JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

TeaterMeldingar

Skuleteater for vaksne

Ettertenksam og tidvis vittig, men ujamnt om skulereformen

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
1875
20200214
1875
20200214

Nationaltheatret, Amfiscenen

Regi: Tyra Tønnesen

Reform 97

Av Tyra Tønnesen, Marte Engebrigtsen, Birgitte Larsen, Marte Magnusdatter Solem, Hanne Skille Reitan og Leiko Fuseya.
Scenografi og kostyme: Leiko Fuseya

«Heimelaga» dramatikk om eit aktuelt emne i samtida er som kjent ein eigen, etter kvart velkjend teatersjanger som i Noreg først fekk fotfeste ved innstiftinga av regionteatra i 70-åra. I seinare år kjem han av og til opp att, til dels med sterke, fascinerande resultat. Denne gongen har ein vital jentegjeng på Nationaltheatret laga eit bilete på kva skulereforma gjer, eller kan hende gjer, med foreldre og born av i dag.

I skiftande riss vert vi presenterte for elevar og vaksne i ulike lære- og heimesituasjonar, leikent spela fram med aktørane i kjapt skiftande roller. I scenebiletet ser vi ein skuleklasse med elevar på pultar, skorne ut i papp, i naturleg storleik.

Mange av problema som kan oppstå i dette universet, kjenner vi att og forstår, sjølv om det vekslar mellom alvorleg realisme og karikatur. Mykje er klokt og morosamt, men konklusjonane er ikkje alltid så nytenkande som dei gjev seg ut for.

Marte Magnusdatter Solem som korrekt, men nevrotisk lærar er ein skarpt sett type, og når Marte Engebrigtsen spelar halvdement mor/bestemor på sjukeheim, nærmar framsyninga seg noko verkeleg tydingsfullt. Men i ei framsyning som ligg på eit så gjennomført metanivå, der skodespelarane i utsjånad ikkje skal illudere personane dei spelar, og der handlingar og rekvisittar berre usynleg vert mima, får vi ofte problem med å skjøne kva vi faktisk ser, og kva som hender.

Sluttinntrykket vert difor ujamt, også av di poenga ikkje kjem fram i tilstrekkeleg konsentrert form. Men at Nationaltheatret har evnerike unge kvinner for tida, er det ingen tvil om.

Bent Kvalvik

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Nationaltheatret, Amfiscenen

Regi: Tyra Tønnesen

Reform 97

Av Tyra Tønnesen, Marte Engebrigtsen, Birgitte Larsen, Marte Magnusdatter Solem, Hanne Skille Reitan og Leiko Fuseya.
Scenografi og kostyme: Leiko Fuseya

«Heimelaga» dramatikk om eit aktuelt emne i samtida er som kjent ein eigen, etter kvart velkjend teatersjanger som i Noreg først fekk fotfeste ved innstiftinga av regionteatra i 70-åra. I seinare år kjem han av og til opp att, til dels med sterke, fascinerande resultat. Denne gongen har ein vital jentegjeng på Nationaltheatret laga eit bilete på kva skulereforma gjer, eller kan hende gjer, med foreldre og born av i dag.

I skiftande riss vert vi presenterte for elevar og vaksne i ulike lære- og heimesituasjonar, leikent spela fram med aktørane i kjapt skiftande roller. I scenebiletet ser vi ein skuleklasse med elevar på pultar, skorne ut i papp, i naturleg storleik.

Mange av problema som kan oppstå i dette universet, kjenner vi att og forstår, sjølv om det vekslar mellom alvorleg realisme og karikatur. Mykje er klokt og morosamt, men konklusjonane er ikkje alltid så nytenkande som dei gjev seg ut for.

Marte Magnusdatter Solem som korrekt, men nevrotisk lærar er ein skarpt sett type, og når Marte Engebrigtsen spelar halvdement mor/bestemor på sjukeheim, nærmar framsyninga seg noko verkeleg tydingsfullt. Men i ei framsyning som ligg på eit så gjennomført metanivå, der skodespelarane i utsjånad ikkje skal illudere personane dei spelar, og der handlingar og rekvisittar berre usynleg vert mima, får vi ofte problem med å skjøne kva vi faktisk ser, og kva som hender.

Sluttinntrykket vert difor ujamt, også av di poenga ikkje kjem fram i tilstrekkeleg konsentrert form. Men at Nationaltheatret har evnerike unge kvinner for tida, er det ingen tvil om.

Bent Kvalvik

Emneknaggar

Fleire artiklar

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Ida Lødemel Tvedt
Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Ida Lødemel Tvedt
Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk.  I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk. I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Foto: Mattilsynet

DyrFeature

Den sure svien

I fjor vart angrep av maneter brått rekna med som ei av dei fem viktigaste årsakene til laksedauden, korleis kan noko slikt skje?

Arve Nilsen
Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk.  I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk. I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Foto: Mattilsynet

DyrFeature

Den sure svien

I fjor vart angrep av maneter brått rekna med som ei av dei fem viktigaste årsakene til laksedauden, korleis kan noko slikt skje?

Arve Nilsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis