Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

TeaterMeldingar

Vakre og morosame kvardagsbilete

Leikent gruppedrama gjev varmt attendeblikk på den første koronavåren.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Stykket er nyskrive av Ingrid Jørgensen Dragland. Elisabeth Matheson debuterer som regissør.

Stykket er nyskrive av Ingrid Jørgensen Dragland. Elisabeth Matheson debuterer som regissør.

Foto: Det Norske Teatret

Stykket er nyskrive av Ingrid Jørgensen Dragland. Elisabeth Matheson debuterer som regissør.

Stykket er nyskrive av Ingrid Jørgensen Dragland. Elisabeth Matheson debuterer som regissør.

Foto: Det Norske Teatret

2261
20221125
2261
20221125

Det Norske Teatret, Scene 3:

Ingrid Jørgensen Dragland:

I desse dagar

Regi: Elisabeth Matheson
Scenografi, kostyme- og videodesign: Bård Lie Thorbjørnsen
Komponist: Marthe Belsvik Stavrum

Vi menneske syner oss i regelen mykje meir tilpassingsdyktige enn vi trur vi er, og alt no verkar det rart å tenke på kor forvirra og redde vi var, då koronaen kom for to og eit halvt år sidan. Den røynde og allsidige skodespelaren Ingrid Jørgensen Dragland har no utvida teaterradiusen sin med ein dramatikardebut. Ho byr på eit sjarmerande og kjenslevart overblikk på menneske og situasjonar i ein valen, nervøs tid, der folk har trong til å dele tankar og kjensler, men samstundes verne om seg sjølv, eit klassisk ambivalent dilemma.

Gjennom møte med ei mor, ei dotter og ei mormor, kvar med sitt, ein butikk-kleptoman, ein løyndomsfull kunstnar, ein dyrebutikkeigar, ein kafévert og fleire med, for ikkje å snakke om ein katt, førebiletleg spela av Gard Skagestad, som ser og skjøner meir enn menneska får med seg – ja, gjennom det heile ser vi eit velgjerande livsmot som ingen utanforliggjande trugslar kan tvinge i kne.

Scenebiletet er enkelt, dominert av ei rad kvite plankar, som stundvis fungerer som stiliserte objekt og elles som skjerm for videoprojeksjon av ei trafikkert rundkjøring. Det støttar opp om den flyktige og skiftande skildringa stykket har av ein hurtig, alminneleg kvardag.

I tillegg til dramatikar Dragland er det her òg ei anna «skodespelarinne», om vi for ein gongs skuld får bruke det reaksjonære ordet, som utvidar aksjonsradiusen sin. Elisabeth Matheson har tidlegare gjort mange sterke roller på Det Norske Teatret. Når ho no debuterer som regissør, kan vi på eit vis kjenne att både det kjenslesterke og det boblande humoristiske overskotet vi har sett henne gjere som utøvar. Ho skal vere svært velkomen att.

Alle dei seks skodespelarane gjer varmande inntrykk. Det er likevel freistande å framheve Marit Synnøve Berg, som i ei årrekkje har gjort flotte ting på ulike norske scener, men aldri før på Det Norske Teatret. Dei er lure om dei held fast på henne.

Bent Kvalvik

Bent Kvalvik er filmarkivar og fast teatermeldar i Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

Det Norske Teatret, Scene 3:

Ingrid Jørgensen Dragland:

I desse dagar

Regi: Elisabeth Matheson
Scenografi, kostyme- og videodesign: Bård Lie Thorbjørnsen
Komponist: Marthe Belsvik Stavrum

Vi menneske syner oss i regelen mykje meir tilpassingsdyktige enn vi trur vi er, og alt no verkar det rart å tenke på kor forvirra og redde vi var, då koronaen kom for to og eit halvt år sidan. Den røynde og allsidige skodespelaren Ingrid Jørgensen Dragland har no utvida teaterradiusen sin med ein dramatikardebut. Ho byr på eit sjarmerande og kjenslevart overblikk på menneske og situasjonar i ein valen, nervøs tid, der folk har trong til å dele tankar og kjensler, men samstundes verne om seg sjølv, eit klassisk ambivalent dilemma.

Gjennom møte med ei mor, ei dotter og ei mormor, kvar med sitt, ein butikk-kleptoman, ein løyndomsfull kunstnar, ein dyrebutikkeigar, ein kafévert og fleire med, for ikkje å snakke om ein katt, førebiletleg spela av Gard Skagestad, som ser og skjøner meir enn menneska får med seg – ja, gjennom det heile ser vi eit velgjerande livsmot som ingen utanforliggjande trugslar kan tvinge i kne.

Scenebiletet er enkelt, dominert av ei rad kvite plankar, som stundvis fungerer som stiliserte objekt og elles som skjerm for videoprojeksjon av ei trafikkert rundkjøring. Det støttar opp om den flyktige og skiftande skildringa stykket har av ein hurtig, alminneleg kvardag.

I tillegg til dramatikar Dragland er det her òg ei anna «skodespelarinne», om vi for ein gongs skuld får bruke det reaksjonære ordet, som utvidar aksjonsradiusen sin. Elisabeth Matheson har tidlegare gjort mange sterke roller på Det Norske Teatret. Når ho no debuterer som regissør, kan vi på eit vis kjenne att både det kjenslesterke og det boblande humoristiske overskotet vi har sett henne gjere som utøvar. Ho skal vere svært velkomen att.

Alle dei seks skodespelarane gjer varmande inntrykk. Det er likevel freistande å framheve Marit Synnøve Berg, som i ei årrekkje har gjort flotte ting på ulike norske scener, men aldri før på Det Norske Teatret. Dei er lure om dei held fast på henne.

Bent Kvalvik

Bent Kvalvik er filmarkivar og fast teatermeldar i Dag og Tid.

Emneknaggar

Fleire artiklar

– Viss du vil ha meg til å smile, må du synge kjenningsmelodien til Laurdagsbarnetimen, seier Otto Prytz. Pilar følger med frå sofaen når vi syng: «Nå kommer barnetimen, nå kommer barnetimen, hysj, hysj, vær stille som mus...»

– Viss du vil ha meg til å smile, må du synge kjenningsmelodien til Laurdagsbarnetimen, seier Otto Prytz. Pilar følger med frå sofaen når vi syng: «Nå kommer barnetimen, nå kommer barnetimen, hysj, hysj, vær stille som mus...»

Foto: Hallgeir Opedal

Feature

Berre røre, ikkje sjå

Otto Prytz (81) er fødd blind, men takka vere ein ung franskmann blei han ikkje analfabet. Han blei akademikar.

Hallgeir Opedal
– Viss du vil ha meg til å smile, må du synge kjenningsmelodien til Laurdagsbarnetimen, seier Otto Prytz. Pilar følger med frå sofaen når vi syng: «Nå kommer barnetimen, nå kommer barnetimen, hysj, hysj, vær stille som mus...»

– Viss du vil ha meg til å smile, må du synge kjenningsmelodien til Laurdagsbarnetimen, seier Otto Prytz. Pilar følger med frå sofaen når vi syng: «Nå kommer barnetimen, nå kommer barnetimen, hysj, hysj, vær stille som mus...»

Foto: Hallgeir Opedal

Feature

Berre røre, ikkje sjå

Otto Prytz (81) er fødd blind, men takka vere ein ung franskmann blei han ikkje analfabet. Han blei akademikar.

Hallgeir Opedal
Familien Nerdrum ved garden i Stavern.

Familien Nerdrum ved garden i Stavern.

Foto: Agnete Brun / NRK

KunstKultur
Kaj Skagen

Ikkje alt er politikk

Politiseringa av Nerdrum-familien er påfallande i lys av kor upolitisk Nerdrum eigentleg er.

Eit langt utdanningsløp kan by på store utfordringar for dei som har ADHD. Eit aukande antal vaksne oppsøker helsetenesta, inkludert dyre privatklinikkar, for å få ein diagnose.

Eit langt utdanningsløp kan by på store utfordringar for dei som har ADHD. Eit aukande antal vaksne oppsøker helsetenesta, inkludert dyre privatklinikkar, for å få ein diagnose.

Foto: Gorm Kallestad / AP / NTB

HelseSamfunn
Marita Liabø

– ADHD-diagnosen skal henge høgt

Det har vore ein kraftig auke i talet på ADHD-diagnosar og bruken av ADHD-medisin dei siste åra. Blir diagnosen utvatna når kjendisar snakkar han opp?

Forfattar og siviløkonom Martin Bech Holte har vore både forskar i samfunnsøkonomi og leiar i næringslivet.

Forfattar og siviløkonom Martin Bech Holte har vore både forskar i samfunnsøkonomi og leiar i næringslivet.

Foto: Agnete Brun

BokMeldingar
Gjermund BakkeliHaga

Når rikdom blir eit problem

Martin Bech Holte kjem med ein diskutabel analyse og friske fråspark i Landet som ble for rikt.

Eit russisk droneåtak råkar ei bustadblokk i Kyiv 10. januar.

Eit russisk droneåtak råkar ei bustadblokk i Kyiv 10. januar.

Foto: Gleb Garanich / Reuters / NTB

KrigSamfunn

Ingen Uber i Belarus

Å forstyrre GPS-system handlar ikkje berre om å forvirre russiske dronar. Det gjeld å dirigere dei slik at dei forlèt ukrainsk luftrom fullstendig.

Andrej Kurkov
Eit russisk droneåtak råkar ei bustadblokk i Kyiv 10. januar.

Eit russisk droneåtak råkar ei bustadblokk i Kyiv 10. januar.

Foto: Gleb Garanich / Reuters / NTB

KrigSamfunn

Ingen Uber i Belarus

Å forstyrre GPS-system handlar ikkje berre om å forvirre russiske dronar. Det gjeld å dirigere dei slik at dei forlèt ukrainsk luftrom fullstendig.

Andrej Kurkov

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis