Ein justisminister som kjenner regelverket
Dåverande justisminister William Barr (t.h.) og president Trump på eit republikanarmøte i Det kvite huset i september 2020.
Foto: Evan Vucci / AP / NTB
Den tidlegare justisministeren i USA William Barr har skrive bok om tida si som medarbeidar for president Donald Trump, og han er ikkje nådig.
Trump var svært misnøgd med at han ikkje vart attvald da Joe Biden vann i 2020. Det visste vi, og vi visste òg at det, som alltid i Trumps bok, var nokre andre som hadde skulda for nederlaget. Så han leverte eit av raseriutbrota sine: «De er veikingar, de er feige, og de gjorde ikkje det som var naudsynt for å berga landet frå dei liberale venstrekreftene som berre steller i stand ulykke.»
Barr er ein ganske røff type og ikkje den som gir ved dørene. Så det han hadde å seia, var: «Høyr der, valmennene har votert, og 20. januar er du ikkje lenger president. Slik er lovene, og som justisminister veit eg at dei skal fylgjast. Det veit du òg. Du får venta til neste korsveg. Det vert ein periode på deg i Florida no, så lenge Biden er president. For han kjem til å flytta inn i Det kvite huset. Du har tapt, og det er eit utfall som du har plikt til å møta på verdig vis, slik andre taparar alltid har gjort etter eit presidentval, og du har ingen annan veg slik sakene no står.»
Barr vart intervjua på kanalen CNN, og journalisten spurde om han meinte at slik framferd, spesielt raseriet over nederlaget, diskvalifiserte Trump for presidentembetet.
– Nei, sa Barr. – Eg såg han på nært hald, og eg meiner han var ein god president. Det kan han verta etter neste val òg. Eg var alltid oppteken av at dei liberale ikkje skulle få makta her i landet. Dei står for langt til venstre for mentaliteten hos oss. Men resultatet vart eit anna, og det var den situasjonen som Trump og hans allierte måtte akseptera. Slik er reglane – og lovene. At folk ikkje set pris på eit nederlag, er ikkje noko sært for Trump, ikkje for andre politikarar heller.
Så Trump og huslyden hans gjekk om bord i presidentflyet på retur til Florida for siste gong – i denne runden.
Og så er det nok fleire enn han og venene hans som vil bruka energi på å fylgja, og helst vinna, den nye valkampen som vi har i vente i 2024.
For europearar flest står vel ein ny fireårsperiode med Trump ved roret i Washington frå januar 2025 som noko svært lite tiltalande, men det er eit utfall som vi nok kan førebu oss på, og både Barr og Trump, for ikkje å nemna nokre millionar amerikanarar, er mellom dei som helst vil ha det slik. Det hadde sjølvsagt vore mest fornuftig at det var nordmenn som valde presidenten i USA, men slik er det altså ikkje, og Atlanterhavet har ikkje vorte smalare på desse åra.
Det er sider ved Trumps temperament som mange finn vanskelege, raseriutbrota ikkje å gløyma, for all del, men folk vel dei sjefane dei vil ha, og så hender det at det går som Trump meinte det ikkje burde ha gått. Om det er godt for verda, er kanskje meir på det uvisse, særleg etter krigen som Vladimir Putin starta 24. februar.
Det er mager trøyst i sitatet som blir tilskrive den svenske politikaren Axel Oxenstierna, men som pave Julius 3. har større ære for etter det som lærde folk skal ha sagt: «Du ville förvånas, min son, om du visste med vilken oförstånd denna värld regeras.»
Slik har det vore lenge – Julius 3. sat i Vatikanet på 1500-talet. Og det er all grunn til å tru at det ikkje endrar seg. Vi andre må freista å få gjort det beste ut av det. Vi har ikkje så mange andre utvegar.
Per Egil Hegge
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Den tidlegare justisministeren i USA William Barr har skrive bok om tida si som medarbeidar for president Donald Trump, og han er ikkje nådig.
Trump var svært misnøgd med at han ikkje vart attvald da Joe Biden vann i 2020. Det visste vi, og vi visste òg at det, som alltid i Trumps bok, var nokre andre som hadde skulda for nederlaget. Så han leverte eit av raseriutbrota sine: «De er veikingar, de er feige, og de gjorde ikkje det som var naudsynt for å berga landet frå dei liberale venstrekreftene som berre steller i stand ulykke.»
Barr er ein ganske røff type og ikkje den som gir ved dørene. Så det han hadde å seia, var: «Høyr der, valmennene har votert, og 20. januar er du ikkje lenger president. Slik er lovene, og som justisminister veit eg at dei skal fylgjast. Det veit du òg. Du får venta til neste korsveg. Det vert ein periode på deg i Florida no, så lenge Biden er president. For han kjem til å flytta inn i Det kvite huset. Du har tapt, og det er eit utfall som du har plikt til å møta på verdig vis, slik andre taparar alltid har gjort etter eit presidentval, og du har ingen annan veg slik sakene no står.»
Barr vart intervjua på kanalen CNN, og journalisten spurde om han meinte at slik framferd, spesielt raseriet over nederlaget, diskvalifiserte Trump for presidentembetet.
– Nei, sa Barr. – Eg såg han på nært hald, og eg meiner han var ein god president. Det kan han verta etter neste val òg. Eg var alltid oppteken av at dei liberale ikkje skulle få makta her i landet. Dei står for langt til venstre for mentaliteten hos oss. Men resultatet vart eit anna, og det var den situasjonen som Trump og hans allierte måtte akseptera. Slik er reglane – og lovene. At folk ikkje set pris på eit nederlag, er ikkje noko sært for Trump, ikkje for andre politikarar heller.
Så Trump og huslyden hans gjekk om bord i presidentflyet på retur til Florida for siste gong – i denne runden.
Og så er det nok fleire enn han og venene hans som vil bruka energi på å fylgja, og helst vinna, den nye valkampen som vi har i vente i 2024.
For europearar flest står vel ein ny fireårsperiode med Trump ved roret i Washington frå januar 2025 som noko svært lite tiltalande, men det er eit utfall som vi nok kan førebu oss på, og både Barr og Trump, for ikkje å nemna nokre millionar amerikanarar, er mellom dei som helst vil ha det slik. Det hadde sjølvsagt vore mest fornuftig at det var nordmenn som valde presidenten i USA, men slik er det altså ikkje, og Atlanterhavet har ikkje vorte smalare på desse åra.
Det er sider ved Trumps temperament som mange finn vanskelege, raseriutbrota ikkje å gløyma, for all del, men folk vel dei sjefane dei vil ha, og så hender det at det går som Trump meinte det ikkje burde ha gått. Om det er godt for verda, er kanskje meir på det uvisse, særleg etter krigen som Vladimir Putin starta 24. februar.
Det er mager trøyst i sitatet som blir tilskrive den svenske politikaren Axel Oxenstierna, men som pave Julius 3. har større ære for etter det som lærde folk skal ha sagt: «Du ville förvånas, min son, om du visste med vilken oförstånd denna värld regeras.»
Slik har det vore lenge – Julius 3. sat i Vatikanet på 1500-talet. Og det er all grunn til å tru at det ikkje endrar seg. Vi andre må freista å få gjort det beste ut av det. Vi har ikkje så mange andre utvegar.
Per Egil Hegge
«Du ville förvånas, min son, om du visste med vilken oförstånd denna värld regeras.»
Fleire artiklar
Christian Treutmann-orgelet frå 1737 i stiftskyrkja St. Georg i Grauhof.
Foto via Wikimedia Commons
Monumental pedal
Masaaki Suzukis frasering gjev rom for smertelege dissonansar.
Trålar utanfor Måløy sentrum.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Barents blues, også et flytende samfunn
Min tiårige til-og-fra-periode i den tøffe trålbobla har preget meg nokså sterkt.
Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.
Foto: Evgeniy Maloletka / AP / NTB
Overgrep som skakar folkeretten
Okkupasjonsmakta Russland viser ingen respekt for konvensjonen som skal verne sivile i krig.
Det oppstår misvisande biletet av at covid-19 forårsakar Alzheimer, meiner Preben Aavitsland ve FHI.
Foto: Erik Johansen / NTB
Meir om seinfølgjer
Den årlege rapporten FHI har publisert, syner at dødeligheita blant personar under 40 år har vore nokså stabil sidan 2015.
Salman Rushdie har skrive 15 romanar. Den siste boka handlar om knivåtaket på han i 2022.
Foto: Rachel Eliza Griffiths
Ein takk til livet
Salman Rushdie nyttar språket som terapi.