Stivbeint dramatisering, men varmt spel
Bergmans road movie på teater er best i dei intime stundene.
Sverre Anker Ousdal, Laila Goody, Elias Holmen Sørensen, Hanna-Maria Grønneberg, Andreas Stoltenberg Granerud, Trond Espen Seim og Anne Marit Jacobsen i stykket basert på filmen til Ingmar Bergman.
Foto: Erika Hebbert
Nationaltheatret
Ingmar Bergman:
Jordbærstedet
Regi: Johannes Holmen Dahl
Scenografi: Nia Damerell
Omsett av Arne Lygre
For nokre av oss er klassikaren Jordbærstedet ikkje berre Bergmans beste, men kan hende den beste filmen vi veit. Då er fallhøgda stor for ein ny versjon av sujettet. Men denne vakre historia med så både skarpe og poetiske dialogar må sjølvsagt freiste teaterfolk til vidare utforsking.
Veteranen Sverre Anker Ousdal er henta attende til Nationaltheatret for å spele den aldrande professor Isak Borg, mannen som har hatt ein ærefull karriere og eit upåklageleg omdøme, men har gått på tomgang i privatlivet. I blaff mellom fortid og notid, mellom draum og røynd, aner vi kva som har gjort han slik, og følgjer han til ei erkjenning som forsonar.
Desse erkjenningsglimta er sterkt gripande i filmen og vert det òg i teaterhendinga, av di Ousdal framleis er ein stor skodespelar og er følgd opp i stramme, sterke rolletolkingar av til dømes Anne Krigsvold, Trond Espen Seim, Anne Marit Jacobsen, Laila Goody og andre.
Men Johannes Holmen Dahls typisk frontale og visuelt asketiske regi kan ikkje denne gongen fange inn breidda i det bergmanske universet. Tidsspranga mellom fortid og notid og spranga mellom draum og røynd vert ineffektive og baktunge når det heile skal gjerast så minimalistisk. Det får aldri fantasiens overlys. Men dei intime, konfronterande samtalene vert turnerte med klok varme. Og slutten er sterkt rørande, også her.
Bent Kvalvik
Bent Kvalvik er filmarkivar og fast teatermeldar i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Nationaltheatret
Ingmar Bergman:
Jordbærstedet
Regi: Johannes Holmen Dahl
Scenografi: Nia Damerell
Omsett av Arne Lygre
For nokre av oss er klassikaren Jordbærstedet ikkje berre Bergmans beste, men kan hende den beste filmen vi veit. Då er fallhøgda stor for ein ny versjon av sujettet. Men denne vakre historia med så både skarpe og poetiske dialogar må sjølvsagt freiste teaterfolk til vidare utforsking.
Veteranen Sverre Anker Ousdal er henta attende til Nationaltheatret for å spele den aldrande professor Isak Borg, mannen som har hatt ein ærefull karriere og eit upåklageleg omdøme, men har gått på tomgang i privatlivet. I blaff mellom fortid og notid, mellom draum og røynd, aner vi kva som har gjort han slik, og følgjer han til ei erkjenning som forsonar.
Desse erkjenningsglimta er sterkt gripande i filmen og vert det òg i teaterhendinga, av di Ousdal framleis er ein stor skodespelar og er følgd opp i stramme, sterke rolletolkingar av til dømes Anne Krigsvold, Trond Espen Seim, Anne Marit Jacobsen, Laila Goody og andre.
Men Johannes Holmen Dahls typisk frontale og visuelt asketiske regi kan ikkje denne gongen fange inn breidda i det bergmanske universet. Tidsspranga mellom fortid og notid og spranga mellom draum og røynd vert ineffektive og baktunge når det heile skal gjerast så minimalistisk. Det får aldri fantasiens overlys. Men dei intime, konfronterande samtalene vert turnerte med klok varme. Og slutten er sterkt rørande, også her.
Bent Kvalvik
Bent Kvalvik er filmarkivar og fast teatermeldar i Dag og Tid.
Fleire artiklar
Teikning: May Linn Clement
Historieforvanskingar
Eskil Skjeldal har skrive fleire bøker, både sakprosa og romanar.
Foto: Vegard Giskehaug
Der mørkeret bur
Eskil Skjeldal er ikkje redd for å gå dit det gjer mest vondt.
Foto: Terje Pedersen / NTB
Tendensiøs statistikk om senfølger
Myndighetene må anerkjenne at senfølger eksisterer og utgjør et samfunnsproblem.
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap)
Foto: Javad Parsa / NTB
Bedre forhold for villreinen
Villreinen som lever i fjellområdene i Sør-Norge, sliter. Skal vi lykkes med å snu utviklingen, må vi finne løsninger sammen.
Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».
Foto: Ida Lødemel Tvedt
Krossveg i den georgiske draumen
TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.