Vakre og morosame kvardagsbilete
Leikent gruppedrama gjev varmt attendeblikk på den første koronavåren.
Stykket er nyskrive av Ingrid Jørgensen Dragland. Elisabeth Matheson debuterer som regissør.
Foto: Det Norske Teatret
Det Norske Teatret, Scene 3:
Ingrid Jørgensen Dragland:
I desse dagar
Regi: Elisabeth Matheson
Scenografi, kostyme- og videodesign: Bård Lie Thorbjørnsen
Komponist: Marthe Belsvik Stavrum
Vi menneske syner oss i regelen mykje meir tilpassingsdyktige enn vi trur vi er, og alt no verkar det rart å tenke på kor forvirra og redde vi var, då koronaen kom for to og eit halvt år sidan. Den røynde og allsidige skodespelaren Ingrid Jørgensen Dragland har no utvida teaterradiusen sin med ein dramatikardebut. Ho byr på eit sjarmerande og kjenslevart overblikk på menneske og situasjonar i ein valen, nervøs tid, der folk har trong til å dele tankar og kjensler, men samstundes verne om seg sjølv, eit klassisk ambivalent dilemma.
Gjennom møte med ei mor, ei dotter og ei mormor, kvar med sitt, ein butikk-kleptoman, ein løyndomsfull kunstnar, ein dyrebutikkeigar, ein kafévert og fleire med, for ikkje å snakke om ein katt, førebiletleg spela av Gard Skagestad, som ser og skjøner meir enn menneska får med seg – ja, gjennom det heile ser vi eit velgjerande livsmot som ingen utanforliggjande trugslar kan tvinge i kne.
Scenebiletet er enkelt, dominert av ei rad kvite plankar, som stundvis fungerer som stiliserte objekt og elles som skjerm for videoprojeksjon av ei trafikkert rundkjøring. Det støttar opp om den flyktige og skiftande skildringa stykket har av ein hurtig, alminneleg kvardag.
I tillegg til dramatikar Dragland er det her òg ei anna «skodespelarinne», om vi for ein gongs skuld får bruke det reaksjonære ordet, som utvidar aksjonsradiusen sin. Elisabeth Matheson har tidlegare gjort mange sterke roller på Det Norske Teatret. Når ho no debuterer som regissør, kan vi på eit vis kjenne att både det kjenslesterke og det boblande humoristiske overskotet vi har sett henne gjere som utøvar. Ho skal vere svært velkomen att.
Alle dei seks skodespelarane gjer varmande inntrykk. Det er likevel freistande å framheve Marit Synnøve Berg, som i ei årrekkje har gjort flotte ting på ulike norske scener, men aldri før på Det Norske Teatret. Dei er lure om dei held fast på henne.
Bent Kvalvik
Bent Kvalvik er filmarkivar og fast teatermeldar i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Det Norske Teatret, Scene 3:
Ingrid Jørgensen Dragland:
I desse dagar
Regi: Elisabeth Matheson
Scenografi, kostyme- og videodesign: Bård Lie Thorbjørnsen
Komponist: Marthe Belsvik Stavrum
Vi menneske syner oss i regelen mykje meir tilpassingsdyktige enn vi trur vi er, og alt no verkar det rart å tenke på kor forvirra og redde vi var, då koronaen kom for to og eit halvt år sidan. Den røynde og allsidige skodespelaren Ingrid Jørgensen Dragland har no utvida teaterradiusen sin med ein dramatikardebut. Ho byr på eit sjarmerande og kjenslevart overblikk på menneske og situasjonar i ein valen, nervøs tid, der folk har trong til å dele tankar og kjensler, men samstundes verne om seg sjølv, eit klassisk ambivalent dilemma.
Gjennom møte med ei mor, ei dotter og ei mormor, kvar med sitt, ein butikk-kleptoman, ein løyndomsfull kunstnar, ein dyrebutikkeigar, ein kafévert og fleire med, for ikkje å snakke om ein katt, førebiletleg spela av Gard Skagestad, som ser og skjøner meir enn menneska får med seg – ja, gjennom det heile ser vi eit velgjerande livsmot som ingen utanforliggjande trugslar kan tvinge i kne.
Scenebiletet er enkelt, dominert av ei rad kvite plankar, som stundvis fungerer som stiliserte objekt og elles som skjerm for videoprojeksjon av ei trafikkert rundkjøring. Det støttar opp om den flyktige og skiftande skildringa stykket har av ein hurtig, alminneleg kvardag.
I tillegg til dramatikar Dragland er det her òg ei anna «skodespelarinne», om vi for ein gongs skuld får bruke det reaksjonære ordet, som utvidar aksjonsradiusen sin. Elisabeth Matheson har tidlegare gjort mange sterke roller på Det Norske Teatret. Når ho no debuterer som regissør, kan vi på eit vis kjenne att både det kjenslesterke og det boblande humoristiske overskotet vi har sett henne gjere som utøvar. Ho skal vere svært velkomen att.
Alle dei seks skodespelarane gjer varmande inntrykk. Det er likevel freistande å framheve Marit Synnøve Berg, som i ei årrekkje har gjort flotte ting på ulike norske scener, men aldri før på Det Norske Teatret. Dei er lure om dei held fast på henne.
Bent Kvalvik
Bent Kvalvik er filmarkivar og fast teatermeldar i Dag og Tid.
Fleire artiklar
Det oppstår misvisande biletet av at covid-19 forårsakar Alzheimer, meiner Preben Aavitsland ve FHI.
Foto: Erik Johansen / NTB
Meir om seinfølgjer
Den årlege rapporten FHI har publisert, syner at dødeligheita blant personar under 40 år har vore nokså stabil sidan 2015.
Gukesh kan verta den klart yngste verdsmeisteren i historia. Carlsen var nesten fem år eldre då han vann kandidatturneringa og vart verdsmeister i 2013.
Foto: Maria Jemeljanova / Fide
«Sjølv har eg heller aldri sett ein så mogen 17-åring, korkje på eller utanfor sjakkbrettet.»
Line Eldring har leidd utvalet som tilrår at Noreg både bør vidareføre og utvide samarbeidet med EU på nye område framover. Ho la nyleg fram utgreiinga «Norge og EØS: Utviklinger og erfaringer» for utanriksminister Espen Barth Eide.
Foto: Terje Pedersen / NTB
Veksande fjernstyre
Tilknytinga vår til EU veks og veks, både gjennom EØS-avtalen og utanfor, ifølgje ei ny utgreiing. Og det er få som kjenner heilskapen.
Kina fyrer på alle sylindrane: Ingen bygger ut så mykje kolkraft som kinesarane gjer. Biletet viser eit kolkraftverk i Dingzhou i Hebei-provinsen.
Foto: Ng Han Guan / AP / NTB
Ein straum av problem
Straumforbruket i verda aukar framleis raskare enn fornybar kraftproduksjon. Kolkraftverk skal varme kloden i mange år enno.
Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.
Foto: Evgeniy Maloletka / AP / NTB
Overgrep som skakar folkeretten
Okkupasjonsmakta Russland viser ingen respekt for konvensjonen som skal verne sivile i krig.