JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Memoarar

Berre 61 dagar til skiftet

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Donald Trump har ymist ugjort som president, ikkje minst her på Trump National Golf Club i Sterling i Virginia.

Donald Trump har ymist ugjort som president, ikkje minst her på Trump National Golf Club i Sterling i Virginia.

Foto: Joshua Roberts/Reuters/NTB

Donald Trump har ymist ugjort som president, ikkje minst her på Trump National Golf Club i Sterling i Virginia.

Donald Trump har ymist ugjort som president, ikkje minst her på Trump National Golf Club i Sterling i Virginia.

Foto: Joshua Roberts/Reuters/NTB

3390
20201120
3390
20201120

Folk har ofte sine eigne spelereglar, og Donald Trump har hatt den føremonen – om det skulle vera det rette ordet – at han kan finna opp nye, og/eller justera dei, heile tida. Så denne veka har han sagt, ikkje berre ein, men to gonger, at det vert presidentskifte i USA 20. januar, altså to månader frå i dag. Dermed kan han, ut frå sine eigne reglar, enno i så godt som ni veker seia, mange fleire gonger enn to, at det ikkje vert nokon annan president enn han.

For det var Joseph Biden som tapte presidentvalet 3. november, og han sjølv, altså Trump, som vann. Derfor passar han på at republikanarar stort sett ikkje brukar uttrykket «president-elect» om Biden. Kor lenge han så vil leika seg på denne måten, veit ingen, kanskje ikkje eingong han sjølv.

Når vanlege folk har nådd 25-årsalderen, har dei oftast vakse frå slike fakter og i alle fall frå så brå regelendringar i viktige saker. Men vi er alle ulike, og ein må lyda regelverket der ein er. Og så kan ein avsetja han som ordnar med avviklinga av valet, så vert det alltids enda meir flokut.

Det er berre det at det meste av dette er alt anna enn morosamt. Krigane i Irak og Afghanistan var aldri det, og påtroppande president Biden, som ikkje er nokon stor humorist, men heller ikkje heilt utan sans for humor, tok i helga opp eit emne som har eit visst alvorspreg: Når mennene og kvinnene rundt president Trump ventar eller somlar med å ordna med at den komande presidenten får dei daglege orienteringane han skal ha om verdssituasjonen, er det langt viktigare enn femåringsfakter i sandkassa.

– Dette kostar menneskeliv, sa Joe Biden i helga da han snakka om at dei nye rådgjevarane hans heller ikkje vert orienterte om dei tiltaka som alt er førebudde i kampen mot koronapandemien.

Og det let til at det for president Trump framleis er viktigare med litt ekstra tid på golfbanen enn å sjå på kva som kan gjerast med epidemien. (Kontrasten til den svenske statsministeren, som no omsider har skuva helsedirektør Tegnell bort frå talarstolen og tydelegvis har tenkt å gjera noko med den gruvekkjande svenske dødsstatistikken, er fascinerande.)

Og sidan det er snakk om golf, har dei fleste sikkert gløymt at president Donald Trump som fersking i 2017 brukte svært krasse ord om at Barack Obama hadde vore altfor mykje på golfbanen i staden for å passa den jobben han hadde fått av veljarane.

Men Trump skal tydelegvis vera president til siste sekund, slik han har rett til. For denne veka kunngjorde den nyutnemnde forsvarsministeren hans at amerikanske soldatar skal trekkjast heim til USA frå Afghanistan og Irak, så om lag 3000 vert verande i kvart av dei to landa. Dei andre skal vera ute 15. januar, den siste veka før Biden tek over, noko som militære leiarar i USA har åtvara mot. Det same har generalsekretær Stoltenberg i Nato.

Trass i litt for mange humpar i vegen går det altså, nokolunde jamt og sikkert, mot eit formelt, korrekt og grunnlovsforankra presidentskifte kl. 18.00 norsk tid den 20. januar 2021. Men i to månader til vil president Trump bruka fullmaktene sine utan å rådføra seg med andre enn den absolutte toppsjefen i Det kvite huset: seg sjølv. Og inntil den dagen får Joe Biden skaffa seg dei opplysningane han treng til ein nokså krevjande jobb, på eiga hand.

Per Egil Hegge

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Folk har ofte sine eigne spelereglar, og Donald Trump har hatt den føremonen – om det skulle vera det rette ordet – at han kan finna opp nye, og/eller justera dei, heile tida. Så denne veka har han sagt, ikkje berre ein, men to gonger, at det vert presidentskifte i USA 20. januar, altså to månader frå i dag. Dermed kan han, ut frå sine eigne reglar, enno i så godt som ni veker seia, mange fleire gonger enn to, at det ikkje vert nokon annan president enn han.

For det var Joseph Biden som tapte presidentvalet 3. november, og han sjølv, altså Trump, som vann. Derfor passar han på at republikanarar stort sett ikkje brukar uttrykket «president-elect» om Biden. Kor lenge han så vil leika seg på denne måten, veit ingen, kanskje ikkje eingong han sjølv.

Når vanlege folk har nådd 25-årsalderen, har dei oftast vakse frå slike fakter og i alle fall frå så brå regelendringar i viktige saker. Men vi er alle ulike, og ein må lyda regelverket der ein er. Og så kan ein avsetja han som ordnar med avviklinga av valet, så vert det alltids enda meir flokut.

Det er berre det at det meste av dette er alt anna enn morosamt. Krigane i Irak og Afghanistan var aldri det, og påtroppande president Biden, som ikkje er nokon stor humorist, men heller ikkje heilt utan sans for humor, tok i helga opp eit emne som har eit visst alvorspreg: Når mennene og kvinnene rundt president Trump ventar eller somlar med å ordna med at den komande presidenten får dei daglege orienteringane han skal ha om verdssituasjonen, er det langt viktigare enn femåringsfakter i sandkassa.

– Dette kostar menneskeliv, sa Joe Biden i helga da han snakka om at dei nye rådgjevarane hans heller ikkje vert orienterte om dei tiltaka som alt er førebudde i kampen mot koronapandemien.

Og det let til at det for president Trump framleis er viktigare med litt ekstra tid på golfbanen enn å sjå på kva som kan gjerast med epidemien. (Kontrasten til den svenske statsministeren, som no omsider har skuva helsedirektør Tegnell bort frå talarstolen og tydelegvis har tenkt å gjera noko med den gruvekkjande svenske dødsstatistikken, er fascinerande.)

Og sidan det er snakk om golf, har dei fleste sikkert gløymt at president Donald Trump som fersking i 2017 brukte svært krasse ord om at Barack Obama hadde vore altfor mykje på golfbanen i staden for å passa den jobben han hadde fått av veljarane.

Men Trump skal tydelegvis vera president til siste sekund, slik han har rett til. For denne veka kunngjorde den nyutnemnde forsvarsministeren hans at amerikanske soldatar skal trekkjast heim til USA frå Afghanistan og Irak, så om lag 3000 vert verande i kvart av dei to landa. Dei andre skal vera ute 15. januar, den siste veka før Biden tek over, noko som militære leiarar i USA har åtvara mot. Det same har generalsekretær Stoltenberg i Nato.

Trass i litt for mange humpar i vegen går det altså, nokolunde jamt og sikkert, mot eit formelt, korrekt og grunnlovsforankra presidentskifte kl. 18.00 norsk tid den 20. januar 2021. Men i to månader til vil president Trump bruka fullmaktene sine utan å rådføra seg med andre enn den absolutte toppsjefen i Det kvite huset: seg sjølv. Og inntil den dagen får Joe Biden skaffa seg dei opplysningane han treng til ein nokså krevjande jobb, på eiga hand.

Per Egil Hegge

Kor lenge Trump så vil leika seg på denne måten, veit ingen, kanskje ikkje eingong han sjølv.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Ida Lødemel Tvedt
Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Ida Lødemel Tvedt
Lars Elling har skrive eit portrett av venen Stian Carstensen.

Lars Elling har skrive eit portrett av venen Stian Carstensen.

Foto: Trond A. Isaksen

BokMeldingar
Odd W. Surén

Singel og sanatorium

Lars Elling skriv sprudlande, intelligent overskotsprosa
frå sinnets undergrunn.

Oppsettingar og konsertar er ein viktig og synleg del av skolegangen på musikklinjene. Her frå Hakkebakkeskogen ved Stord vidaregåande skule.

Oppsettingar og konsertar er ein viktig og synleg del av skolegangen på musikklinjene. Her frå Hakkebakkeskogen ved Stord vidaregåande skule.

Foto: Stord vgs

MusikkKultur
Helga JohanneStørdal

Kampen om kunstfaga

Om kunstfaglege linjer ved vidaregåande skolar har livets rett, er ein årleg debatt når elevplassar og kroner skal fordelast.

Den norske fiskeflåten er mangfaldig. Her er ringnotfartøy ved kai i Egersund våren 2017.

Den norske fiskeflåten er mangfaldig. Her er ringnotfartøy ved kai i Egersund våren 2017.

Foto: Per Anders Todal

Samfunn
Per Anders Todal

Fiskar er fiskar verst

Striden om kvotemeldinga kan få Fiskarlaget til å rivne.

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk.  I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk. I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Foto: Mattilsynet

DyrFeature

Den sure svien

I fjor vart angrep av maneter brått rekna med som ei av dei fem viktigaste årsakene til laksedauden, korleis kan noko slikt skje?

Arve Nilsen
Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk.  I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk. I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Foto: Mattilsynet

DyrFeature

Den sure svien

I fjor vart angrep av maneter brått rekna med som ei av dei fem viktigaste årsakene til laksedauden, korleis kan noko slikt skje?

Arve Nilsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis