Arkivet: Cecilie Anna
Paal Audestad
Det er ikkje få kunstnarar som har påpeikt det den siste tida, men det å setje seg til i relativ isolasjon er jo modus operandi for fleire kreativt skapande, for det er jo der det ofte skjer. Så også for låtskrivar og komponist Cecilie Anna, og for litt sidan var eg heldig nok til å få gløtte inn i laboratoriet hennar, der det er dei lange linjene som tel.
Fleire lesarar sette pris på dei to studioplatene Cecilie Anna har laga, og dei som er nyfikne, kan finne ut meir på cecilieanna.com. Men kva følgjer I’m Here (2017) og New Bird (2019)?
Songar veks til, kan eg rapportere, men dei får den tida dei treng, kvar og ein av dei, i eit trygt veksthus. Ein idé kan sjølvsagt ta form, i ein restaurant med utsikt mot tåkedekte fjell. Ei tidleg skisse kan verte til i ein raptus, etter nokre minutt i ein bil på veg tilbake frå ei strand. Brått finst noko som ikkje fanst før, ein kime til noko som skal verte til.
Eit lite knippe demoar kom min veg, og sjølv om Cecilie Anna er tru mot sine meir langsiktige visjonar, tek ho også nye steg i nye retningar. Ikkje minst orienterer ho seg som komponist på spennande vis mot andre røyster enn si eiga.
Det gir meining. Når natta kjem, og verda rundt har stilna, summar songane i Cecilie Anna, og notisboka er ikkje langt unna. Då finst det eit samband der, mellom songane som kjem til, og dei som alt finst, av sjelefrendar som held på med sitt, i si eiga natt. Ein sirkel av inspirasjon, kalla artisten sjølv det for litt sidan, og slik heng det saman. Det er berre å følgje med.
Øyvind Vågnes
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Det er ikkje få kunstnarar som har påpeikt det den siste tida, men det å setje seg til i relativ isolasjon er jo modus operandi for fleire kreativt skapande, for det er jo der det ofte skjer. Så også for låtskrivar og komponist Cecilie Anna, og for litt sidan var eg heldig nok til å få gløtte inn i laboratoriet hennar, der det er dei lange linjene som tel.
Fleire lesarar sette pris på dei to studioplatene Cecilie Anna har laga, og dei som er nyfikne, kan finne ut meir på cecilieanna.com. Men kva følgjer I’m Here (2017) og New Bird (2019)?
Songar veks til, kan eg rapportere, men dei får den tida dei treng, kvar og ein av dei, i eit trygt veksthus. Ein idé kan sjølvsagt ta form, i ein restaurant med utsikt mot tåkedekte fjell. Ei tidleg skisse kan verte til i ein raptus, etter nokre minutt i ein bil på veg tilbake frå ei strand. Brått finst noko som ikkje fanst før, ein kime til noko som skal verte til.
Eit lite knippe demoar kom min veg, og sjølv om Cecilie Anna er tru mot sine meir langsiktige visjonar, tek ho også nye steg i nye retningar. Ikkje minst orienterer ho seg som komponist på spennande vis mot andre røyster enn si eiga.
Det gir meining. Når natta kjem, og verda rundt har stilna, summar songane i Cecilie Anna, og notisboka er ikkje langt unna. Då finst det eit samband der, mellom songane som kjem til, og dei som alt finst, av sjelefrendar som held på med sitt, i si eiga natt. Ein sirkel av inspirasjon, kalla artisten sjølv det for litt sidan, og slik heng det saman. Det er berre å følgje med.
Øyvind Vågnes
Fleire artiklar
Morten Søberg er direktør for samfunnskontakt i SpareBank 1 og har skrive fleire essaysamlingar om økonomi, politikk og skriftkultur.
Foto: Spartacus
Fall og vekst i Sør-Atlanteren
Morten Søberg er best når han ser vidare enn pengestellet.
I heimen sin på Norneshaugane ved Sogndal har Idar Mo forfatta eit hundretal innlegg om norsk samferdslepolitikk, dei fleste om uforstanden i satsinga på jernbanen.
Foto: Per Anders Todal
Talknusaren og den store avsporinga
For Idar Mo i Sogndal er ikkje buss for tog noko å sukke over. Det er framtida.
Tanya Nedasjkivska i Butsja i Ukraina sørger over ektemannen, som var mellom dei mange myrda sivilistane som russiske invasjonsstyrkar på retrett lèt etter seg langs gatene i 2022.
Foto: Rodrigo Abd / AP / NTB
«Utan den militære støtta ville Ukraina i dag vore okkupert av Russland.»
Kart: Anders Skoglund, Norsk Polarinstitutt
Arvingane til Amundsen
Om lag 200 menneske vitjar Sørpolen kvart år. Denne sesongen sette fire nordmenn av garde på ski. Ikkje alle kom fram.
Hübner (t.v.) mot verdsmeister Karpov i 1979.
Foto: Rob Croes / Anefo
Doktor utan fjas
Den mest akademiske sjakkspelaren i historia døydde sundag 5. januar, 76 år gamal.