Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Musikk

Arkivet: Tre jazzfilmar

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Forest Whitaker spelte Charlie Parker i filmen frå 1988 som Clint Eastwood regisserte.

Forest Whitaker spelte Charlie Parker i filmen frå 1988 som Clint Eastwood regisserte.

Forest Whitaker spelte Charlie Parker i filmen frå 1988 som Clint Eastwood regisserte.

Forest Whitaker spelte Charlie Parker i filmen frå 1988 som Clint Eastwood regisserte.

1339
20180713
1339
20180713

Jazzen har funne vegen til lerretet mang ein gong – her er tre favorittar:

Bird (Clint Eastwood, 1988) prøvde å gjere bruk av filmmediet til å lage biografi om Charlie Parker (1920–1955), og var ugløymeleg først og fremst av éin grunn: Forest Whitakers store prestasjon i rolla som jazzsaksofonisten som gjekk bort så tragisk tidleg, etter eit liv prega like mykje av rus som av musikk. Men for ein musikk Parker klarte å lage den korte tida han levde.

Skal ein inn i jazzfilmen for alvor, kjem ein ikkje utanom The Jazz Singer (Alan Crosland, 1927), faktisk den første lydfilmen, med Al Jolson – sjølv om mange vil seie at spelefilmen ikkje eigentleg inneheldt så mykje jazz at det gjorde noko. Han peika likevel på godt og vondt fram mot ein vesentleg del av «jazzfilmane» som seinare skulle komme, og vitna om at «sjangeren» faktisk hadde eit visst kommersielt potensial.

Dokumentarfilmen A Great Day in Harlem (Jean Bach, 1994) dreg jazzfilmen i ei heilt anna retning: Her dreier det seg om korleis eit ikonisk gruppefotografi teke på ein fortauskant i New York i 1958 har vorte ståande som eit heilt unikt dokument over ein bestemt musikkultur i ei bestemt tid. Særleg fascinerande er regissør Bachs bruk av amatørfilm laga av musikaren Milt Hinton – sjeldan har ein vel komme tettare på enn her.

Øyvind Vågnes

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

Jazzen har funne vegen til lerretet mang ein gong – her er tre favorittar:

Bird (Clint Eastwood, 1988) prøvde å gjere bruk av filmmediet til å lage biografi om Charlie Parker (1920–1955), og var ugløymeleg først og fremst av éin grunn: Forest Whitakers store prestasjon i rolla som jazzsaksofonisten som gjekk bort så tragisk tidleg, etter eit liv prega like mykje av rus som av musikk. Men for ein musikk Parker klarte å lage den korte tida han levde.

Skal ein inn i jazzfilmen for alvor, kjem ein ikkje utanom The Jazz Singer (Alan Crosland, 1927), faktisk den første lydfilmen, med Al Jolson – sjølv om mange vil seie at spelefilmen ikkje eigentleg inneheldt så mykje jazz at det gjorde noko. Han peika likevel på godt og vondt fram mot ein vesentleg del av «jazzfilmane» som seinare skulle komme, og vitna om at «sjangeren» faktisk hadde eit visst kommersielt potensial.

Dokumentarfilmen A Great Day in Harlem (Jean Bach, 1994) dreg jazzfilmen i ei heilt anna retning: Her dreier det seg om korleis eit ikonisk gruppefotografi teke på ein fortauskant i New York i 1958 har vorte ståande som eit heilt unikt dokument over ein bestemt musikkultur i ei bestemt tid. Særleg fascinerande er regissør Bachs bruk av amatørfilm laga av musikaren Milt Hinton – sjeldan har ein vel komme tettare på enn her.

Øyvind Vågnes

Emneknaggar

Fleire artiklar

– Viss du vil ha meg til å smile, må du synge kjenningsmelodien til Laurdagsbarnetimen, seier Otto Prytz. Pilar følger med frå sofaen når vi syng: «Nå kommer barnetimen, nå kommer barnetimen, hysj, hysj, vær stille som mus...»

– Viss du vil ha meg til å smile, må du synge kjenningsmelodien til Laurdagsbarnetimen, seier Otto Prytz. Pilar følger med frå sofaen når vi syng: «Nå kommer barnetimen, nå kommer barnetimen, hysj, hysj, vær stille som mus...»

Foto: Hallgeir Opedal

Feature

Berre røre, ikkje sjå

Otto Prytz (81) er fødd blind, men takka vere ein ung franskmann blei han ikkje analfabet. Han blei akademikar.

Hallgeir Opedal
– Viss du vil ha meg til å smile, må du synge kjenningsmelodien til Laurdagsbarnetimen, seier Otto Prytz. Pilar følger med frå sofaen når vi syng: «Nå kommer barnetimen, nå kommer barnetimen, hysj, hysj, vær stille som mus...»

– Viss du vil ha meg til å smile, må du synge kjenningsmelodien til Laurdagsbarnetimen, seier Otto Prytz. Pilar følger med frå sofaen når vi syng: «Nå kommer barnetimen, nå kommer barnetimen, hysj, hysj, vær stille som mus...»

Foto: Hallgeir Opedal

Feature

Berre røre, ikkje sjå

Otto Prytz (81) er fødd blind, men takka vere ein ung franskmann blei han ikkje analfabet. Han blei akademikar.

Hallgeir Opedal
Familien Nerdrum ved garden i Stavern.

Familien Nerdrum ved garden i Stavern.

Foto: Agnete Brun / NRK

KunstKultur
Kaj Skagen

Ikkje alt er politikk

Politiseringa av Nerdrum-familien er påfallande i lys av kor upolitisk Nerdrum eigentleg er.

Eit langt utdanningsløp kan by på store utfordringar for dei som har ADHD. Eit aukande antal vaksne oppsøker helsetenesta, inkludert dyre privatklinikkar, for å få ein diagnose.

Eit langt utdanningsløp kan by på store utfordringar for dei som har ADHD. Eit aukande antal vaksne oppsøker helsetenesta, inkludert dyre privatklinikkar, for å få ein diagnose.

Foto: Gorm Kallestad / AP / NTB

HelseSamfunn
Marita Liabø

– ADHD-diagnosen skal henge høgt

Det har vore ein kraftig auke i talet på ADHD-diagnosar og bruken av ADHD-medisin dei siste åra. Blir diagnosen utvatna når kjendisar snakkar han opp?

Forfattar og siviløkonom Martin Bech Holte har vore både forskar i samfunnsøkonomi og leiar i næringslivet.

Forfattar og siviløkonom Martin Bech Holte har vore både forskar i samfunnsøkonomi og leiar i næringslivet.

Foto: Agnete Brun

BokMeldingar
Gjermund BakkeliHaga

Når rikdom blir eit problem

Martin Bech Holte kjem med ein diskutabel analyse og friske fråspark i Landet som ble for rikt.

Eit russisk droneåtak råkar ei bustadblokk i Kyiv 10. januar.

Eit russisk droneåtak råkar ei bustadblokk i Kyiv 10. januar.

Foto: Gleb Garanich / Reuters / NTB

KrigSamfunn

Ingen Uber i Belarus

Å forstyrre GPS-system handlar ikkje berre om å forvirre russiske dronar. Det gjeld å dirigere dei slik at dei forlèt ukrainsk luftrom fullstendig.

Andrej Kurkov
Eit russisk droneåtak råkar ei bustadblokk i Kyiv 10. januar.

Eit russisk droneåtak råkar ei bustadblokk i Kyiv 10. januar.

Foto: Gleb Garanich / Reuters / NTB

KrigSamfunn

Ingen Uber i Belarus

Å forstyrre GPS-system handlar ikkje berre om å forvirre russiske dronar. Det gjeld å dirigere dei slik at dei forlèt ukrainsk luftrom fullstendig.

Andrej Kurkov

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis