Rock

Foo
Fighters/ Dee Gees

Hail Satin

RCA

Dave Grohl er frontfigur i Foo Fighters, som vanlegvis spelar tung poprock. Under monogrammet Dee Gees spelar dei discolåtar av Bee Gees, og Hail Satin inneheld halvt om halvt kompetente Gee-coverversjonar og live-i-studio-Foo-materiale.

Dersom ein løftar på lakenet, viser det seg at ordspelet i tittelen ikkje berre er ein overflatisk rockehyllest til silkemjuk, neonlyst danseglede. Her blir det drive harselas med fenomenet «satanic panic»: kristne fundamentalistar sin stadig gjentakande tendens til å forveksle kulturell nyvinning og inkludering med vegen til helvete. Denne undertrykkande tradisjonen inkluderer mykje fælt, til dømes inkvisisjonens antivitskap, folkemordet i Amerika, dei paranoide og misogynistiske heksejaktene på begge sider av Atlanterhavet, trua på at rockeband som Led Zeppelin var instrument for Gamle-Eirik sjølv, og fordømminga av dans. I vår tid, med reversering av abortrettar og storstila hat mot LHBTQIA+-rørsla, er stoda skremmande lik – her heime kosar enkelte seg stadig med å brenne heksefigurar på sankthansbålet.

Discorørsla på 60- og 70-talet var knytt til homofil frigjeringskamp, og Foo Fighters er kjende for å aksjonere for dei skeive og homofiles rettar. Då Westbo Baptist Church protesterte mot konserten deira med hatefulle faner som «God hates Pride» og «God is your enemy» førre veke, rulla bandet forbi iført glitrande drakter på eit lasteplan. Dei forkynna universell kjærleik og song: «You should be dancing». Ikkje ein gong dei protesterande klarte å stå i ro; det var eit vent skode og eit godt råd, det vere seg til Dee Gees- eller Bee Gees-versjonen. 

Rasmus Hungnes

er kunstnar, musikar, DJ og fast musikkmeldar i Dag og Tid.