JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

TeaterMeldingar

Løyndom + løgn = dramatikk

Mikroteateret leikar snertent på komfortsonegrensa.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Jesper Malm og Vanessa Borgli.

Jesper Malm og Vanessa Borgli.

Foto: Agnete Brun

Jesper Malm og Vanessa Borgli.

Jesper Malm og Vanessa Borgli.

Foto: Agnete Brun

2174
20200313
2174
20200313

Det Norske Mikroteateret:

Etter ein film av Paolo Genoveses:

Perfekte fremmede

Ometjing, beabeiding, regi: Peder Hamdahl Næss

Det er ei velkjent sak at dei fleste menneske har løyndomar. Så lenge vi veit kvar vi har dei, er dei ikkje farlege for korkje oss sjølve eller andre. Det er vel helst når vi fortrenger dei, og prøver late som dei ikkje er der, at dei kan skape problem. For da kan dei brått ta oss på senga. Dette er ein menneskeleg tematikk som alltid har hatt god effekt både på film og scene, heilt frå Kong Ødipus via Hamlet til Et dukkehjem og Den spanske flue.

I stykket Mikroteateret for tida spelar i eit husvære i Gøteborggata i Oslo, møter vi ei gruppe tilsynelatande veltilpassa og godt samansveiste mellomaldrande vener i eit middagsselskap. Vi aner likevel ganske raskt at det knirkar litt i tilhøva her og der, og det er når ein av dei føreslår selskapsleiken «Del mobilmeldingane dine i plenum» at det byrjar å brenne.

Den intime ramma rundt framsyninga, med publikum tett innpå middagsbordet på alle kantar, er sjølvsagt intens, men ikkje ubehageleg for oss som ser på. Nei, tvert om, vi blir med skam å melde ganske så skadefro fluger på veggen.

Dette handlar om personar som gradvis kler av kvarandre psykisk, og dei gjer det med både sinne, redsle og vantru, av og til òg med latter, og dei sju skodespelarane, Vanessa Borgli, Jesper Malm, Espen Sandvik, Rudy Claes, Jonathan Espolin Johnson, Marte Sæteren og Kai Kenneth Hanson, held fast på situasjonane i eit imponerande konsentrert samspel.

Regissøren Peder Hamdahl Næss har denne gongen teke ein film til teaterscena. Det er ikkje så reint uvanleg no for tida; før i tida var det gjerne omvendt. Men det overraskande er at dette dramaet verkar mykje meir klassisk teaterforma enn det meste av det som for tida blir spelt på institusjonsteatera. Det er eit pussig teikn i tida at ein no må ty til filmmanus for å finne det gode skodespelet. Men hovudsaken er at det blir overtydande teater. Og det blir det faktisk her, sant for dyden!

Bent Kvalvik

Bent Kvalvik er filmarkivar og fast teatermeldar i Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Det Norske Mikroteateret:

Etter ein film av Paolo Genoveses:

Perfekte fremmede

Ometjing, beabeiding, regi: Peder Hamdahl Næss

Det er ei velkjent sak at dei fleste menneske har løyndomar. Så lenge vi veit kvar vi har dei, er dei ikkje farlege for korkje oss sjølve eller andre. Det er vel helst når vi fortrenger dei, og prøver late som dei ikkje er der, at dei kan skape problem. For da kan dei brått ta oss på senga. Dette er ein menneskeleg tematikk som alltid har hatt god effekt både på film og scene, heilt frå Kong Ødipus via Hamlet til Et dukkehjem og Den spanske flue.

I stykket Mikroteateret for tida spelar i eit husvære i Gøteborggata i Oslo, møter vi ei gruppe tilsynelatande veltilpassa og godt samansveiste mellomaldrande vener i eit middagsselskap. Vi aner likevel ganske raskt at det knirkar litt i tilhøva her og der, og det er når ein av dei føreslår selskapsleiken «Del mobilmeldingane dine i plenum» at det byrjar å brenne.

Den intime ramma rundt framsyninga, med publikum tett innpå middagsbordet på alle kantar, er sjølvsagt intens, men ikkje ubehageleg for oss som ser på. Nei, tvert om, vi blir med skam å melde ganske så skadefro fluger på veggen.

Dette handlar om personar som gradvis kler av kvarandre psykisk, og dei gjer det med både sinne, redsle og vantru, av og til òg med latter, og dei sju skodespelarane, Vanessa Borgli, Jesper Malm, Espen Sandvik, Rudy Claes, Jonathan Espolin Johnson, Marte Sæteren og Kai Kenneth Hanson, held fast på situasjonane i eit imponerande konsentrert samspel.

Regissøren Peder Hamdahl Næss har denne gongen teke ein film til teaterscena. Det er ikkje så reint uvanleg no for tida; før i tida var det gjerne omvendt. Men det overraskande er at dette dramaet verkar mykje meir klassisk teaterforma enn det meste av det som for tida blir spelt på institusjonsteatera. Det er eit pussig teikn i tida at ein no må ty til filmmanus for å finne det gode skodespelet. Men hovudsaken er at det blir overtydande teater. Og det blir det faktisk her, sant for dyden!

Bent Kvalvik

Bent Kvalvik er filmarkivar og fast teatermeldar i Dag og Tid.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Samfunn

Krig i ein biletkarusell

Krig, propaganda og kunstig intelligens set dokumentarfotografiet under stadig kraftigare press. Det er krigen i Gaza eit døme på.

Christiane Jordheim Larsen
Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Samfunn

Krig i ein biletkarusell

Krig, propaganda og kunstig intelligens set dokumentarfotografiet under stadig kraftigare press. Det er krigen i Gaza eit døme på.

Christiane Jordheim Larsen
Kjersti Halvorsen er psykolog og forfattar.

Kjersti Halvorsen er psykolog og forfattar.

Foto: Lina Hindrum

BokMeldingar
Ingvild Bræin

Fadesar og fasadar

Roboten blir til mens vi ror.

Det er naturleg å rykkja til når ein skjønar at laget ein spelar eller heiar på, rykkjer ned (jf. opprykk, nedrykk), skriv Kristin Fridtun. Her tek  Ranheims Mads Reginiussen til tårene etter nedrykk i eliteseriekampen i fotball mellom Rosenborg og Ranheim på Lerkendal Stadion (3-2).

Det er naturleg å rykkja til når ein skjønar at laget ein spelar eller heiar på, rykkjer ned (jf. opprykk, nedrykk), skriv Kristin Fridtun. Her tek Ranheims Mads Reginiussen til tårene etter nedrykk i eliteseriekampen i fotball mellom Rosenborg og Ranheim på Lerkendal Stadion (3-2).

Foto: Ole Martin Wold / NTB

Ord om språkKunnskap
Kristin Fridtun

I rykk og napp

Penélope Cruz i rolla som mor til Adriana eller Andrea, spelt av Luana Giuliani.

Penélope Cruz i rolla som mor til Adriana eller Andrea, spelt av Luana Giuliani.

Foto: Wildside

FilmMeldingar
Håkon Tveit

Roma – ein lukka by

Filmmelding: Italiensk oppvekstdrama sveipt i 70-talet skildrar tronge kjønnsnormer og fridomstrong.

Leonie Benesch spelar hovudrolla som læraren Carla Nowak.

Leonie Benesch spelar hovudrolla som læraren Carla Nowak.

Foto: Selmer Media

FilmMeldingar

Ja takk, Çatak

Eit sanningsord: Lærerværelset er høgst sjåverdig.

Brit Aksnes
Leonie Benesch spelar hovudrolla som læraren Carla Nowak.

Leonie Benesch spelar hovudrolla som læraren Carla Nowak.

Foto: Selmer Media

FilmMeldingar

Ja takk, Çatak

Eit sanningsord: Lærerværelset er høgst sjåverdig.

Brit Aksnes

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis