President Putin som supermaktssjef
Den russiske presidenten Vladimir Putin og den kviterussiske presidenten Alesander Lukasjenko tek kvarandre i handa på ein konferanse i Moskva tidlegare i haust.
Foto: Shamil Zhumatov / Reuters / NTB
Les også
Frå opninga av Atominstituttet på Kjeller 28. november 1951. Frå venstre direktør Gunnar Randers, charge d´affaires Fisher Howe og førstesekretær Scott George ved USA-ambassaden, og doktor C. Høegh ved Noregs teknisk-naturvitskaplege forskingsråd.
Foto: NTB
Norsk atommakt
Les også
Frå opninga av Atominstituttet på Kjeller 28. november 1951. Frå venstre direktør Gunnar Randers, charge d´affaires Fisher Howe og førstesekretær Scott George ved USA-ambassaden, og doktor C. Høegh ved Noregs teknisk-naturvitskaplege forskingsråd.
Foto: NTB
Norsk atommakt
Leiaren i Kreml skal finna tonen med den nye regjeringa i Tyskland når ho kjem på plass, og etter det skal Vladimir Putin fundera på grunnlaget for tilhøvet mellom Russland og EU etter at Angela Merkel har gått frå borde i Berlin.
Dette hadde vorte enklare dersom klientstaten hans i Minsk hadde vore greiare å ha med å gjera, men Putin har gjort seg avhengig av Aleksandr Lukasjenko på ein måte som grannestatane til Kviterussland slett ikkje finn heilt ideell, og før årsskiftet vi har i vente, er det all grunn til å tru at Polen kjem vil å bry Moskva langt meir enn russarane helst hadde sett.
Å flytta på ein heil nasjon, med grenseregulering inkludert, er ei form for storpolitisk handverk som Russland har meir røynsle med enn godt er for nokon. Tiltaket løyser sjeldan dei problema som flyttesjauen var utgangspunkt for, og den ferske uroa på den litauisk-polske-kviterussiske grensa kjem utan tvil til å plaga Europa i lang tid framover.
Utanriksminister Vjatsjeslav Molotov såg det lenge før det kom, men at han skulle ha intellekt til å handtera det problemet og dei andre som var i slekt med det, var å venta for mykje av han, jamvel om han hadde gått i ein hard skole hos Josef Stalin.
Vladimir Putin har skaffa seg ein tidshorisont som vil gi han meir spelerom enn han kan ha sett for seg da han overraskande arva toppstillinga i Kreml for snart ein generasjon sidan. Men mellom dei problema han lyt gå laus på, er arbeidet med å finna ein tenleg plass for det russiske storriket på eit verdskart der Kina kjem til å gjera krav på plassen som supermakt utan at det går ut over Russlands interesser.
Om Putin var dressert til å tenkja i slike banar, veit vi utanforståande lite eller ingen ting om. Makthavarar i Kreml lærer seg kanskje raskare enn andre at vegen vert til medan ein både vandrar og tenkjer vidare, og dei som er i nærleiken, får undervisning etter kvart. Det vert aldri meir enn ein fjern draum for oss småfolk langt mot nord, men det kunne ha vore interessant å få lesa dei instruksane som Hsi Jingping gir dei.
Per Egil Hegge
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Leiaren i Kreml skal finna tonen med den nye regjeringa i Tyskland når ho kjem på plass, og etter det skal Vladimir Putin fundera på grunnlaget for tilhøvet mellom Russland og EU etter at Angela Merkel har gått frå borde i Berlin.
Dette hadde vorte enklare dersom klientstaten hans i Minsk hadde vore greiare å ha med å gjera, men Putin har gjort seg avhengig av Aleksandr Lukasjenko på ein måte som grannestatane til Kviterussland slett ikkje finn heilt ideell, og før årsskiftet vi har i vente, er det all grunn til å tru at Polen kjem vil å bry Moskva langt meir enn russarane helst hadde sett.
Å flytta på ein heil nasjon, med grenseregulering inkludert, er ei form for storpolitisk handverk som Russland har meir røynsle med enn godt er for nokon. Tiltaket løyser sjeldan dei problema som flyttesjauen var utgangspunkt for, og den ferske uroa på den litauisk-polske-kviterussiske grensa kjem utan tvil til å plaga Europa i lang tid framover.
Utanriksminister Vjatsjeslav Molotov såg det lenge før det kom, men at han skulle ha intellekt til å handtera det problemet og dei andre som var i slekt med det, var å venta for mykje av han, jamvel om han hadde gått i ein hard skole hos Josef Stalin.
Vladimir Putin har skaffa seg ein tidshorisont som vil gi han meir spelerom enn han kan ha sett for seg da han overraskande arva toppstillinga i Kreml for snart ein generasjon sidan. Men mellom dei problema han lyt gå laus på, er arbeidet med å finna ein tenleg plass for det russiske storriket på eit verdskart der Kina kjem til å gjera krav på plassen som supermakt utan at det går ut over Russlands interesser.
Om Putin var dressert til å tenkja i slike banar, veit vi utanforståande lite eller ingen ting om. Makthavarar i Kreml lærer seg kanskje raskare enn andre at vegen vert til medan ein både vandrar og tenkjer vidare, og dei som er i nærleiken, får undervisning etter kvart. Det vert aldri meir enn ein fjern draum for oss småfolk langt mot nord, men det kunne ha vore interessant å få lesa dei instruksane som Hsi Jingping gir dei.
Per Egil Hegge
Å flytta på ein heil nasjon er ei form for storpolitisk handverk som Russland har meir røynsle med enn godt er.
Les også
Frå opninga av Atominstituttet på Kjeller 28. november 1951. Frå venstre direktør Gunnar Randers, charge d´affaires Fisher Howe og førstesekretær Scott George ved USA-ambassaden, og doktor C. Høegh ved Noregs teknisk-naturvitskaplege forskingsråd.
Foto: NTB
Norsk atommakt
Fleire artiklar
Det oppstår misvisande biletet av at covid-19 forårsakar Alzheimer, meiner Preben Aavitsland ve FHI.
Foto: Erik Johansen / NTB
Meir om seinfølgjer
Den årlege rapporten FHI har publisert, syner at dødeligheita blant personar under 40 år har vore nokså stabil sidan 2015.
Gukesh kan verta den klart yngste verdsmeisteren i historia. Carlsen var nesten fem år eldre då han vann kandidatturneringa og vart verdsmeister i 2013.
Foto: Maria Jemeljanova / Fide
«Sjølv har eg heller aldri sett ein så mogen 17-åring, korkje på eller utanfor sjakkbrettet.»
Line Eldring har leidd utvalet som tilrår at Noreg både bør vidareføre og utvide samarbeidet med EU på nye område framover. Ho la nyleg fram utgreiinga «Norge og EØS: Utviklinger og erfaringer» for utanriksminister Espen Barth Eide.
Foto: Terje Pedersen / NTB
Veksande fjernstyre
Tilknytinga vår til EU veks og veks, både gjennom EØS-avtalen og utanfor, ifølgje ei ny utgreiing. Og det er få som kjenner heilskapen.
Kina fyrer på alle sylindrane: Ingen bygger ut så mykje kolkraft som kinesarane gjer. Biletet viser eit kolkraftverk i Dingzhou i Hebei-provinsen.
Foto: Ng Han Guan / AP / NTB
Ein straum av problem
Straumforbruket i verda aukar framleis raskare enn fornybar kraftproduksjon. Kolkraftverk skal varme kloden i mange år enno.
Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.
Foto: Evgeniy Maloletka / AP / NTB
Overgrep som skakar folkeretten
Okkupasjonsmakta Russland viser ingen respekt for konvensjonen som skal verne sivile i krig.