JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

TeaterMeldingar

Maskinen er glad i deg

Marjorie Prime er sårbart sci-fi-teater om menneskelege substitutt.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Vern om det menneskelege byrjar i det små. F.v. Trine Wenberg Svendsen, Petter Vermeli og Marit Østbye.

Vern om det menneskelege byrjar i det små. F.v. Trine Wenberg Svendsen, Petter Vermeli og Marit Østbye.

Foto: Lars Opstad

Vern om det menneskelege byrjar i det små. F.v. Trine Wenberg Svendsen, Petter Vermeli og Marit Østbye.

Vern om det menneskelege byrjar i det små. F.v. Trine Wenberg Svendsen, Petter Vermeli og Marit Østbye.

Foto: Lars Opstad

2576
20190927
2576
20190927

Oslo Nye,
Trikkestallen

Jordan Harrison:

Marjorie Prime

Omsett av Demian Vitanza
Regi: Birgitte Victoria
Svendsen
Scenografi/kostyme: Milja Salovaara

Kunstig intelligens er no eit omgrep som svirrar i lufta heile tida. Vi er på eit stadium i teknologihistoria der tradisjonelle menneskelege funksjonar kan gjerast overflødige i skremmande større grad enn før, trass i at vi alt i tiår har lurt på kva tid robotane vil kome og ta oss. Det amerikanske skodespelet Marjorie Prime er skrive i 2014, men går føre seg nokre tiår fram i tid. Visjonen her er at menneske kan erstattast av robotkopiar, som når dei berre vert mata med nok informasjon, kan følgje oss trufast vidare gjennom livet etter at originalversjonane er daude og borte. Ja, vi kan til og med få att den kjære avdøde ektefellen i ung og vakker utgåve.

Eit slikt stykke kunne for så vidt vore utgangspunkt for ein original romantisk komedie, men Marjorie Prime slår an mørkare strengar enn som så. I eit kammerspel mellom ei eldre mor, den vaksne dottera og svigersonen vert vi konfronterte med sterke og skuffa kjensler på ville vegar, og ukomfortable erkjenningar som dukkar opp på grunn av at gamle løyndomar, blir avslørte. Kva anna kan ein vente når informasjon mellom nære og kjære går via robotkopiar som ikkje filtrerer opplysningar?

Skodespelet har ein fin logisk struktur, og i eit stilisert scenelandskap med bjørkestammar, som kan vere ein møtestad i både for- og notid, vekslar menneske og robotar ord, blikk og rørsler, så vi tydeleg kan kjenne på både suget mot det menneskelege og uhygga ved det mekaniske.

Marit Østbye, som mora og enka Marjorie, meislar med fine nyansar ut smerta i å miste grepet om livet i alderdomen og greier med ørsmå skuggeeffektar å differensiere rollefiguren til robotversjonen mot slutten av stykket. I Birgitte Victoria Svendsens vare regi følgjer dei hine opp, Petter Vermeli som den milde robotgemalen, Trine Wenberg Svendsen som den traumatiserte dottera Tess, som òg kjem attende som robot. Duc Mai-The spelar den trufaste og kjærlege Jon, sterk, men frysande einsam i sitt eige menneskelege tomrom mot slutten.

Det er ikkje for ingenting at dei mest velkjende skodespela i verdsdramatikken handlar om familiekonfliktar. Å verne om det menneskelege må byrje i det små, i det nære. Det kan vi sjå i alt frå dei antikke klassikarane i Hellas og fram til Marjorie Prime i Trikkestallen på Torshov.

Bent Kvalvik

Bent Kvalvik er filmarkivar og fast tatermeldar i Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Oslo Nye,
Trikkestallen

Jordan Harrison:

Marjorie Prime

Omsett av Demian Vitanza
Regi: Birgitte Victoria
Svendsen
Scenografi/kostyme: Milja Salovaara

Kunstig intelligens er no eit omgrep som svirrar i lufta heile tida. Vi er på eit stadium i teknologihistoria der tradisjonelle menneskelege funksjonar kan gjerast overflødige i skremmande større grad enn før, trass i at vi alt i tiår har lurt på kva tid robotane vil kome og ta oss. Det amerikanske skodespelet Marjorie Prime er skrive i 2014, men går føre seg nokre tiår fram i tid. Visjonen her er at menneske kan erstattast av robotkopiar, som når dei berre vert mata med nok informasjon, kan følgje oss trufast vidare gjennom livet etter at originalversjonane er daude og borte. Ja, vi kan til og med få att den kjære avdøde ektefellen i ung og vakker utgåve.

Eit slikt stykke kunne for så vidt vore utgangspunkt for ein original romantisk komedie, men Marjorie Prime slår an mørkare strengar enn som så. I eit kammerspel mellom ei eldre mor, den vaksne dottera og svigersonen vert vi konfronterte med sterke og skuffa kjensler på ville vegar, og ukomfortable erkjenningar som dukkar opp på grunn av at gamle løyndomar, blir avslørte. Kva anna kan ein vente når informasjon mellom nære og kjære går via robotkopiar som ikkje filtrerer opplysningar?

Skodespelet har ein fin logisk struktur, og i eit stilisert scenelandskap med bjørkestammar, som kan vere ein møtestad i både for- og notid, vekslar menneske og robotar ord, blikk og rørsler, så vi tydeleg kan kjenne på både suget mot det menneskelege og uhygga ved det mekaniske.

Marit Østbye, som mora og enka Marjorie, meislar med fine nyansar ut smerta i å miste grepet om livet i alderdomen og greier med ørsmå skuggeeffektar å differensiere rollefiguren til robotversjonen mot slutten av stykket. I Birgitte Victoria Svendsens vare regi følgjer dei hine opp, Petter Vermeli som den milde robotgemalen, Trine Wenberg Svendsen som den traumatiserte dottera Tess, som òg kjem attende som robot. Duc Mai-The spelar den trufaste og kjærlege Jon, sterk, men frysande einsam i sitt eige menneskelege tomrom mot slutten.

Det er ikkje for ingenting at dei mest velkjende skodespela i verdsdramatikken handlar om familiekonfliktar. Å verne om det menneskelege må byrje i det små, i det nære. Det kan vi sjå i alt frå dei antikke klassikarane i Hellas og fram til Marjorie Prime i Trikkestallen på Torshov.

Bent Kvalvik

Bent Kvalvik er filmarkivar og fast tatermeldar i Dag og Tid.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Ein soldat ber eit portrett av den drepne våpenbroren og aktivisten Pavel Petrisjenko i gravferdsseremonien hans i Kyiv 19. april. Petrisjenko døydde i kamp mot russiske okkupantar aust i Ukraina. Han er tidlegare omtalt i denne spalta fordi han arbeidde for å stogge pengespel som finansiering av det ukrainske forsvaret.

Ein soldat ber eit portrett av den drepne våpenbroren og aktivisten Pavel Petrisjenko i gravferdsseremonien hans i Kyiv 19. april. Petrisjenko døydde i kamp mot russiske okkupantar aust i Ukraina. Han er tidlegare omtalt i denne spalta fordi han arbeidde for å stogge pengespel som finansiering av det ukrainske forsvaret.

Foto: Valentyn Ogirenko / Reuters / NTB

KrigSamfunn

Hagen til Kvilinskyj finst ikkje lenger

Alle historier, det gjeld òg dei som ser ut til å ha nådd slutten, har eit framhald.

Andrej Kurkov
Ein soldat ber eit portrett av den drepne våpenbroren og aktivisten Pavel Petrisjenko i gravferdsseremonien hans i Kyiv 19. april. Petrisjenko døydde i kamp mot russiske okkupantar aust i Ukraina. Han er tidlegare omtalt i denne spalta fordi han arbeidde for å stogge pengespel som finansiering av det ukrainske forsvaret.

Ein soldat ber eit portrett av den drepne våpenbroren og aktivisten Pavel Petrisjenko i gravferdsseremonien hans i Kyiv 19. april. Petrisjenko døydde i kamp mot russiske okkupantar aust i Ukraina. Han er tidlegare omtalt i denne spalta fordi han arbeidde for å stogge pengespel som finansiering av det ukrainske forsvaret.

Foto: Valentyn Ogirenko / Reuters / NTB

KrigSamfunn

Hagen til Kvilinskyj finst ikkje lenger

Alle historier, det gjeld òg dei som ser ut til å ha nådd slutten, har eit framhald.

Andrej Kurkov
Leonie Benesch spelar hovudrolla som læraren Carla Nowak.

Leonie Benesch spelar hovudrolla som læraren Carla Nowak.

Foto: Selmer Media

FilmMeldingar

Ja takk, Çatak

Eit sanningsord: Lærerværelset er høgst sjåverdig.

Brit Aksnes
Leonie Benesch spelar hovudrolla som læraren Carla Nowak.

Leonie Benesch spelar hovudrolla som læraren Carla Nowak.

Foto: Selmer Media

FilmMeldingar

Ja takk, Çatak

Eit sanningsord: Lærerværelset er høgst sjåverdig.

Brit Aksnes

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis