Arkivet:
Van Morrisons blues
Det hender eg tenkjer på novemberkvelden i 1993 då eg høyrde Van Morrison for første gong, i Oslo, dit han tok turen i kjølvatnet av bluesalbumet Too Long In Exile, som kom ut sommaren det året. Det var ein storarta kveld, ikkje minst var den inspirerte klassikarvandringa minneverdig, anten Morrison tolka Sam Cooke eller Ray Charles.
Nesten eit kvart hundreår seinare er Roll With The Punches her, eit album som finn Morrison i meir eller mindre same lune som den gongen – Georgie Fame er på plass, og jammen dukkar både «Stormy Monday» og «Lonely Avenue» snart nok opp, slik dei gjorde det den kvelden på Sentrum Scene.
Fem nye sjølvskrivne songar er det plass til, men dei bleiknar litt mellom klassikarar av folk som Mose Allison, Sister Rosetta Sharpe og Bo Diddley. Roll With The Punches er ei triveleg plate, og har du planar om ein tur til Storbritannia i november, er det ein miniturné på gang.
Øyvind Vågnes
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Det hender eg tenkjer på novemberkvelden i 1993 då eg høyrde Van Morrison for første gong, i Oslo, dit han tok turen i kjølvatnet av bluesalbumet Too Long In Exile, som kom ut sommaren det året. Det var ein storarta kveld, ikkje minst var den inspirerte klassikarvandringa minneverdig, anten Morrison tolka Sam Cooke eller Ray Charles.
Nesten eit kvart hundreår seinare er Roll With The Punches her, eit album som finn Morrison i meir eller mindre same lune som den gongen – Georgie Fame er på plass, og jammen dukkar både «Stormy Monday» og «Lonely Avenue» snart nok opp, slik dei gjorde det den kvelden på Sentrum Scene.
Fem nye sjølvskrivne songar er det plass til, men dei bleiknar litt mellom klassikarar av folk som Mose Allison, Sister Rosetta Sharpe og Bo Diddley. Roll With The Punches er ei triveleg plate, og har du planar om ein tur til Storbritannia i november, er det ein miniturné på gang.
Øyvind Vågnes
Fleire artiklar
Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.
Foto: Another World Entertainment
Skrekkeleg skuffande
Likte du Nattevakten, kjem du ikkje til å elska Nattevakten: Demoner går i arv, dersom det var det du håpte på.
Som låtskrivar er Jessica Pratt meir oppteken av stemningar enn forteljingar, meiner Øyvind Vågnes.
Foto: Samuel Hess
Mindre er meir
Den nye plata til Jessica Pratt, Here in the Pitch, er hennar beste så langt.
Blaz (Aristote Luyindula) (t.v.) har ikkje stor tiltru til systemet, men aktivisten Haby (Anta Diaw) kjempar for å forbetre tilhøva i den falleferdige bustadblokka deira.
Foto: Laurent le Crabe
Oppussinga
Ladj Ly lenar seg mot melodrama etter ein rå debut.
Eirik Holmøyvik har trekt seg trekt seg som forskingsleiar ved Det juridiske fakultet i Bergen.
Foto: Kim E. Andreassen / UiB
Israel-boikott splittar akademia
Jussprofessor Eirik Holmøyvik prøvde å få omgjort vedtaket om Israel-boikott ved Det juridiske fakultetet i Bergen, men vart røysta ned. No har han trekt seg som forskingsleiar ved fakultetet.
Lite mat: Det er ikkje mykje mat å spore i 17. mai-biletarkivet til NTB, men Andrea (2) har iallfall fått is. Hurra!
Foto: Per Løchen /NTB
Mat på nasjonaldagen
Kva bør vi ete i dag om vi lèt årstida styre menyen?