JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

TeaterMeldingar

Vaklande, men intens dystopi

Samuel Becketts dommedagsklassikar er sterkt tolka, men ikkje heilt ferdig på Scene 3.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Hilde Olaussen og Svein Roger Karlsen spelar gamlingane i søppelbøttene, Jan Grønli den blinde Hamm.

Hilde Olaussen og Svein Roger Karlsen spelar gamlingane i søppelbøttene, Jan Grønli den blinde Hamm.

Foto: Dag Jenssen

Hilde Olaussen og Svein Roger Karlsen spelar gamlingane i søppelbøttene, Jan Grønli den blinde Hamm.

Hilde Olaussen og Svein Roger Karlsen spelar gamlingane i søppelbøttene, Jan Grønli den blinde Hamm.

Foto: Dag Jenssen

2869
20230203
2869
20230203

Det Norske Teatret, Scene 3:

Samuel Beckett:

Sluttspel

Omsett av Bjørn Endreson
Regi: Bjørn Sundquist
Scenografi: Bård Lie Thorbjørnsen

Kombinasjonen Samuel Beckett og Det Norske Teatret er eit eige kapittel i nyare norsk teaterhistorie. Koplinga er og sterkt knytt til teatermannen Bjørn Endreson (1922–1998), som etablerte eit særeige Beckett-lag på Det Norske Teatret på 70-talet. Skodespelarar som Bjarne Andersen, Tom Tellefsen, Ulrikke Greve med fleire fekk nokre av sine største triumfar i Endresons Beckett-oppsetjingar.

Men Endreson hadde sett Beckett på køyreplanen lenge før det. Skodespelet Sluttspel hadde noregspremiere så tidleg som i 1961 på Rogaland Teater, fire år etter urpremieren i London. Den gongen var Bjørn Endreson teatersjef i Stavanger. No spelar Det Norske Teatret Sluttspel att, i Endresons omsetjing.

Typisk absurd teater

Stykket er sjangermessig svært typisk absurd teater, ikkje minst i kontrasten mellom taktil miljøetablering og ulogisk dialog, med replikkveksling av typen «– Er det deg? – Nei.» (Obs! Ikkje direkte sitat.)

I eit dunkelt lagerrom (?) sit ein blind mann og prøver å halde på autoriteten overfor ein lite tenestviljug personleg assistent – og to gamle, utslitne foreldre, som han har plassert oppi kvar si søppelkasse.

Teksten varierer mellom ordrike utgytingar og kjappe, galgenhumoristiske samtaler. Heile tida er det antyda, utan å gå rett på sak, at vi er plasserte i eit sundslege område, i dei siste dagane eller timane etter ein uoppretteleg katastrofe. Stykket er dystert, men likevel vakkert, av di det heile tida svingar mellom kynisk resignasjon og ein sår, undertrykt lengt.

I Bjørn Sundquists regi får dei fire skodespelarane godt armslag. Morten Svartveit som tenaren Clov har funne eit fysisk uttrykk som gjev rollefiguren ein tragikomisk originalitet, og Jan Grønli som den blinde Hamm har både den poetiske djupna og den kontrollerte desperasjonen som rolla insisterer på. Gamlingane i søppelkassene, Svein Roger Karlsen og Hilde Olausson, har båe ein vilter, komisk galenskap midt i elendet sitt. Bård Lie Thorbjørnsens scenografi er funksjonell, men litt fleire konkrete detaljar i scenebiletet kunne gjort kontrasten til mørket i teksten endå grellare.

Teater som rører ein

Akilleshælen til denne framsyninga er elles, diverre, at ho ikkje verkar heilt ferdig. I alle høve har denne meldaren aldri høyrt så mykje suffli på ein premiere før. (Og eg kan garantere at eg er ein rimeleg røynd premieregjengar.)

Like fullt er dette avgjort teater som rører ved ein. Klarer ensemblet å stramme seg opp på tekstleveringa, vil Sluttspel kunne hevde seg som ei av dei beste teaterhendingane i Oslo denne sesongen.

Bent Kvalvik

Bent Kvalvik er filmarkivar og fast teatermeldar i Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Det Norske Teatret, Scene 3:

Samuel Beckett:

Sluttspel

Omsett av Bjørn Endreson
Regi: Bjørn Sundquist
Scenografi: Bård Lie Thorbjørnsen

Kombinasjonen Samuel Beckett og Det Norske Teatret er eit eige kapittel i nyare norsk teaterhistorie. Koplinga er og sterkt knytt til teatermannen Bjørn Endreson (1922–1998), som etablerte eit særeige Beckett-lag på Det Norske Teatret på 70-talet. Skodespelarar som Bjarne Andersen, Tom Tellefsen, Ulrikke Greve med fleire fekk nokre av sine største triumfar i Endresons Beckett-oppsetjingar.

Men Endreson hadde sett Beckett på køyreplanen lenge før det. Skodespelet Sluttspel hadde noregspremiere så tidleg som i 1961 på Rogaland Teater, fire år etter urpremieren i London. Den gongen var Bjørn Endreson teatersjef i Stavanger. No spelar Det Norske Teatret Sluttspel att, i Endresons omsetjing.

Typisk absurd teater

Stykket er sjangermessig svært typisk absurd teater, ikkje minst i kontrasten mellom taktil miljøetablering og ulogisk dialog, med replikkveksling av typen «– Er det deg? – Nei.» (Obs! Ikkje direkte sitat.)

I eit dunkelt lagerrom (?) sit ein blind mann og prøver å halde på autoriteten overfor ein lite tenestviljug personleg assistent – og to gamle, utslitne foreldre, som han har plassert oppi kvar si søppelkasse.

Teksten varierer mellom ordrike utgytingar og kjappe, galgenhumoristiske samtaler. Heile tida er det antyda, utan å gå rett på sak, at vi er plasserte i eit sundslege område, i dei siste dagane eller timane etter ein uoppretteleg katastrofe. Stykket er dystert, men likevel vakkert, av di det heile tida svingar mellom kynisk resignasjon og ein sår, undertrykt lengt.

I Bjørn Sundquists regi får dei fire skodespelarane godt armslag. Morten Svartveit som tenaren Clov har funne eit fysisk uttrykk som gjev rollefiguren ein tragikomisk originalitet, og Jan Grønli som den blinde Hamm har både den poetiske djupna og den kontrollerte desperasjonen som rolla insisterer på. Gamlingane i søppelkassene, Svein Roger Karlsen og Hilde Olausson, har båe ein vilter, komisk galenskap midt i elendet sitt. Bård Lie Thorbjørnsens scenografi er funksjonell, men litt fleire konkrete detaljar i scenebiletet kunne gjort kontrasten til mørket i teksten endå grellare.

Teater som rører ein

Akilleshælen til denne framsyninga er elles, diverre, at ho ikkje verkar heilt ferdig. I alle høve har denne meldaren aldri høyrt så mykje suffli på ein premiere før. (Og eg kan garantere at eg er ein rimeleg røynd premieregjengar.)

Like fullt er dette avgjort teater som rører ved ein. Klarer ensemblet å stramme seg opp på tekstleveringa, vil Sluttspel kunne hevde seg som ei av dei beste teaterhendingane i Oslo denne sesongen.

Bent Kvalvik

Bent Kvalvik er filmarkivar og fast teatermeldar i Dag og Tid.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Ida Lødemel Tvedt
Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Ida Lødemel Tvedt
Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk.  I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk. I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Foto: Mattilsynet

DyrFeature

Den sure svien

I fjor vart angrep av maneter brått rekna med som ei av dei fem viktigaste årsakene til laksedauden, korleis kan noko slikt skje?

Arve Nilsen
Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk.  I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk. I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Foto: Mattilsynet

DyrFeature

Den sure svien

I fjor vart angrep av maneter brått rekna med som ei av dei fem viktigaste årsakene til laksedauden, korleis kan noko slikt skje?

Arve Nilsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis