JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

TeaterMeldingar

Tam Tsjekhov mellom lyspærer

Ei dvelande, pretensiøs Tsjekhov-tolking vert fort keisam.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Eivin Nilsen Salthe spelar Lopakhin.

Eivin Nilsen Salthe spelar Lopakhin.

Foto: Erika Hebbert

Eivin Nilsen Salthe spelar Lopakhin.

Eivin Nilsen Salthe spelar Lopakhin.

Foto: Erika Hebbert

1766
20200131
1766
20200131

Det Norske Teatret

Anton Tsjekhov:

Kirsebærhagen

Omsett av Kjell Helgheim i samarbeid med Ola E. Bø
Regi: Johannes Holmen Dahl
Scenografi: Nia Damerell

Klassikarane skal spelast, dei same stykka om att og om att, men ikkje likne på det vi har sett før. Kirsebærhagen av Anton Tsjekhov gjekk heller nyleg på Torshovteatret, no på Det Norske Teatret. Den nye oppsetjinga liknar ikkje den førre, men overraska vert vi likevel ikkje. Vi har sett det før: Ein fjernar alt av temperament, av redsle for det sentimentale, og endar i kul likesæle. Og denne gongen? Frontal spelestil, så lite augekontakt med kvarandre som mogleg, og replikkføring i langsam kino, eit par pompøse kunstpausar midt i setninga.

Vinklinga er poserande, spartansk. Scenerommet: ein stor, tom arena, der ein har senka ned eit nettverk av tende lyspærer, som ein nedsenka stjernehimmel. Klezmermusikk vert spelt, til dels på svært høgt lydnivå. Når ein her snakkar om heimen sin, peikar på kjære møblar og ser ut på den vakre hagen, må ein peike i tomme lufta. Mest absurd vert dette når det vert halde ein tale til det gamle skapet i stova – som ikkje er der. Songinnslaget til Andrejevna (Gjertrud Jynge) er vokalt bra, men gjev ingen nøkkel til rolla, og trylletricket med å sage ein mann i to vert berre eit pausenummer.

Johannes Holmen Dahl har gjort klassikarar før. Stilen hans kjenner vi for så vidt att. Sterkt var det han gjorde med Antigone og Den knuste krukka. Der vart det kjensleutblåsing. Ikkje så her. Den einaste av personane som interesserer oss, er Eivin Nilsen Salthe som den nyrike Lopakhin, moglegvis av di denne karakteren er den mest kontrollerte alt frå diktaren si hand.

Bent Kvalvik

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Det Norske Teatret

Anton Tsjekhov:

Kirsebærhagen

Omsett av Kjell Helgheim i samarbeid med Ola E. Bø
Regi: Johannes Holmen Dahl
Scenografi: Nia Damerell

Klassikarane skal spelast, dei same stykka om att og om att, men ikkje likne på det vi har sett før. Kirsebærhagen av Anton Tsjekhov gjekk heller nyleg på Torshovteatret, no på Det Norske Teatret. Den nye oppsetjinga liknar ikkje den førre, men overraska vert vi likevel ikkje. Vi har sett det før: Ein fjernar alt av temperament, av redsle for det sentimentale, og endar i kul likesæle. Og denne gongen? Frontal spelestil, så lite augekontakt med kvarandre som mogleg, og replikkføring i langsam kino, eit par pompøse kunstpausar midt i setninga.

Vinklinga er poserande, spartansk. Scenerommet: ein stor, tom arena, der ein har senka ned eit nettverk av tende lyspærer, som ein nedsenka stjernehimmel. Klezmermusikk vert spelt, til dels på svært høgt lydnivå. Når ein her snakkar om heimen sin, peikar på kjære møblar og ser ut på den vakre hagen, må ein peike i tomme lufta. Mest absurd vert dette når det vert halde ein tale til det gamle skapet i stova – som ikkje er der. Songinnslaget til Andrejevna (Gjertrud Jynge) er vokalt bra, men gjev ingen nøkkel til rolla, og trylletricket med å sage ein mann i to vert berre eit pausenummer.

Johannes Holmen Dahl har gjort klassikarar før. Stilen hans kjenner vi for så vidt att. Sterkt var det han gjorde med Antigone og Den knuste krukka. Der vart det kjensleutblåsing. Ikkje så her. Den einaste av personane som interesserer oss, er Eivin Nilsen Salthe som den nyrike Lopakhin, moglegvis av di denne karakteren er den mest kontrollerte alt frå diktaren si hand.

Bent Kvalvik

Emneknaggar

Fleire artiklar

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Ida Lødemel Tvedt
Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Ida Lødemel Tvedt
Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk.  I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk. I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Foto: Mattilsynet

DyrFeature

Den sure svien

I fjor vart angrep av maneter brått rekna med som ei av dei fem viktigaste årsakene til laksedauden, korleis kan noko slikt skje?

Arve Nilsen
Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk.  I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk. I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Foto: Mattilsynet

DyrFeature

Den sure svien

I fjor vart angrep av maneter brått rekna med som ei av dei fem viktigaste årsakene til laksedauden, korleis kan noko slikt skje?

Arve Nilsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis