Ein mann med framtida bak seg
Nestleiar i Dansk Folkeparti Morten Messerschmidt forlét retten etter at straffesaka mot han vart innleidd i Lyngby 2. august i år.
Foto: Philip Davali / Ritzau Scanpix / NTB
Ei merkeleg hending herja det danske Folketinget denne månaden: Ein medlem vart stilt for ein domstol og dømd til seks månaders fengsel på vilkår for svindel og svik.
Medlemmen har det historiske namnet Messerschmidt og har av dei andre medlemmene i den europeiske forsamlinga fått klengjenamnet Spitfire, men derifrå har det gått nedover, og dersom domen vert rettskraftig etter anke, risikerer han å mista retten både til plass i Folketinget og til å stilla som kandidat.
Problemet er at han sikra seg 98.800 danske kroner til ein svært personleg valkamp, og dei hadde han ikkje rett på. Dette er spesielt kinkig fordi Messerschmidt var eit viktig valkort for Dansk Folkeparti, som fører ein barsk kamp mot svindel og kreativ valkamp og for ærleg framferd mot altfor frisk valtaktikk, og spesielt denne taktikken har vorte i meste laget mot, eller for, partikameratane hans.
Han hadde, før fallet kom, sikra seg plassen som den mest populære stemmesankaren for partiet, og kapitaliserte dessutan stort på at sjølv menn utan vanskar kan sjå at Messerschmidt ser ut som svigermors draum.
Det problemet som mannen med flynamnet brasa inn i, var at mange, altfor mange, av partifellane hans tykte altfor godt både om utsjånaden hans og alle svigermødrene, og da det kom ei pengesak eller fem i tillegg, rann glaset fullt, og dei partifellane som han hadde rekna med stønad frå, vart brått heilt tause. Jamvel nokså moderate folkepartistar vart brått heilt stille, og dei fleste reknar no Messerschmidt som ein mann med framtida bak seg.
Det overraskande ved denne utviklinga var at ho kom så brått på for Messerschmidt, som hadde fått så høge valtal at han verka usårbar. Og dermed melde det gamle ordtaket «hovmot står for fall» seg enda ein gong, og det kan brukast i alle nordiske land.
Utan tvil kjem denne kverna til å mala i lang tid, og eit par eller tre–fire omgangar og ankerundar kan vi nok rekna med. Og dermed får Messerchmidt ei heilt anna framtid enn han hadde, og partifellane gjer nok det, dei òg, men med motsett forteikn.
I realiteten har dei partifellane som alt hadde innkassert nederlaget andsynes Messerschmidt, alt reist seg, og kan hamna der dei nokså slukøyrd meinte at svigermorsdraumen hadde plassert dei. Slik kjem nok enda eit ordtak i bruk: «Operaen er ikkje over før den tjukke dama har sunge.» Det gjeld visst også Messerschmidt, som slett ikkje er fyldig og har damer i flokkevis rundt seg.
Dei som vil sjå parallellar mellom Dansk Folkeparti og det partiet som har likna det mest hos oss i Noreg, kan berre forsyna seg.
Per Egil Hegge
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Ei merkeleg hending herja det danske Folketinget denne månaden: Ein medlem vart stilt for ein domstol og dømd til seks månaders fengsel på vilkår for svindel og svik.
Medlemmen har det historiske namnet Messerschmidt og har av dei andre medlemmene i den europeiske forsamlinga fått klengjenamnet Spitfire, men derifrå har det gått nedover, og dersom domen vert rettskraftig etter anke, risikerer han å mista retten både til plass i Folketinget og til å stilla som kandidat.
Problemet er at han sikra seg 98.800 danske kroner til ein svært personleg valkamp, og dei hadde han ikkje rett på. Dette er spesielt kinkig fordi Messerschmidt var eit viktig valkort for Dansk Folkeparti, som fører ein barsk kamp mot svindel og kreativ valkamp og for ærleg framferd mot altfor frisk valtaktikk, og spesielt denne taktikken har vorte i meste laget mot, eller for, partikameratane hans.
Han hadde, før fallet kom, sikra seg plassen som den mest populære stemmesankaren for partiet, og kapitaliserte dessutan stort på at sjølv menn utan vanskar kan sjå at Messerschmidt ser ut som svigermors draum.
Det problemet som mannen med flynamnet brasa inn i, var at mange, altfor mange, av partifellane hans tykte altfor godt både om utsjånaden hans og alle svigermødrene, og da det kom ei pengesak eller fem i tillegg, rann glaset fullt, og dei partifellane som han hadde rekna med stønad frå, vart brått heilt tause. Jamvel nokså moderate folkepartistar vart brått heilt stille, og dei fleste reknar no Messerschmidt som ein mann med framtida bak seg.
Det overraskande ved denne utviklinga var at ho kom så brått på for Messerschmidt, som hadde fått så høge valtal at han verka usårbar. Og dermed melde det gamle ordtaket «hovmot står for fall» seg enda ein gong, og det kan brukast i alle nordiske land.
Utan tvil kjem denne kverna til å mala i lang tid, og eit par eller tre–fire omgangar og ankerundar kan vi nok rekna med. Og dermed får Messerchmidt ei heilt anna framtid enn han hadde, og partifellane gjer nok det, dei òg, men med motsett forteikn.
I realiteten har dei partifellane som alt hadde innkassert nederlaget andsynes Messerschmidt, alt reist seg, og kan hamna der dei nokså slukøyrd meinte at svigermorsdraumen hadde plassert dei. Slik kjem nok enda eit ordtak i bruk: «Operaen er ikkje over før den tjukke dama har sunge.» Det gjeld visst også Messerschmidt, som slett ikkje er fyldig og har damer i flokkevis rundt seg.
Dei som vil sjå parallellar mellom Dansk Folkeparti og det partiet som har likna det mest hos oss i Noreg, kan berre forsyna seg.
Per Egil Hegge
Han hadde, før fallet kom, sikra seg plassen som den mest populære stemmesankaren for partiet.
Fleire artiklar
Christian Treutmann-orgelet frå 1737 i stiftskyrkja St. Georg i Grauhof.
Foto via Wikimedia Commons
Monumental pedal
Masaaki Suzukis frasering gjev rom for smertelege dissonansar.
Trålar utanfor Måløy sentrum.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Barents blues, også et flytende samfunn
Min tiårige til-og-fra-periode i den tøffe trålbobla har preget meg nokså sterkt.
Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.
Foto: Evgeniy Maloletka / AP / NTB
Overgrep som skakar folkeretten
Okkupasjonsmakta Russland viser ingen respekt for konvensjonen som skal verne sivile i krig.
Det oppstår misvisande biletet av at covid-19 forårsakar Alzheimer, meiner Preben Aavitsland ve FHI.
Foto: Erik Johansen / NTB
Meir om seinfølgjer
Den årlege rapporten FHI har publisert, syner at dødeligheita blant personar under 40 år har vore nokså stabil sidan 2015.
Salman Rushdie har skrive 15 romanar. Den siste boka handlar om knivåtaket på han i 2022.
Foto: Rachel Eliza Griffiths
Ein takk til livet
Salman Rushdie nyttar språket som terapi.