Balansegang
Jay Som lagar forfriskande, sjangerutfordrande pop.
Pop
Jay Som:
Anak Ko
Polyvinyl
Omslagsbiletet på Anak Ko, den nye plata frå Jay Som, liknar med si enkle, suggestive kraft ei teikneserierute. Ei raud sol gløder matt i bakgrunnen, eit menneske balanserer på ein mur i eit ørkenliknande landskap, og skuggane er lange, det er seint på dag.
Lydverd
Innpakkinga passar perfekt til innhaldet på dette eklektiske, seinsommarvarme popalbumet, for Melina Duterte – som skjuler seg bak artistnamnet Jay Som – lagar raus, skimrande musikk som blandar og balanserer element frå ei rekkje ulike sjangrar, både elektronika, indiepop og gitardriven, melodisk rock. Av inspirasjonskjelder som har vore nemnde, er både Cocteau Twins, The Cure og Alanis Morissette – og i ein song som «Crown» kan ein høyre spor frå alle desse tre. Flyktige, drøymande «Superbike», som endar i herleg, laussleppt gitarøs, er ein slik song du kan høyre igjen og igjen, ei lita gåve av ein låt som lyser opp kvardagen.
Duterte er ein av desse artistane som kan makte å trylle fram ei heil verd av lyd heilt på eiga hand, ein multiinstrumentalist som like gjerne også produserer, men nokre få har ho invitert inn då ho arbeidde med Anak Ko. Likevel kjennest dette som eit heimelaga produkt i den beste tydinga av ordet. Her og der kan ein ane lyden av ein vaskemaskin i rommet ved sida av, utan at det plagar meg, for på eit vis har Duterte invitert oss heilt inn på besøk.
Fleire av popkomposisjonane opnar forsiktig, for så å bløme, som herlege «Tenderness», som mellom anna tematiserer plassen dei lysande skjermane har i livet vårt, måten vi ser (og ikkje ser) på kvarandre på gjennom sosiale medium. I det heile er identitetsspørsmåla viktige på dette albumet.
Barn
Duterte, som har filippinsk opphav, har henta platetittelen frå talespråket tagalog. Orda anak ko tyder «mitt barn», og det er måten mor til Duterte vender seg til henne på i tekstmeldingar. Valet av tittel spelar slik fint på tilhøyrsle, eigarskap og ei merksemd til det nære. Anak Ko er Dutertes eige barn.
Kanskje er val av omslag også knytt til opphavet til desse songane, som vart skrivne i løpet av eit vekelangt opphald i Joshua Tree, ein nasjonalpark utanfor Los Angeles (der Duterte bur), noko ein nærast kan høyre i avslutningsporet «Get Well» med smeltande steelgitarar. Dette er musikk skapt under ein open himmel.
Øyvind Vågnes
Øyvind Vågnes er forfattar og fast musikkskribent i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Pop
Jay Som:
Anak Ko
Polyvinyl
Omslagsbiletet på Anak Ko, den nye plata frå Jay Som, liknar med si enkle, suggestive kraft ei teikneserierute. Ei raud sol gløder matt i bakgrunnen, eit menneske balanserer på ein mur i eit ørkenliknande landskap, og skuggane er lange, det er seint på dag.
Lydverd
Innpakkinga passar perfekt til innhaldet på dette eklektiske, seinsommarvarme popalbumet, for Melina Duterte – som skjuler seg bak artistnamnet Jay Som – lagar raus, skimrande musikk som blandar og balanserer element frå ei rekkje ulike sjangrar, både elektronika, indiepop og gitardriven, melodisk rock. Av inspirasjonskjelder som har vore nemnde, er både Cocteau Twins, The Cure og Alanis Morissette – og i ein song som «Crown» kan ein høyre spor frå alle desse tre. Flyktige, drøymande «Superbike», som endar i herleg, laussleppt gitarøs, er ein slik song du kan høyre igjen og igjen, ei lita gåve av ein låt som lyser opp kvardagen.
Duterte er ein av desse artistane som kan makte å trylle fram ei heil verd av lyd heilt på eiga hand, ein multiinstrumentalist som like gjerne også produserer, men nokre få har ho invitert inn då ho arbeidde med Anak Ko. Likevel kjennest dette som eit heimelaga produkt i den beste tydinga av ordet. Her og der kan ein ane lyden av ein vaskemaskin i rommet ved sida av, utan at det plagar meg, for på eit vis har Duterte invitert oss heilt inn på besøk.
Fleire av popkomposisjonane opnar forsiktig, for så å bløme, som herlege «Tenderness», som mellom anna tematiserer plassen dei lysande skjermane har i livet vårt, måten vi ser (og ikkje ser) på kvarandre på gjennom sosiale medium. I det heile er identitetsspørsmåla viktige på dette albumet.
Barn
Duterte, som har filippinsk opphav, har henta platetittelen frå talespråket tagalog. Orda anak ko tyder «mitt barn», og det er måten mor til Duterte vender seg til henne på i tekstmeldingar. Valet av tittel spelar slik fint på tilhøyrsle, eigarskap og ei merksemd til det nære. Anak Ko er Dutertes eige barn.
Kanskje er val av omslag også knytt til opphavet til desse songane, som vart skrivne i løpet av eit vekelangt opphald i Joshua Tree, ein nasjonalpark utanfor Los Angeles (der Duterte bur), noko ein nærast kan høyre i avslutningsporet «Get Well» med smeltande steelgitarar. Dette er musikk skapt under ein open himmel.
Øyvind Vågnes
Øyvind Vågnes er forfattar og fast musikkskribent i Dag og Tid.
Fleire artiklar
Teikning: May Linn Clement
Å forveksla aggressor med forsvarar
«Etter at Putin kom til makta hausten 1999, har Russland ført ei heil rad med krigar.»
Den nyfødde kalven.
Foto: Hilde Lussand Selheim
Ei ny Ameline er fødd
Vårsøg – også kalla Tripso sidan ho var så skvetten som ung, spissa øyro for ingenting og trippa med beina inn og ut av fjøset – fekk ein ny kalv natt til 13. mai.
Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.
Foto: Another World Entertainment
Skrekkeleg skuffande
Likte du Nattevakten, kjem du ikkje til å elska Nattevakten: Demoner går i arv, dersom det var det du håpte på.
Som låtskrivar er Jessica Pratt meir oppteken av stemningar enn forteljingar, meiner Øyvind Vågnes.
Foto: Samuel Hess
Mindre er meir
Den nye plata til Jessica Pratt, Here in the Pitch, er hennar beste så langt.
Blaz (Aristote Luyindula) (t.v.) har ikkje stor tiltru til systemet, men aktivisten Haby (Anta Diaw) kjempar for å forbetre tilhøva i den falleferdige bustadblokka deira.
Foto: Laurent le Crabe
Oppussinga
Ladj Ly lenar seg mot melodrama etter ein rå debut.