JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Musikk

Brest i skydekket

Engegårdkvartetten spelar Mozarts «Haydn-kvartettar» med omskifteleg temperament.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Engegårdkvartetten spelar tre av Mozarts «Haydn-kvartettar».

Engegårdkvartetten spelar tre av Mozarts «Haydn-kvartettar».

Foto: Espen Mortensen

Engegårdkvartetten spelar tre av Mozarts «Haydn-kvartettar».

Engegårdkvartetten spelar tre av Mozarts «Haydn-kvartettar».

Foto: Espen Mortensen

2796
20190215
2796
20190215

CD

Wolfgang Amadeus Mozart:

String
Quartets Dedicated to Haydn

Engegårdkvartetten.
LAWO 2019

Wolfgang Amadeus Mozart (1756–1791) la seg spesielt i selen med desse seks strykekvartettane sine, som han gav ut som opus 10 i Wien i 1785. Han dediserte nemleg samlinga til venen og mentoren Joseph Haydn (1732–1809), som meir enn nokon annan var i stand til å døma den kompositoriske kvaliteten. For Haydn var den klassiske strykekvartettens far; han hadde utvikla denne musikkforma for to fiolinar, éin bratsj og éin cello til den edlaste innan kammermusikken.

Fornuftig samtale

Viset Engegårdkvartetten spelar dette Mozart-opuset på, som har fått namnet «Haydn-kvartettane», lever opp til slik Goethe i 1829 definerte strykekvartettens kompositoriske ideal: «Me høyrer fire fornuftige menneske konversera, meiner å få noko ut av diskusjonen deira og å læra noko om det særmerkte ved instrumenta.» For Engegårdkvartetten, som sidan skipinga i Lofoten i 2006 har avansert til å bli ein av Skandinavias fremste i sitt fag, får verkeleg til musikalske samtalar.

Eit godt døme er fyrste­satsen «Allegro moderato» frå Stryke­kvartett i nr. 15 i d-moll, KV 421/417b, som er det einaste stykket i moll: I opninga, i det me kallar «hovudtemaet», tek fyrst fyrstefiolinen til orde. Med veik røyst kjem han med ein sørgjeleg bodskap som dei andre instrumenta liksom ikkje fattar alvoret i. For å presisera ser fyrstefiolinen seg difor nøydd til gjenta bodskapen ein oktav høgare, denne gongen i forte («sterkt»). Fyrst no skjønar andrefiolinen kva som står på spel, og snart tek også bratsjen poenget.

Vridande dissonansar

Sistesatsen «Allegretto ma non troppo» i denne d-mollkvartetten er mellom dei mest melankolske på plata. Det er ein variasjonssats med eit musikalsk tema som blir skifterikt repetert i fem omgangar, og der einskildinstrumenta i tur og orden briljerer – jamfør Goethe får me her «læra noko om det særmerkte ved instrumenta». Heldigvis gjev Mozart moll-misera ein lukkeleg slutt, for i dei siste taktane breier ein vonfull durakkord seg, eit parti Engegårdkvartetten spelar med herleg lys og luftig klang.

I det heile syner musikarane på denne plata evna si til å handsama ulike klangtypar, for i overgangane greier dei raskt å etablera nye stemningar. Best høyrer me dette i fyrstesatsen i den såkalla «Dissonanskvartetten», Strykekvartett nr. 19 i C-dur, KV 465. Kontrastane er vedunderlege: Fyrst den rolege «Adagio»-innleiinga, med fiolinane og bratsjen som vrir seg i dissonansar over den drivande cellostemma. Så bresten i skydekket, der alle bryt ut i ein barnleg sorglaus «Allegro».

Sjur Haga Bringeland

Sjur Haga Bringeland er musikar og fast musikkmeldar i Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

CD

Wolfgang Amadeus Mozart:

String
Quartets Dedicated to Haydn

Engegårdkvartetten.
LAWO 2019

Wolfgang Amadeus Mozart (1756–1791) la seg spesielt i selen med desse seks strykekvartettane sine, som han gav ut som opus 10 i Wien i 1785. Han dediserte nemleg samlinga til venen og mentoren Joseph Haydn (1732–1809), som meir enn nokon annan var i stand til å døma den kompositoriske kvaliteten. For Haydn var den klassiske strykekvartettens far; han hadde utvikla denne musikkforma for to fiolinar, éin bratsj og éin cello til den edlaste innan kammermusikken.

