JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

TeaterMeldingar

Sterke individuelle og universelle tilbakeblikk

Er vi stolte av vår norskdom?

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Skodespelar Gjertrud Jynge i installasjonskunstverket som symboliserer demokrati, laga av Lars Ramberg.

Skodespelar Gjertrud Jynge i installasjonskunstverket som symboliserer demokrati, laga av Lars Ramberg.

Foto: Siren Høyland Sæter

Skodespelar Gjertrud Jynge i installasjonskunstverket som symboliserer demokrati, laga av Lars Ramberg.

Skodespelar Gjertrud Jynge i installasjonskunstverket som symboliserer demokrati, laga av Lars Ramberg.

Foto: Siren Høyland Sæter

2286
20191206
2286
20191206

Det Norske Teatret, Scene 2:

Åsne Seierstad, Karl Ove Knausgård, Lena Lindgren, Thomas Brasch og ensemblet:

Ein av oss / Einer von uns. Tilnærmingsforsøk etter 22. juli

Regi: Erik Ulfsby. Scenografi og kostyme: Lars Ramberg og Ditteke Waidelich.
Ein samproduksjon med
Staatstheater Hannover.

Terrorkatastrofen som ramma Noreg for åtte år sidan, sette landet vårt i eit nytt lys for resten av verda og gjorde at vi òg måtte sjå oss sjølv i kvitauget og spørje: Korleis er eigentleg vi nordmenn, og kva slags land er det vi bur i? Er det ein sovande tiger under den sosialdemokratiske yta? Er kjønnspolitikken vår og antidiskrimineringslova berre ein tynn fasade over noko anna som vi helst snur oss vekk ifrå?

Det er ei særs interessant og utfordrande vinkling det norsk-tyske teaterprosjektet Ein av oss / Einer von uns har på desse samtidsspørsmåla. Med eit i utgangspunktet sterkt søkjelys på 22. juli-hendinga og han som stod bak, får framsyninga det òg til å handle om korleis vi i Noreg – og i Tyskland – for få tiår sidan såg på jødar, romfolk – og kvinner som ville meir enn å vere mødrer. Og trass i dei mange tilsynelatande endelege framstega vert det peika på mange mest umerkelege tendensar til tilbakesteg. Kvar er vi på veg? Skal vi berre la det dure og gå?

Framsyninga fører oss inn i eit scenerom utstyrt med ein koloss av banankasser, utstyrte med diverse stikkord på norsk og tysk. Når stykket byrjar, blir kolossen riven over ende i eit kaotisk kasselandskap. Fire skodespelarar, to tyske og to norske, kjem vekselvis med sjølvbiografiske vitnesbyrd om minne knytte til 22. juli og korresponderande personlege minne, og dei siterer det ulike skribentar og rikssynsarar har uttalt. Det er sjølvsagt mest heile tida i grenseland mellom skodespel og dokumentarisk foredrag, men det får i den reinskorne og rolege forma ein høg og verdig teatral dimensjon, intens og alvorleg.

At ei slik teaterhending er eit norsk-tysk samarbeid, gjer det i det heile ekstra gripande, med omsyn til alle klisjéoppfatningane vi enno kan bere på etter krigen i Europa. Usentimentalt, men brennande engasjert, kjem denne produksjonen som eit av dei mest vesentlege teaterstykka i Oslo denne hausten.

Bent Kvalvik

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Det Norske Teatret, Scene 2:

Åsne Seierstad, Karl Ove Knausgård, Lena Lindgren, Thomas Brasch og ensemblet:

Ein av oss / Einer von uns. Tilnærmingsforsøk etter 22. juli

Regi: Erik Ulfsby. Scenografi og kostyme: Lars Ramberg og Ditteke Waidelich.
Ein samproduksjon med
Staatstheater Hannover.

Terrorkatastrofen som ramma Noreg for åtte år sidan, sette landet vårt i eit nytt lys for resten av verda og gjorde at vi òg måtte sjå oss sjølv i kvitauget og spørje: Korleis er eigentleg vi nordmenn, og kva slags land er det vi bur i? Er det ein sovande tiger under den sosialdemokratiske yta? Er kjønnspolitikken vår og antidiskrimineringslova berre ein tynn fasade over noko anna som vi helst snur oss vekk ifrå?

Det er ei særs interessant og utfordrande vinkling det norsk-tyske teaterprosjektet Ein av oss / Einer von uns har på desse samtidsspørsmåla. Med eit i utgangspunktet sterkt søkjelys på 22. juli-hendinga og han som stod bak, får framsyninga det òg til å handle om korleis vi i Noreg – og i Tyskland – for få tiår sidan såg på jødar, romfolk – og kvinner som ville meir enn å vere mødrer. Og trass i dei mange tilsynelatande endelege framstega vert det peika på mange mest umerkelege tendensar til tilbakesteg. Kvar er vi på veg? Skal vi berre la det dure og gå?

Framsyninga fører oss inn i eit scenerom utstyrt med ein koloss av banankasser, utstyrte med diverse stikkord på norsk og tysk. Når stykket byrjar, blir kolossen riven over ende i eit kaotisk kasselandskap. Fire skodespelarar, to tyske og to norske, kjem vekselvis med sjølvbiografiske vitnesbyrd om minne knytte til 22. juli og korresponderande personlege minne, og dei siterer det ulike skribentar og rikssynsarar har uttalt. Det er sjølvsagt mest heile tida i grenseland mellom skodespel og dokumentarisk foredrag, men det får i den reinskorne og rolege forma ein høg og verdig teatral dimensjon, intens og alvorleg.

At ei slik teaterhending er eit norsk-tysk samarbeid, gjer det i det heile ekstra gripande, med omsyn til alle klisjéoppfatningane vi enno kan bere på etter krigen i Europa. Usentimentalt, men brennande engasjert, kjem denne produksjonen som eit av dei mest vesentlege teaterstykka i Oslo denne hausten.

Bent Kvalvik

Emneknaggar

Fleire artiklar

Olfa og døtrene i den Oscar-nominerte dokumentarfilmen som Kaouther Ben Hania har både manus og regi på.

Olfa og døtrene i den Oscar-nominerte dokumentarfilmen som Kaouther Ben Hania har både manus og regi på.

Foto: Arthaus

FilmMeldingar

Venleik og udyr

Den vakre og vonde dokumentaren til tunisiske Kaouther Ben Hania er stor filmkunst, skriv Håkon Tveit om Olfas døtre.

Håkon Tveit
Olfa og døtrene i den Oscar-nominerte dokumentarfilmen som Kaouther Ben Hania har både manus og regi på.

Olfa og døtrene i den Oscar-nominerte dokumentarfilmen som Kaouther Ben Hania har både manus og regi på.

Foto: Arthaus

FilmMeldingar

Venleik og udyr

Den vakre og vonde dokumentaren til tunisiske Kaouther Ben Hania er stor filmkunst, skriv Håkon Tveit om Olfas døtre.

Håkon Tveit
Christian Treutmann-orgelet frå 1737 i stiftskyrkja St. Georg i Grauhof.

Christian Treutmann-orgelet frå 1737 i stiftskyrkja St. Georg i Grauhof.

Foto via Wikimedia Commons

MusikkMeldingar
Sjur Haga Bringeland

Monumental pedal

Masaaki Suzukis frasering gjev rom for smertelege dissonansar.

Det oppstår misvisande biletet av at covid-19 forårsakar Alzheimer, meiner Preben Aavitsland ve FHI.

Det oppstår misvisande biletet av at covid-19 forårsakar Alzheimer, meiner Preben Aavitsland ve FHI.

Foto: Erik Johansen / NTB

Ordskifte
PrebenAavitsland

Meir om seinfølgjer

Den årlege rapporten FHI har publisert, syner at dødeligheita blant personar under 40 år har vore nokså stabil sidan 2015.

Gukesh kan verta den klart yngste verdsmeisteren i historia. Carlsen var nesten fem år eldre då han vann kandidatturneringa og vart verdsmeister i 2013.

Gukesh kan verta den klart yngste verdsmeisteren i historia. Carlsen var nesten fem år eldre då han vann kandidatturneringa og vart verdsmeister i 2013.

Foto: Maria Jemeljanova / Fide

SjakkKunnskap
Atle Grønn

«Sjølv har eg heller aldri sett ein så mogen 17-åring, korkje på eller utanfor sjakkbrettet.»

St. Vincent er artistnamnet til Annie Clark.

St. Vincent er artistnamnet til Annie Clark.

Foto: Alex Da Corte

MusikkMeldingar

Ditt første andedrag er eit skrik

På plata All Born Screaming vender St. Vincent tilbake til, og reindyrkar, det som for mange har definert det kunstnarlege uttrykket hennar.

Øyvind Vågnes
St. Vincent er artistnamnet til Annie Clark.

St. Vincent er artistnamnet til Annie Clark.

Foto: Alex Da Corte

MusikkMeldingar

Ditt første andedrag er eit skrik

På plata All Born Screaming vender St. Vincent tilbake til, og reindyrkar, det som for mange har definert det kunstnarlege uttrykket hennar.

Øyvind Vågnes

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis