Ulikskap for alle
Filmatiseringa av braksuksessen til Thomas Piketty er ein heisatur av ein historietime.
Frå traileren til dokumentarfilmen basert på boka til Thomas Piketty.
DOKUMENTAR
Regi: Justin Pemberton
Kapitalen i det 21. århundre (Orig.tittel: Capital in the Twenty-First Century)
Med: Thomas Piketty, Kate Williams, Francis Fukuyama
Forfattaren sjølv er med på manuset til ein intens film som ligg på SF Anytime / Viaplay. Trådane i den tjukke boka er samla i ein film på lagom lengde med tallause synsinntrykk og ein talestraum frå forskarar og skribentar som formar forteljinga om den økonomiske historia som har skapt verda i dag.
Hardkøyr
Filmen opnar med fransk føydalisme og revolusjon. Han fyk vidare til det industrialiserte Storbritannia på 1800-talet og inn i den første verdskrigen med påfølgjande USA-sentrert verdsøkonomi. Dei engelskspråklege dominerer filmen, med franske Piketty som unntak. Slik blir filmen prega av perspektiv som anglofile nordmenn er vane med. Vi får eit fint knippe intervjuobjekt. I tillegg til store namn som Francis Fukuyama og Joseph Stiglitz er Kate Williams, Suresh Naidu og Rana Foroohar nokre av fagfolka med god formidlingsevne som får ordet.
Visuelt tyr filmen lite til trauste talande hovud. Filmklipp og arkivfoto bombarderer oss effektfullt, men nokre animasjonar er overflødige. Drivet er drygt, men godt. Ein bør stille med konsentrasjonsevne og notatblokk. Historietimen er kjekk. Som dokumentarfilm slektar han på Spirit of ‘45 av Ken Loach og Inequality for All av Jacob Kornbluth, båe frå 2013.
Historisk rim
Eg spolerer neppe spenninga om eg avslørar at Ronald Reagan og Margaret Thatcher er skurkar. Det mest oppsiktsvekkjande for meg var eksperimenta til åtferdspsykologen Paul Riff, som med Monopol viser kor kjipe vi alle blir av tilfeldig rikdom. Urovekkjande er det òg å høyre Foroohar frå Financial Times seie om Tyskland på trettitalet at Hitler skulle gjera Tyskland storslage igjen.
No står vi i ei tid der stadig fleire er «sjølvtilsette». I mange land tyder det no å svelte heime eller møte batong og sjukdom på gata. Frå stova her heime finansierer vi tur til verdsrommet for Jeff Bezos à la Elysium.
For Foroohar handla den opphavlege ideen til Adam Smith heller om å støtte sjappa på hjørnet i ein kapitalisme lik Livet er vidunderlig av Frank Capra. Vi er i ei anna tid no. Piketty er retteleg redd historia skal rime.
Håkon Tveit
Håkon Tveit er lektor i latinamerikansk kultur og historie ved Universitetet i Bergen og fast filmmeldar i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
DOKUMENTAR
Regi: Justin Pemberton
Kapitalen i det 21. århundre (Orig.tittel: Capital in the Twenty-First Century)
Med: Thomas Piketty, Kate Williams, Francis Fukuyama
Forfattaren sjølv er med på manuset til ein intens film som ligg på SF Anytime / Viaplay. Trådane i den tjukke boka er samla i ein film på lagom lengde med tallause synsinntrykk og ein talestraum frå forskarar og skribentar som formar forteljinga om den økonomiske historia som har skapt verda i dag.
Hardkøyr
Filmen opnar med fransk føydalisme og revolusjon. Han fyk vidare til det industrialiserte Storbritannia på 1800-talet og inn i den første verdskrigen med påfølgjande USA-sentrert verdsøkonomi. Dei engelskspråklege dominerer filmen, med franske Piketty som unntak. Slik blir filmen prega av perspektiv som anglofile nordmenn er vane med. Vi får eit fint knippe intervjuobjekt. I tillegg til store namn som Francis Fukuyama og Joseph Stiglitz er Kate Williams, Suresh Naidu og Rana Foroohar nokre av fagfolka med god formidlingsevne som får ordet.
Visuelt tyr filmen lite til trauste talande hovud. Filmklipp og arkivfoto bombarderer oss effektfullt, men nokre animasjonar er overflødige. Drivet er drygt, men godt. Ein bør stille med konsentrasjonsevne og notatblokk. Historietimen er kjekk. Som dokumentarfilm slektar han på Spirit of ‘45 av Ken Loach og Inequality for All av Jacob Kornbluth, båe frå 2013.
Historisk rim
Eg spolerer neppe spenninga om eg avslørar at Ronald Reagan og Margaret Thatcher er skurkar. Det mest oppsiktsvekkjande for meg var eksperimenta til åtferdspsykologen Paul Riff, som med Monopol viser kor kjipe vi alle blir av tilfeldig rikdom. Urovekkjande er det òg å høyre Foroohar frå Financial Times seie om Tyskland på trettitalet at Hitler skulle gjera Tyskland storslage igjen.
No står vi i ei tid der stadig fleire er «sjølvtilsette». I mange land tyder det no å svelte heime eller møte batong og sjukdom på gata. Frå stova her heime finansierer vi tur til verdsrommet for Jeff Bezos à la Elysium.
For Foroohar handla den opphavlege ideen til Adam Smith heller om å støtte sjappa på hjørnet i ein kapitalisme lik Livet er vidunderlig av Frank Capra. Vi er i ei anna tid no. Piketty er retteleg redd historia skal rime.
Håkon Tveit
Håkon Tveit er lektor i latinamerikansk kultur og historie ved Universitetet i Bergen og fast filmmeldar i Dag og Tid.
Fleire artiklar
Nicolai Heiberg-Evenstad og Markus Lund er yngre enn fedrane sine, men likevel gode.
Foto: Norsk bridgeforbund
«Bridge er så vanedannande og tidkrevjande at det kan gå på kostnad av både studium, arbeid, kjærleiksliv, eigne born, barneborn og liknande.»
Reisande på Gardermoen i juni i år. Oslo lufthamn er i særklasse den mest lønsame flyplassen Avinor driv. Dei aller fleste norske flyplassane går med underskot.
Foto: Javad Parsa / NTB
Avinor-krisa tok ikkje slutt da pandemitiltaka gjorde det. Kan det vere styringsmodellen det er noko gale med?
Cissy Houston
Wikimedia Commons
Arkivet: Emily «Cissy» Houston (1933–2024)
Berlin: Med bandet kring seg står Bob Dylan ved flygelet og spelar munnspel.
Foto: Håvard Rem
Som å lesa ei bok
Dylan (83) vert eldre, men skriv og syng betre.
Teikning: May Linn Clement