JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Musikk

Arkivet: Frida Ånnevik

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Då Frida Ånnevik deltok i Århundrets stemme på TV 2, tolka ho melodiar frå andre artistar. No har ho gjeve ut plate med tolkingar.

Då Frida Ånnevik deltok i Århundrets stemme på TV 2, tolka ho melodiar frå andre artistar. No har ho gjeve ut plate med tolkingar.

Foto: Thomas Reisæter / NTB scanpix

Då Frida Ånnevik deltok i Århundrets stemme på TV 2, tolka ho melodiar frå andre artistar. No har ho gjeve ut plate med tolkingar.

Då Frida Ånnevik deltok i Århundrets stemme på TV 2, tolka ho melodiar frå andre artistar. No har ho gjeve ut plate med tolkingar.

Foto: Thomas Reisæter / NTB scanpix

1073
20190927
1073
20190927

Sjølv den beste låtskrivaren treng å synge Andre sanger om igjen, for det finst ikkje den song som ikkje peikar mot eit slektstre, mot ein genealogi som gjorde alt mogleg. Eg høyrer til mellom dei som har sett fram til at Frida Ånnevik skulle trekkje liner frå det ho har lytta til, til det ho sjølv har komponert og skrive, og no har det skjedd.

Dei som måtte tru at Andre sanger er eit kvileskjer, ei «coverplate» med rett-fram-tolkingar av låtar som har vore viktige for artisten, bør ta dette som ei åtvaring: Ånnevik har gjort noko mykje viktigare enn det – ho har attdikta songar som har hatt avgjerande verknad på hennar eigen karriere, og med dette grepet gjer ho dei på sitt vis til sine eigne.

Slik vert til sjuande og sist Andre sanger eit formidabelt uttrykk for Ånneviks grep om ord og tone. For trufaste Ånnevik-lyttarar er det fascinerande å høyre henne synge Joni Mitchell, Alicia Keys, Björk – og Alf Prøysen og Marius Müller. Andre sanger er eit nytt kapittel i ei av dei mest spennande bøkene i ny norsk populærmusikk.

Øyvind Vågnes

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Sjølv den beste låtskrivaren treng å synge Andre sanger om igjen, for det finst ikkje den song som ikkje peikar mot eit slektstre, mot ein genealogi som gjorde alt mogleg. Eg høyrer til mellom dei som har sett fram til at Frida Ånnevik skulle trekkje liner frå det ho har lytta til, til det ho sjølv har komponert og skrive, og no har det skjedd.

Dei som måtte tru at Andre sanger er eit kvileskjer, ei «coverplate» med rett-fram-tolkingar av låtar som har vore viktige for artisten, bør ta dette som ei åtvaring: Ånnevik har gjort noko mykje viktigare enn det – ho har attdikta songar som har hatt avgjerande verknad på hennar eigen karriere, og med dette grepet gjer ho dei på sitt vis til sine eigne.

Slik vert til sjuande og sist Andre sanger eit formidabelt uttrykk for Ånneviks grep om ord og tone. For trufaste Ånnevik-lyttarar er det fascinerande å høyre henne synge Joni Mitchell, Alicia Keys, Björk – og Alf Prøysen og Marius Müller. Andre sanger er eit nytt kapittel i ei av dei mest spennande bøkene i ny norsk populærmusikk.

Øyvind Vågnes

Emneknaggar

Fleire artiklar

I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

KunstMeldingar

Tungvektar med oppsikts­vekkande manglar

Kunstsilo trona mot blå himmel i Kristiansand på opningsdagen, laurdag 11. mai 2024. Vegen frå idé til ferdig museum har vore lang og prega av konfliktar. Det står att å sjå kva Kunstsilo kan bety for fastbuande og tilreisande. Tangen-samlinga er kanskje verdas største samling av nordisk kunst frå 1900-talet, men er ho representativ for perioden, og er det så nøye?

Mona Louise Dysvik Mørk
I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

KunstMeldingar

Tungvektar med oppsikts­vekkande manglar

Kunstsilo trona mot blå himmel i Kristiansand på opningsdagen, laurdag 11. mai 2024. Vegen frå idé til ferdig museum har vore lang og prega av konfliktar. Det står att å sjå kva Kunstsilo kan bety for fastbuande og tilreisande. Tangen-samlinga er kanskje verdas største samling av nordisk kunst frå 1900-talet, men er ho representativ for perioden, og er det så nøye?

Mona Louise Dysvik Mørk

Teikning: May Linn Clement

Ordskifte
Halvor Tjønn

Å forveksla aggressor med forsvarar

«Etter at Putin kom til makta hausten 1999, har Russland ført ei heil rad med krigar.»

Den nyfødde kalven.

Den nyfødde kalven.

Foto: Hilde Lussand Selheim

Samfunn
Svein Gjerdåker

Ei ny Ameline er fødd

Vårsøg – også kalla Tripso sidan ho var så skvetten som ung, spissa øyro for ingenting og trippa med beina inn og ut av fjøset – fekk ein ny kalv natt til 13. mai.

Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.

Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.

Foto: Another World Entertainment

FilmMeldingar
Brit Aksnes

Skrekkeleg skuffande

Likte du Nattevakten, kjem du ikkje til å elska Nattevakten: Demoner går i arv, dersom det var det du håpte på.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

HelseSamfunn

Kven bør få tilbod om mammografi?

Norske kvinner får eit heilt anna råd enn svenske
og amerikanske.

Christiane Jordheim Larsen
Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

HelseSamfunn

Kven bør få tilbod om mammografi?

Norske kvinner får eit heilt anna råd enn svenske
og amerikanske.

Christiane Jordheim Larsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis