Sommar i Trøndelag
Hjalmar «Hjallis» Andersen og kong Haakon møttest fleire gonger. Her på Bislett i 1951.
Foto: Knut Edvard Holm / NTB scanpix
Hjalmar Andersen, betre kjend som Hjallis, idrottsstjerne og muntrasjonsråd, fortalde ein gong om eit møte med kong Haakon i Trondheim. Det var sommar – i alle fall viste kalenderen noko i den retninga, og kongen hutra i dei vanlege elleve plussgradene og den bitande vestavinden og spurde: «Når har dere egentlig sommeren her oppe?» «Tja», sa isfantomet, «de varriere frå år te år. Men æ husse tydele at i fjol kom no sommar’n på ein måndag».
Mellom dei ting som har endra seg – det kan ha noko med klimaendringane å gjera – er at vêret er mindre stabilt. I førre veka vart det målt 34 varmegrader på Værnes etter ei lang rad med dagtemperaturar på godt over 25. Det gjekk raskt over, og dei velkjende 11 gradene var å sjå på vêrrapporten att så snart vi hadde lagt jonsokfeiringa bak oss. Likevel er det dagslyst ved midnatt, og framleis må eg passa på så eg som innflyttar i Oslo ikkje forsnakkar meg rundt halvårsskiftet og klagar over at kveldane er for mørke. Dei innfødde i hovudstaden ser rart på meg når eg gløymer meg og går i den barndomsfella.
Men det meste er ei vanesak, eller kan endra seg til det. Og eg hadde passert tjueårsgrensa før det gjekk opp for meg at det kunne vera varmt om sommaren i fedrelandet. Eg hadde høyrt om det; vi hadde radio og vêrmeldingar, men det sokk ikkje inn, i alle fall var det ikkje meir enn statistikk, at «maksimumstemperaturen på Blindern i dag var 32,5 grader». Og i periodar greidde eg omstillingane frå eit omskifteleg liv bra, til og med den daglege 20 kilometer lange sykkelturen heim frå jobben i Washington i 37 fuktige grader i ein heil fireårsbolk.
Sommaren 1958 hadde vi ein amerikansk sommargjest i eit par månader på Inderøy, og for Erlan frå Wisconsin vart juli månad ein hard tørn. For det var over 20 grader i dagslyset rundt jonsok, og eg lova at det nok skulle vara, slik at det vart råd å markera den amerikanske nasjonaldagen 4. juli i kortbukser og utan anorakk. Men vêromslaget og vestavinden melde seg att før juni var til ende, så da vi i overdådig optimisme hadde lagt i veg på sykkeltur med polarsirkelen som mål, måtte vi gi oss og gjera vendereis i striregnet og motbakkane i Hattfjelldal.
Erlan overlevde både ei eksotisk sommarsnøfonn ved riksvegen på Korgfjellet og regnbyene i Hattfjelldal; han har vore i Noreg fleire gonger seinare. Vi hadde han som vertskap i California i mars i fjor, der det vart nokre fine trønderske sommardagar mellom vinrankene i Napa Valley. Etter kvart har han flytta vestpå.
Eg har ikkje skrive til han om blaffet med dei 34 varmegradene på Værnes no i år, eg strevar med å finna dei rette orda, og ein person i mi stilling kan ikkje risikera å setja truverdet sitt på spel, heller ikkje som pensjonist, jamvel om det han fortel, er aldri så sant. At koronasmitten stort sett har halde seg unna Inntrøndelag, trur han vel heller ikkje, så vi får trø varsamt. For svenskane og dødstala deira har han høyrt om.
Men vi hadde hell med fjoråret. For hadde vi venta til i år, hadde vi utan tvil vorte sitjande innelåst på ein cruiseskipslugar utan å få lov til å gå ut på dekk – langt mindre hadde vi fått så mykje som eit glimt av Napa Valley.
Per Egil Hegge
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Hjalmar Andersen, betre kjend som Hjallis, idrottsstjerne og muntrasjonsråd, fortalde ein gong om eit møte med kong Haakon i Trondheim. Det var sommar – i alle fall viste kalenderen noko i den retninga, og kongen hutra i dei vanlege elleve plussgradene og den bitande vestavinden og spurde: «Når har dere egentlig sommeren her oppe?» «Tja», sa isfantomet, «de varriere frå år te år. Men æ husse tydele at i fjol kom no sommar’n på ein måndag».
Mellom dei ting som har endra seg – det kan ha noko med klimaendringane å gjera – er at vêret er mindre stabilt. I førre veka vart det målt 34 varmegrader på Værnes etter ei lang rad med dagtemperaturar på godt over 25. Det gjekk raskt over, og dei velkjende 11 gradene var å sjå på vêrrapporten att så snart vi hadde lagt jonsokfeiringa bak oss. Likevel er det dagslyst ved midnatt, og framleis må eg passa på så eg som innflyttar i Oslo ikkje forsnakkar meg rundt halvårsskiftet og klagar over at kveldane er for mørke. Dei innfødde i hovudstaden ser rart på meg når eg gløymer meg og går i den barndomsfella.
Men det meste er ei vanesak, eller kan endra seg til det. Og eg hadde passert tjueårsgrensa før det gjekk opp for meg at det kunne vera varmt om sommaren i fedrelandet. Eg hadde høyrt om det; vi hadde radio og vêrmeldingar, men det sokk ikkje inn, i alle fall var det ikkje meir enn statistikk, at «maksimumstemperaturen på Blindern i dag var 32,5 grader». Og i periodar greidde eg omstillingane frå eit omskifteleg liv bra, til og med den daglege 20 kilometer lange sykkelturen heim frå jobben i Washington i 37 fuktige grader i ein heil fireårsbolk.
Sommaren 1958 hadde vi ein amerikansk sommargjest i eit par månader på Inderøy, og for Erlan frå Wisconsin vart juli månad ein hard tørn. For det var over 20 grader i dagslyset rundt jonsok, og eg lova at det nok skulle vara, slik at det vart råd å markera den amerikanske nasjonaldagen 4. juli i kortbukser og utan anorakk. Men vêromslaget og vestavinden melde seg att før juni var til ende, så da vi i overdådig optimisme hadde lagt i veg på sykkeltur med polarsirkelen som mål, måtte vi gi oss og gjera vendereis i striregnet og motbakkane i Hattfjelldal.
Erlan overlevde både ei eksotisk sommarsnøfonn ved riksvegen på Korgfjellet og regnbyene i Hattfjelldal; han har vore i Noreg fleire gonger seinare. Vi hadde han som vertskap i California i mars i fjor, der det vart nokre fine trønderske sommardagar mellom vinrankene i Napa Valley. Etter kvart har han flytta vestpå.
Eg har ikkje skrive til han om blaffet med dei 34 varmegradene på Værnes no i år, eg strevar med å finna dei rette orda, og ein person i mi stilling kan ikkje risikera å setja truverdet sitt på spel, heller ikkje som pensjonist, jamvel om det han fortel, er aldri så sant. At koronasmitten stort sett har halde seg unna Inntrøndelag, trur han vel heller ikkje, så vi får trø varsamt. For svenskane og dødstala deira har han høyrt om.
Men vi hadde hell med fjoråret. For hadde vi venta til i år, hadde vi utan tvil vorte sitjande innelåst på ein cruiseskipslugar utan å få lov til å gå ut på dekk – langt mindre hadde vi fått så mykje som eit glimt av Napa Valley.
Per Egil Hegge
Eg har ikkje skrive til han om blaffet med dei 34 varmegradene på Værnes no i år, eg strevar med å finna dei rette orda.
Fleire artiklar
Eirik Holmøyvik har trekt seg trekt seg som forskingsleiar ved Det juridiske fakultet i Bergen.
Foto: Kim E. Andreassen / UiB
Israel-boikott splittar akademia
Jussprofessor Eirik Holmøyvik prøvde å få omgjort vedtaket om Israel-boikott ved Det juridiske fakultetet i Bergen, men vart røysta ned. No har han trekt seg som forskingsleiar ved fakultetet.
Lite mat: Det er ikkje mykje mat å spore i 17. mai-biletarkivet til NTB, men Andrea (2) har iallfall fått is. Hurra!
Foto: Per Løchen /NTB
Mat på nasjonaldagen
Kva bør vi ete i dag om vi lèt årstida styre menyen?
Teikning: May Linn Clement
17. mai-pengar
«Mor mi viser meg telefonen og at ho har vipsa Oskar og Tomas. Det er irriterande å sjå på ein mobil som andre held i.»
Foto: Terje Pedersen / NTB
FHI svikter sitt samfunnsoppdrag
«Det er svært viktig at FHI er tydelig overfor publikum på at de ikke jobber med årsaken til long covid.»
Emilie Enger Mehl avbilda på veg til pressetreff på Grøndland for å presentere Revidert nasjonalbudsjett, 14.05.2024. I budsjettet vert det mellom anna satt av penger til å reversere domstolsreforma. Foto: Javad Parsa / NTB.
Javad Parsa
– Uforståeleg domstolsendring
Sorenskrivar Kirsti Høegh Bjørneset er kritisk til at regjeringa vil reversere domstolsreforma.