Fornuftig samtale

Viset Engegårdkvartetten spelar dette Mozart-opuset på, som har fått namnet «Haydn-kvartettane», lever opp til slik Goethe i 1829 definerte strykekvartettens kompositoriske ideal: «Me høyrer fire fornuftige menneske konversera, meiner å få noko ut av diskusjonen deira og å læra noko om det særmerkte ved instrumenta.» For Engegårdkvartetten, som sidan skipinga i Lofoten i 2006 har avansert til å bli ein av Skandinavias fremste i sitt fag, får verkeleg til musikalske samtalar.

Eit godt døme er fyrste­satsen «Allegro moderato» frå Stryke­kvartett i nr. 15 i d-moll, KV 421/417b, som er det einaste stykket i moll: I opninga, i det me kallar «hovudtemaet», tek fyrst fyrstefiolinen til orde. Med veik røyst kjem han med ein sørgjeleg bodskap som dei andre instrumenta liksom ikkje fattar alvoret i. For å presisera ser fyrstefiolinen seg difor nøydd til gjenta bodskapen ein oktav høgare, denne gongen i forte («sterkt»). Fyrst no skjønar andrefiolinen kva som står på spel, og snart tek også bratsjen poenget.

Vridande dissonansar

Sistesatsen «Allegretto ma non troppo» i denne d-mollkvartetten er mellom dei mest melankolske på plata. Det er ein variasjonssats med eit musikalsk tema som blir skifterikt repetert i fem omgangar, og der einskildinstrumenta i tur og orden briljerer – jamfør Goethe får me her «læra noko om det særmerkte ved instrumenta». Heldigvis gjev Mozart moll-misera ein lukkeleg slutt, for i dei siste taktane breier ein vonfull durakkord seg, eit parti Engegårdkvartetten spelar med herleg lys og luftig klang.

I det heile syner musikarane på denne plata evna si til å handsama ulike klangtypar, for i overgangane greier dei raskt å etablera nye stemningar. Best høyrer me dette i fyrstesatsen i den såkalla «Dissonanskvartetten», Strykekvartett nr. 19 i C-dur, KV 465. Kontrastane er vedunderlege: Fyrst den rolege «Adagio»-innleiinga, med fiolinane og bratsjen som vrir seg i dissonansar over den drivande cellostemma. Så bresten i skydekket, der alle bryt ut i ein barnleg sorglaus «Allegro».

Sjur Haga Bringeland

Sjur Haga Bringeland er musikar og fast musikkmeldar i Dag og Tid.

Emneknaggar

Fleire artiklar

I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

KunstMeldingar

Tungvektar med oppsikts­vekkande manglar

Kunstsilo trona mot blå himmel i Kristiansand på opningsdagen, laurdag 11. mai 2024. Vegen frå idé til ferdig museum har vore lang og prega av konfliktar. Det står att å sjå kva Kunstsilo kan bety for fastbuande og tilreisande. Tangen-samlinga er kanskje verdas største samling av nordisk kunst frå 1900-talet, men er ho representativ for perioden, og er det så nøye?

Mona Louise Dysvik Mørk
I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

KunstMeldingar

Tungvektar med oppsikts­vekkande manglar

Kunstsilo trona mot blå himmel i Kristiansand på opningsdagen, laurdag 11. mai 2024. Vegen frå idé til ferdig museum har vore lang og prega av konfliktar. Det står att å sjå kva Kunstsilo kan bety for fastbuande og tilreisande. Tangen-samlinga er kanskje verdas største samling av nordisk kunst frå 1900-talet, men er ho representativ for perioden, og er det så nøye?

Mona Louise Dysvik Mørk

Teikning: May Linn Clement

Ordskifte
Halvor Tjønn

Å forveksla aggressor med forsvarar

«Etter at Putin kom til makta hausten 1999, har Russland ført ei heil rad med krigar.»

Den nyfødde kalven.

Den nyfødde kalven.

Foto: Hilde Lussand Selheim

Samfunn
Svein Gjerdåker

Ei ny Ameline er fødd

Vårsøg – også kalla Tripso sidan ho var så skvetten som ung, spissa øyro for ingenting og trippa med beina inn og ut av fjøset – fekk ein ny kalv natt til 13. mai.

Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.

Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.

Foto: Another World Entertainment

FilmMeldingar
Brit Aksnes

Skrekkeleg skuffande

Likte du Nattevakten, kjem du ikkje til å elska Nattevakten: Demoner går i arv, dersom det var det du håpte på.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

HelseSamfunn

Kven bør få tilbod om mammografi?

Norske kvinner får eit heilt anna råd enn svenske
og amerikanske.

Christiane Jordheim Larsen
Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

HelseSamfunn

Kven bør få tilbod om mammografi?

Norske kvinner får eit heilt anna råd enn svenske
og amerikanske.

Christiane Jordheim Larsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis