litt for enkelt å forsyne seg frå buffeen. No er det meste berre nokre tastetrykk unna. Kanskje er det nett dette som paradoksalt nok gjer Trouble No More til slik ei verdifull utgiving – saman med den flotte lydkvaliteten.

Om du vel utgåva med eit par CD-plater, til eit par hundre kroner, betaler du til dels for utvalet kvalifiserte lyttarar har gjort for deg, frå eit mildt sagt omfattande arkiv. Vel du utgåva med 103 spor over åtte CD-plater, som vil koste deg nærare to tusenlappar, får du nyskriven essaystikk av ypparste klasse, og eit meir autentisk inntrykk av korleis det var å gå på konsert i desse omveltande åra.

Dylanologar diskuterer nok i skrivande stund kvifor ikkje New Orleans-opptaket er med. Finst likevel ikkje dette ferdig miksa av Daniel Lanois, slik det har gått rykte om i årevis?

Meir å hente

Sjølv vel eg å nyte dei lysande stundene som finst på deluxeutgåva av Trouble No More. Det går an å skjøne at somme meiner Dylan aldri har sunge betre. Høgdepunktet for min del kjem med «Caribbean Wind», ein song som berre har vorte framført éin einaste gong på konsert, den 12. november 1980. Det seier ein del at Dylan ikkje fann plass til studioversjonen på studioplatene, men først lét han vere med på lasset på samleboksen Biograph (1985). For er det éin ting Bootleg Series-utgivingane held fram med å fortelje oss, er det nett dette: at det alltid er meir å hente i det omfangsrike Dylan-arkivet.

Øyvind Vågnes

Øyvind Vågnes er forfattar og fast musikkskribent i Dag og Tid.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

HelseSamfunn

Kven bør få tilbod om mammografi?

Norske kvinner får eit heilt anna råd enn svenske
og amerikanske.

Christiane Jordheim Larsen
Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

HelseSamfunn

Kven bør få tilbod om mammografi?

Norske kvinner får eit heilt anna råd enn svenske
og amerikanske.

Christiane Jordheim Larsen
Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.

Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.

Foto: Another World Entertainment

FilmMeldingar
Brit Aksnes

Skrekkeleg skuffande

Likte du Nattevakten, kjem du ikkje til å elska Nattevakten: Demoner går i arv, dersom det var det du håpte på.

Som låtskrivar er Jessica Pratt meir oppteken av stemningar enn forteljingar, meiner Øyvind Vågnes.

Som låtskrivar er Jessica Pratt meir oppteken av stemningar enn forteljingar, meiner Øyvind Vågnes.

Foto: Samuel Hess

MusikkMeldingar
Øyvind Vågnes

Mindre er meir

Den nye plata til Jessica Pratt, Here in the Pitch, er hennar beste så langt.

Blaz (Aristote Luyindula) (t.v.) har ikkje stor tiltru til systemet, men aktivisten Haby (Anta Diaw) kjempar for å forbetre tilhøva i den falleferdige bustadblokka deira.

Blaz (Aristote Luyindula) (t.v.) har ikkje stor tiltru til systemet, men aktivisten Haby (Anta Diaw) kjempar for å forbetre tilhøva i den falleferdige bustadblokka deira.

Foto: Laurent le Crabe

FilmMeldingar
Håkon Tveit

Oppussinga

Ladj Ly lenar seg mot melodrama etter ein rå debut.

Høgpatogen fugleinfluensa spreier seg stadig og har no råka mjølkekyr i USA.

Høgpatogen fugleinfluensa spreier seg stadig og har no råka mjølkekyr i USA.

Foto: Rodrigo Abd / AP / NTB

DyrFeature

Influensa-alarm

I mars i år blei det slått full smittealarm i USA. Fugleinfluensa er no funne i meir enn 40 mjølkekubesetningar frå ti ulike delstatar.

Arve Nilsen
Høgpatogen fugleinfluensa spreier seg stadig og har no råka mjølkekyr i USA.

Høgpatogen fugleinfluensa spreier seg stadig og har no råka mjølkekyr i USA.

Foto: Rodrigo Abd / AP / NTB

DyrFeature

Influensa-alarm

I mars i år blei det slått full smittealarm i USA. Fugleinfluensa er no funne i meir enn 40 mjølkekubesetningar frå ti ulike delstatar.

Arve Nilsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis