Arkivet: Leadbelly
Hudie William Ledbetter, alias Leadbelly.
I dag har det gått 70 år sidan Huddie Willam Ledbetter – «Leadbelly» – gjekk bort, 6. desember 1949, og etterlét seg ei samling songar som ikkje vart mindre viktige i tiåra som kom. Musikkskribenten Robert Gordon skriv fint om noko av dette materialet i ein tekst som først vart publisert sommaren 1999, i tidsskriftet Oxford American (nummer 27/28), og som også kom med i antologien The Oxford American Book of Great Music Writing (2012): I desse songane stig ei anna verd fram, «a revelation of another world in song». I dag er opptaka som Kongressbiblioteket og Folkways katalogiserte og gav ut, stort sett greie å finne tak i på nettet, i likskap med studioopptaka som etter kvart kom, og slik er denne verda lettare tilgjengeleg enn nokon gong.
Leadbellys liv mangla ikkje dramatikk. Han vart fødd i 1888, foreldra hadde vore slavar, og også livet hans var tidvis prega av vald og brutalitet. Han sona for drap, men slapp ut på grunn av god åtferd, og det massive talentet hans stod ikkje i vegen for særhandsaming, det heller. Det viktige samarbeidet med musikologen John Lomax, som reiste rundt og gjorde opptak på gardar og i fengsel i sørstatane i 1930-åra, var og er omdiskutert, men det er ikkje kvaliteten på songane til Leadbelly.
Øyvind Vågnes
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
I dag har det gått 70 år sidan Huddie Willam Ledbetter – «Leadbelly» – gjekk bort, 6. desember 1949, og etterlét seg ei samling songar som ikkje vart mindre viktige i tiåra som kom. Musikkskribenten Robert Gordon skriv fint om noko av dette materialet i ein tekst som først vart publisert sommaren 1999, i tidsskriftet Oxford American (nummer 27/28), og som også kom med i antologien The Oxford American Book of Great Music Writing (2012): I desse songane stig ei anna verd fram, «a revelation of another world in song». I dag er opptaka som Kongressbiblioteket og Folkways katalogiserte og gav ut, stort sett greie å finne tak i på nettet, i likskap med studioopptaka som etter kvart kom, og slik er denne verda lettare tilgjengeleg enn nokon gong.
Leadbellys liv mangla ikkje dramatikk. Han vart fødd i 1888, foreldra hadde vore slavar, og også livet hans var tidvis prega av vald og brutalitet. Han sona for drap, men slapp ut på grunn av god åtferd, og det massive talentet hans stod ikkje i vegen for særhandsaming, det heller. Det viktige samarbeidet med musikologen John Lomax, som reiste rundt og gjorde opptak på gardar og i fengsel i sørstatane i 1930-åra, var og er omdiskutert, men det er ikkje kvaliteten på songane til Leadbelly.
Øyvind Vågnes
Fleire artiklar
Penélope Cruz i rolla som mor til Adriana eller Andrea, spelt av Luana Giuliani.
Foto: Wildside
Roma – ein lukka by
Filmmelding: Italiensk oppvekstdrama sveipt i 70-talet skildrar tronge kjønnsnormer og fridomstrong.
Studentar på Universitetsbiblioteket på Blindern i Oslo.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Ja til skule, nei til studentfabrikk
Diverre er samarbeidet mellom skulen og høgre utdanningsinstitusjonar ofte dårleg.
Ein soldat ber eit portrett av den drepne våpenbroren og aktivisten Pavel Petrisjenko i gravferdsseremonien hans i Kyiv 19. april. Petrisjenko døydde i kamp mot russiske okkupantar aust i Ukraina. Han er tidlegare omtalt i denne spalta fordi han arbeidde for å stogge pengespel som finansiering av det ukrainske forsvaret.
Foto: Valentyn Ogirenko / Reuters / NTB
Hagen til Kvilinskyj finst ikkje lenger
Alle historier, det gjeld òg dei som ser ut til å ha nådd slutten, har eit framhald.
Christine Hope, Thomas Bye og Gisle Børge Styve står på scenen i revyen om E16.
Foto: Andreas Roksvåg
Syltynt
E16 Dødsvegen er ei framsyning som har lite å melde – og som melder det i over halvannan time.
Eskil Skjeldal har skrive fleire bøker, både sakprosa og romanar.
Foto: Vegard Giskehaug
Der mørkeret bur
Eskil Skjeldal er ikkje redd for å gå dit det gjer mest vondt.