🎧 På italiensk vis
Italiensk musikk låg så godt for Johann Rosenmüller at jamvel italienarane misunnte han.
Det tyske ensemblet Gli Scarlattisti.
Foto: Roland Schneider
Lytt til artikkelen:
CD
Johann Rosenmüller:
Geistliche Konzerte
Gli Scarlatti-
sti; dir.: Jochen Arnold.
CPO 2019
Det er ei kjensgjerning at dei fleste musikalske nyvinningane i Europa etter mellomalderen kom frå Italia. Likevel er det slik at fleire italienske musikkformer som blei eksporterte nordover, gjennomgjekk ei foredling der, som i sin tur imponerte italienarane igjen.
Karrieren til Johann Rosenmüller (1619–1684) og komposisjonane hans, som ensemblet Gli Scarlattisti gjev oss på denne plata, tener som døme. Då Rosenmüller i 1640 kom til Leipzig, var det for å studera teologi. Men lynnet hans var meir kunstnarleg enn teologisk. Difor blei han snart hjelpelærar ved Thomasskulen, internatskulen for musikalsk gåverike gutar som var tilknytt Thomaskyrkja, der J.S. Bach åtti år seinare skulle bli kantor.
Frå Italia
Men det var ikkje før Rosenmüller vende tilbake frå ein studietur i Italia nokre år seinare, at karrieren verkeleg skaut fart. Som ein av dei fyrste introduserte han den italienske barokkmusikken på tysk jord, ein stil som braut med den kompliserte tyske polyfonien. Ei av nyvinningane var det såkalla «konserterande prinsippet», som gjekk ut på at ulike stemmegrupper musiserte vekselvis mot og med kvarande – det italienske ordet concerto kjem frå latin concertare, som tyder å «kappast» eller «tevla».
Det er slik italienskinspirert kyrkjemusikk me får på albumet Geistliche Konzerte, der over halvparten av stykka aldri har vore spelte inn på plate før. Dei er henta frå samlinga Kernsprüche («Kjernesentensar»), der Rosenmüller har tonesett sentrale passasjar i Luther-Bibelen med alt frå éin til fem songarar, i tillegg til stryke- og blåseinstrument. Gli Scarlattistis tolking er god. Gjennom varierande besetningsstyrke får dei i stand fin klangleg variasjon – stykke som har éi til tre songstemmer, blir framførte solistisk, altså med éin songar per stemme, medan stykke med fem songstemmer blir sungne med fullt kor (i dette høvet 17 songarar).
Attende til Italia
Det som imponerer mest, er likevel sjølve musikken. Rosenmüller har overteke ein framand stil, som han meistrar fullt ut, samstundes som den heilt eigne kompositoriske røysta hans skin gjennom.
Leipzigarane lét seg òg imponera. Etter at han kom heim frå studieturen i Italia, ville dei nemleg gjera han til Thomas-kantor; då som no var dette ei svært prestisjetung stilling for ein tysk kyrkjemusikar. Men det var før han i 1655 blei skulda for «sodomi på ekte italiensk vis» med Thomasskule-elevane sine, som det står i rettsprotokollen. Hals over hovud flykta han difor attende til Italia, der samtidige kjelder seier at komposisjonstalentet hans vekte så sterk avundsjuke hjå italienske kollegaar «at livet hans stod i fare».
Sjur Haga Bringeland
Sjur Haga Bringeland er musikar, musikkvitar og fast musikk-
meldar i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Lytt til artikkelen:
CD
Johann Rosenmüller:
Geistliche Konzerte
Gli Scarlatti-
sti; dir.: Jochen Arnold.
CPO 2019
Det er ei kjensgjerning at dei fleste musikalske nyvinningane i Europa etter mellomalderen kom frå Italia. Likevel er det slik at fleire italienske musikkformer som blei eksporterte nordover, gjennomgjekk ei foredling der, som i sin tur imponerte italienarane igjen.
Karrieren til Johann Rosenmüller (1619–1684) og komposisjonane hans, som ensemblet Gli Scarlattisti gjev oss på denne plata, tener som døme. Då Rosenmüller i 1640 kom til Leipzig, var det for å studera teologi. Men lynnet hans var meir kunstnarleg enn teologisk. Difor blei han snart hjelpelærar ved Thomasskulen, internatskulen for musikalsk gåverike gutar som var tilknytt Thomaskyrkja, der J.S. Bach åtti år seinare skulle bli kantor.
Frå Italia
Men det var ikkje før Rosenmüller vende tilbake frå ein studietur i Italia nokre år seinare, at karrieren verkeleg skaut fart. Som ein av dei fyrste introduserte han den italienske barokkmusikken på tysk jord, ein stil som braut med den kompliserte tyske polyfonien. Ei av nyvinningane var det såkalla «konserterande prinsippet», som gjekk ut på at ulike stemmegrupper musiserte vekselvis mot og med kvarande – det italienske ordet concerto kjem frå latin concertare, som tyder å «kappast» eller «tevla».
Det er slik italienskinspirert kyrkjemusikk me får på albumet Geistliche Konzerte, der over halvparten av stykka aldri har vore spelte inn på plate før. Dei er henta frå samlinga Kernsprüche («Kjernesentensar»), der Rosenmüller har tonesett sentrale passasjar i Luther-Bibelen med alt frå éin til fem songarar, i tillegg til stryke- og blåseinstrument. Gli Scarlattistis tolking er god. Gjennom varierande besetningsstyrke får dei i stand fin klangleg variasjon – stykke som har éi til tre songstemmer, blir framførte solistisk, altså med éin songar per stemme, medan stykke med fem songstemmer blir sungne med fullt kor (i dette høvet 17 songarar).
Attende til Italia
Det som imponerer mest, er likevel sjølve musikken. Rosenmüller har overteke ein framand stil, som han meistrar fullt ut, samstundes som den heilt eigne kompositoriske røysta hans skin gjennom.
Leipzigarane lét seg òg imponera. Etter at han kom heim frå studieturen i Italia, ville dei nemleg gjera han til Thomas-kantor; då som no var dette ei svært prestisjetung stilling for ein tysk kyrkjemusikar. Men det var før han i 1655 blei skulda for «sodomi på ekte italiensk vis» med Thomasskule-elevane sine, som det står i rettsprotokollen. Hals over hovud flykta han difor attende til Italia, der samtidige kjelder seier at komposisjonstalentet hans vekte så sterk avundsjuke hjå italienske kollegaar «at livet hans stod i fare».
Sjur Haga Bringeland
Sjur Haga Bringeland er musikar, musikkvitar og fast musikk-
meldar i Dag og Tid.
Fleire artiklar
Foto: Terje Pedersen / NTB
Tendensiøs statistikk om senfølger
Myndighetene må anerkjenne at senfølger eksisterer og utgjør et samfunnsproblem.
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap)
Foto: Javad Parsa / NTB
Bedre forhold for villreinen
Villreinen som lever i fjellområdene i Sør-Norge, sliter. Skal vi lykkes med å snu utviklingen, må vi finne løsninger sammen.
Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».
Foto: Ida Lødemel Tvedt
Krossveg i den georgiske draumen
TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.
Oppsettingar og konsertar er ein viktig og synleg del av skolegangen på musikklinjene. Her frå Hakkebakkeskogen ved Stord vidaregåande skule.
Foto: Stord vgs
Kampen om kunstfaga
Om kunstfaglege linjer ved vidaregåande skolar har livets rett, er ein årleg debatt når elevplassar og kroner skal fordelast.
Lars Elling har skrive eit portrett av venen Stian Carstensen.
Foto: Trond A. Isaksen
Singel og sanatorium
Lars Elling skriv sprudlande, intelligent overskotsprosa
frå sinnets undergrunn.