Leiaren i Kreml skal finna tonen med den nye regjeringa i Tyskland når ho kjem på plass, og etter det skal Vladimir Putin fundera på grunnlaget for tilhøvet mellom Russland og EU etter at Angela Merkel har gått frå borde i Berlin.

Dette hadde vorte enklare dersom klientstaten hans i Minsk hadde vore greiare å ha med å gjera, men Putin har gjort seg avhengig av Aleksandr Lukasjenko på ein måte som grannestatane til Kviterussland slett ikkje finn heilt ideell, og før årsskiftet vi har i vente, er det all grunn til å tru at Polen kjem vil å bry Moskva langt meir enn russarane helst hadde sett.

Å flytta på ein heil nasjon, med grenseregulering inkludert, er ei form for storpolitisk handverk som Russland har meir røynsle med enn godt er for nokon. Tiltaket løyser sjeldan dei problema som flyttesjauen var utgangspunkt for, og den ferske uroa på den litauisk-polske-kviterussiske grensa kjem utan tvil til å plaga Europa i lang tid framover.

Utanriksminister Vjatsjeslav Molotov såg det lenge før det kom, men at han skulle ha intellekt til å handtera det problemet og dei andre som var i slekt med det, var å venta for mykje av han, jamvel om han hadde gått i ein hard skole hos Josef Stalin.

Vladimir Putin har skaffa seg ein tidshorisont som vil gi han meir spelerom enn han kan ha sett for seg da han overraskande arva toppstillinga i Kreml for snart ein generasjon sidan. Men mellom dei problema han lyt gå laus på, er arbeidet med å finna ein tenleg plass for det russiske storriket på eit verdskart der Kina kjem til å gjera krav på plassen som supermakt utan at det går ut over Russlands interesser.

Om Putin var dressert til å tenkja i slike banar, veit vi utanforståande lite eller ingen ting om. Makthavarar i Kreml lærer seg kanskje raskare enn andre at vegen vert til medan ein både vandrar og tenkjer vidare, og dei som er i nærleiken, får undervisning etter kvart. Det vert aldri meir enn ein fjern draum for oss småfolk langt mot nord, men det kunne ha vore interessant å få lesa dei instruksane som Hsi Jingping gir dei.

Per Egil Hegge