JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

TeaterMeldingar

Road movie på scenekanten

Tschick – adjø Berlin er tiltalande i spelet, men visuelt trongt om eit ungt vennskap.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Maik (Karl-Vidar Lende) og Tschick (Eivin Nilsen Salthe) saman med Caroline Frogner, som spelar fleire roller.

Maik (Karl-Vidar Lende) og Tschick (Eivin Nilsen Salthe) saman med Caroline Frogner, som spelar fleire roller.

Foto: Erika Hebbert

Maik (Karl-Vidar Lende) og Tschick (Eivin Nilsen Salthe) saman med Caroline Frogner, som spelar fleire roller.

Maik (Karl-Vidar Lende) og Tschick (Eivin Nilsen Salthe) saman med Caroline Frogner, som spelar fleire roller.

Foto: Erika Hebbert

2380
20191025
2380
20191025

Det Norske
Teatret, Scene 2:

Wolfgang Herrndorf:

Tschick – adjø Berlin

Dramatisert av Robert Koall
Omsett av Astrid Sverresdotter Dybvik
Regi: Mina Salephour
Scenografi og kostymedesign: Maria Anderski

Historier om unge kjensler, om alt det usikre, det forvitne og det forventningsfulle i det å vere ung vil alltid finne eit publikum når det blir innsiktsfullt fortalt. Den tyske, tidleg døde forfattaren Wolfgang Herrndorf la eit lite gullegg i denne sjangeren for ein del år sidan. Romanen Tschick vart ein millionsuksess og fann snart vegen til både scene og film.

Først i Skandinavia

Når historia no for første gong har funne vegen til ei norsk (og i det heile skandinavisk) scene, skjøner vi fort at dette er personskildringar som har sjarmert og rørt mange, i alle aldrar. Men i Det Norske Teatrets uttrykksform merkar vi òg kor grensene går når ein vil samle eit romanunivers inn på ei scene. Her flyttar ein seg fort frå stad til stad, og her flimrar personar forbi. Det er vanskeleg å tydeleggjere i ein stilisert scenografi, og med få skodespelarar.

Dei to skulegutane Maik og Tschick, som forunderleg nok finn saman i vennskap, sjølv om dei er som natt og dag, vert spela med stor sjarm og innlevd klokskap av Karl-Vidar Lende og Eivin Nilsen Salthe. Det er i «duetten» mellom desse to at denne framsyninga held tempoet og varmen oppe. At dei må vere i ein scenografi av kvite trådar, ein for så vidt fin installasjon isolert sett, gir oss diverre aldri noka akseptabel kjensle av tid, stad og stemning. Det gjer det heller ikkje at Salthe må spele far til Maik i tillegg til Tschick-rolla, og ikkje heller at den tredje skodespelaren, Charlotte Frogner, må spele heile ti ulike karakterar. Ho er fin som den utagerande kompisjenta Isa, men hadde nok verka endå sterkare om ho hadde fått konsentrert seg om den rolla åleine.

Brei appell

Med ein ser eit stykke som dette, er det vanskeleg å kome unna kjensla av at roman er roman, og skodespel som regel best når det opphavleg er skrive som skodespel. Men trass i det skjøner vi godt at dette er materiale som har hatt brei appell. Ikkje minst minner det oss om at det aldri finst nokon returbillett til det urøynde og urørte.

Bent Kvalvik

Bent Kvalvik er filmarkivar og fast teatermeldar i Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Det Norske
Teatret, Scene 2:

Wolfgang Herrndorf:

Tschick – adjø Berlin

Dramatisert av Robert Koall
Omsett av Astrid Sverresdotter Dybvik
Regi: Mina Salephour
Scenografi og kostymedesign: Maria Anderski

Historier om unge kjensler, om alt det usikre, det forvitne og det forventningsfulle i det å vere ung vil alltid finne eit publikum når det blir innsiktsfullt fortalt. Den tyske, tidleg døde forfattaren Wolfgang Herrndorf la eit lite gullegg i denne sjangeren for ein del år sidan. Romanen Tschick vart ein millionsuksess og fann snart vegen til både scene og film.

Først i Skandinavia

Når historia no for første gong har funne vegen til ei norsk (og i det heile skandinavisk) scene, skjøner vi fort at dette er personskildringar som har sjarmert og rørt mange, i alle aldrar. Men i Det Norske Teatrets uttrykksform merkar vi òg kor grensene går når ein vil samle eit romanunivers inn på ei scene. Her flyttar ein seg fort frå stad til stad, og her flimrar personar forbi. Det er vanskeleg å tydeleggjere i ein stilisert scenografi, og med få skodespelarar.

Dei to skulegutane Maik og Tschick, som forunderleg nok finn saman i vennskap, sjølv om dei er som natt og dag, vert spela med stor sjarm og innlevd klokskap av Karl-Vidar Lende og Eivin Nilsen Salthe. Det er i «duetten» mellom desse to at denne framsyninga held tempoet og varmen oppe. At dei må vere i ein scenografi av kvite trådar, ein for så vidt fin installasjon isolert sett, gir oss diverre aldri noka akseptabel kjensle av tid, stad og stemning. Det gjer det heller ikkje at Salthe må spele far til Maik i tillegg til Tschick-rolla, og ikkje heller at den tredje skodespelaren, Charlotte Frogner, må spele heile ti ulike karakterar. Ho er fin som den utagerande kompisjenta Isa, men hadde nok verka endå sterkare om ho hadde fått konsentrert seg om den rolla åleine.

Brei appell

Med ein ser eit stykke som dette, er det vanskeleg å kome unna kjensla av at roman er roman, og skodespel som regel best når det opphavleg er skrive som skodespel. Men trass i det skjøner vi godt at dette er materiale som har hatt brei appell. Ikkje minst minner det oss om at det aldri finst nokon returbillett til det urøynde og urørte.

Bent Kvalvik

Bent Kvalvik er filmarkivar og fast teatermeldar i Dag og Tid.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Ida Lødemel Tvedt
Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Ida Lødemel Tvedt
Lars Elling har skrive eit portrett av venen Stian Carstensen.

Lars Elling har skrive eit portrett av venen Stian Carstensen.

Foto: Trond A. Isaksen

BokMeldingar
Odd W. Surén

Singel og sanatorium

Lars Elling skriv sprudlande, intelligent overskotsprosa
frå sinnets undergrunn.

Oppsettingar og konsertar er ein viktig og synleg del av skolegangen på musikklinjene. Her frå Hakkebakkeskogen ved Stord vidaregåande skule.

Oppsettingar og konsertar er ein viktig og synleg del av skolegangen på musikklinjene. Her frå Hakkebakkeskogen ved Stord vidaregåande skule.

Foto: Stord vgs

MusikkKultur
Helga JohanneStørdal

Kampen om kunstfaga

Om kunstfaglege linjer ved vidaregåande skolar har livets rett, er ein årleg debatt når elevplassar og kroner skal fordelast.

Den norske fiskeflåten er mangfaldig. Her er ringnotfartøy ved kai i Egersund våren 2017.

Den norske fiskeflåten er mangfaldig. Her er ringnotfartøy ved kai i Egersund våren 2017.

Foto: Per Anders Todal

Samfunn
Per Anders Todal

Fiskar er fiskar verst

Striden om kvotemeldinga kan få Fiskarlaget til å rivne.

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk.  I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk. I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Foto: Mattilsynet

DyrFeature

Den sure svien

I fjor vart angrep av maneter brått rekna med som ei av dei fem viktigaste årsakene til laksedauden, korleis kan noko slikt skje?

Arve Nilsen
Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk.  I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk. I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Foto: Mattilsynet

DyrFeature

Den sure svien

I fjor vart angrep av maneter brått rekna med som ei av dei fem viktigaste årsakene til laksedauden, korleis kan noko slikt skje?

Arve Nilsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis