Arkivet: Tre jazzfilmar
Forest Whitaker spelte Charlie Parker i filmen frå 1988 som Clint Eastwood regisserte.
Jazzen har funne vegen til lerretet mang ein gong – her er tre favorittar:
Bird (Clint Eastwood, 1988) prøvde å gjere bruk av filmmediet til å lage biografi om Charlie Parker (1920–1955), og var ugløymeleg først og fremst av éin grunn: Forest Whitakers store prestasjon i rolla som jazzsaksofonisten som gjekk bort så tragisk tidleg, etter eit liv prega like mykje av rus som av musikk. Men for ein musikk Parker klarte å lage den korte tida han levde.
Skal ein inn i jazzfilmen for alvor, kjem ein ikkje utanom The Jazz Singer (Alan Crosland, 1927), faktisk den første lydfilmen, med Al Jolson – sjølv om mange vil seie at spelefilmen ikkje eigentleg inneheldt så mykje jazz at det gjorde noko. Han peika likevel på godt og vondt fram mot ein vesentleg del av «jazzfilmane» som seinare skulle komme, og vitna om at «sjangeren» faktisk hadde eit visst kommersielt potensial.
Dokumentarfilmen A Great Day in Harlem (Jean Bach, 1994) dreg jazzfilmen i ei heilt anna retning: Her dreier det seg om korleis eit ikonisk gruppefotografi teke på ein fortauskant i New York i 1958 har vorte ståande som eit heilt unikt dokument over ein bestemt musikkultur i ei bestemt tid. Særleg fascinerande er regissør Bachs bruk av amatørfilm laga av musikaren Milt Hinton – sjeldan har ein vel komme tettare på enn her.
Øyvind Vågnes
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Jazzen har funne vegen til lerretet mang ein gong – her er tre favorittar:
Bird (Clint Eastwood, 1988) prøvde å gjere bruk av filmmediet til å lage biografi om Charlie Parker (1920–1955), og var ugløymeleg først og fremst av éin grunn: Forest Whitakers store prestasjon i rolla som jazzsaksofonisten som gjekk bort så tragisk tidleg, etter eit liv prega like mykje av rus som av musikk. Men for ein musikk Parker klarte å lage den korte tida han levde.
Skal ein inn i jazzfilmen for alvor, kjem ein ikkje utanom The Jazz Singer (Alan Crosland, 1927), faktisk den første lydfilmen, med Al Jolson – sjølv om mange vil seie at spelefilmen ikkje eigentleg inneheldt så mykje jazz at det gjorde noko. Han peika likevel på godt og vondt fram mot ein vesentleg del av «jazzfilmane» som seinare skulle komme, og vitna om at «sjangeren» faktisk hadde eit visst kommersielt potensial.
Dokumentarfilmen A Great Day in Harlem (Jean Bach, 1994) dreg jazzfilmen i ei heilt anna retning: Her dreier det seg om korleis eit ikonisk gruppefotografi teke på ein fortauskant i New York i 1958 har vorte ståande som eit heilt unikt dokument over ein bestemt musikkultur i ei bestemt tid. Særleg fascinerande er regissør Bachs bruk av amatørfilm laga av musikaren Milt Hinton – sjeldan har ein vel komme tettare på enn her.
Øyvind Vågnes
Fleire artiklar
Familien Nerdrum ved garden i Stavern.
Foto: Agnete Brun / NRK
Ikkje alt er politikk
Politiseringa av Nerdrum-familien er påfallande i lys av kor upolitisk Nerdrum eigentleg er.
Eit langt utdanningsløp kan by på store utfordringar for dei som har ADHD. Eit aukande antal vaksne oppsøker helsetenesta, inkludert dyre privatklinikkar, for å få ein diagnose.
Foto: Gorm Kallestad / AP / NTB
– ADHD-diagnosen skal henge høgt
Det har vore ein kraftig auke i talet på ADHD-diagnosar og bruken av ADHD-medisin dei siste åra. Blir diagnosen utvatna når kjendisar snakkar han opp?
Forfattar og siviløkonom Martin Bech Holte har vore både forskar i samfunnsøkonomi og leiar i næringslivet.
Foto: Agnete Brun
Når rikdom blir eit problem
Martin Bech Holte kjem med ein diskutabel analyse og friske fråspark i Landet som ble for rikt.
Torje Hommedal Knausgård tek mastergrad i fransk ved Universitetet i Oslo. Lea Marie Krona gjer det same i tysk. Dei har få å sitje i kollokviegruppe med.
Foto: Sigurd Arnekleiv Bækkelund
Framandspråka forsvinn
Tilgangen på framandspråk er større enn nokon gong. Likevel er det stadig færre som vil studere dei.
Jørgen Boassen har vorte kjend langt utanfor Grønlands grenser etter at han viste Donald Trump jr. omkring i Nuuk.
Foto: Christiane Jordheim Larsen
Alle auge på Grønland
NUUK, GRØNLAND: 2025 starta med vaksenopplæring om Grønlands geopolitiske betyding. Saman med store delar av den vestlege pressa har eg følgt spora etter Donald Trump jr. i hovudstaden Nuuk.