Heksejakt i tidlaust svev
Evigaktuell klassikar rører framleis, på sitt beste.
Nøkkelrollene er i gode hender, ikkje minst med Ingvild Holthe Bygdenes og Anders Baasmo som ekteparet Proctor, meiner Bent Kvalvik.
Foto: Lars Opstad
Oslo Nye Teater
Arthur Miller:
Heksejakt
Omsett av Peter Magnus
Regi: Maren Bjørseth
Scenografi: Olav Myrtvedt
Koreografi: Ida Wigdel
Musikk og lyddesign: Alf Lund Godbolt
Arthur Millers historiske drama, fritt dikta etter verkelege hendingar i Salem i Massachusetts i 1692, kom på 50-talet som eit skarpt mottrekk til den politiske heksejakta, mccarthyismen, som ramma og skremde så mange. Hadde ein ikkje kome lenger enn at konspiratoriske massesuggesjonar skulle få vekse og leve like fritt som i mellomalderen?
Stykket Heksejakt handlar om religiøs suggesjon. Sterke personlegdomar utnyttar svake og nyttar djevelskremsel som maktmiddel – med svært lagnadssvangre konsekvensar. I utgangspunktet er det eit handfast, tradisjonelt drama med glasklåre rollefigurar og tid- og stadtilvisingar som er lette å stadfeste. I oppsetjinga på Oslo Nye Teater har ein ikkje røska mykje i originalteksten. Men i rollebesetning og visuelt uttrykk har ein flytta nokre brikker. Det fungerer på visse premissar, men ikkje på alle.
Den pantomimiske innramminga, der heile ensemblet i byrjing og slutt rører seg i ein slags meditativ dans, er fascinerande og gir ein truverdig transestemning, naturleg for stykket. Den mørkt effektive scenografien er òg i tråd med dette. Derimot er dei inkonsekvent tidlause kostyma, og den konsekvent moderne replikkføringa, distraherande – og får stundvis stykket til å sjangle mellom alvor og parodi. Særleg sjenerande er det når dei «dårlege» personane i stykket vert spela utan realistisk illusjon. Nokre av dei har både feil kjønn og openbert feil alder og utsjånad. Namn treng ikkje nemnast.
Når framsyninga likevel når fram, er det av di nøkkelrollene er i såpass gode hender. Vi vert gripne av Thea Lambrechts Vaulens utkropne Abigail Williams, Mari Dahl Sæter som den nedbrotne Mary og ikkje minst av Ingvild Holthe Bygdnes og Anders Baasmo som ekteparet Proctor, alle intenst overtydande.
Det er alltid ei utfordring å spele, og å sjå på, eit stykke som både er frå ei anna tid og skildrar endå ei anna tid. Å velje tidløyse er eit alternativ, men ikkje det einaste. Men kor som er, til sist er det skodespelaren det heng på. Sånn sett er det umaken verdt å sjå denne heksejakta.
Bent Kvalvik
Bent Kvalvik er filmarkivar og fast teatermeldar i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Oslo Nye Teater
Arthur Miller:
Heksejakt
Omsett av Peter Magnus
Regi: Maren Bjørseth
Scenografi: Olav Myrtvedt
Koreografi: Ida Wigdel
Musikk og lyddesign: Alf Lund Godbolt
Arthur Millers historiske drama, fritt dikta etter verkelege hendingar i Salem i Massachusetts i 1692, kom på 50-talet som eit skarpt mottrekk til den politiske heksejakta, mccarthyismen, som ramma og skremde så mange. Hadde ein ikkje kome lenger enn at konspiratoriske massesuggesjonar skulle få vekse og leve like fritt som i mellomalderen?
Stykket Heksejakt handlar om religiøs suggesjon. Sterke personlegdomar utnyttar svake og nyttar djevelskremsel som maktmiddel – med svært lagnadssvangre konsekvensar. I utgangspunktet er det eit handfast, tradisjonelt drama med glasklåre rollefigurar og tid- og stadtilvisingar som er lette å stadfeste. I oppsetjinga på Oslo Nye Teater har ein ikkje røska mykje i originalteksten. Men i rollebesetning og visuelt uttrykk har ein flytta nokre brikker. Det fungerer på visse premissar, men ikkje på alle.
Den pantomimiske innramminga, der heile ensemblet i byrjing og slutt rører seg i ein slags meditativ dans, er fascinerande og gir ein truverdig transestemning, naturleg for stykket. Den mørkt effektive scenografien er òg i tråd med dette. Derimot er dei inkonsekvent tidlause kostyma, og den konsekvent moderne replikkføringa, distraherande – og får stundvis stykket til å sjangle mellom alvor og parodi. Særleg sjenerande er det når dei «dårlege» personane i stykket vert spela utan realistisk illusjon. Nokre av dei har både feil kjønn og openbert feil alder og utsjånad. Namn treng ikkje nemnast.
Når framsyninga likevel når fram, er det av di nøkkelrollene er i såpass gode hender. Vi vert gripne av Thea Lambrechts Vaulens utkropne Abigail Williams, Mari Dahl Sæter som den nedbrotne Mary og ikkje minst av Ingvild Holthe Bygdnes og Anders Baasmo som ekteparet Proctor, alle intenst overtydande.
Det er alltid ei utfordring å spele, og å sjå på, eit stykke som både er frå ei anna tid og skildrar endå ei anna tid. Å velje tidløyse er eit alternativ, men ikkje det einaste. Men kor som er, til sist er det skodespelaren det heng på. Sånn sett er det umaken verdt å sjå denne heksejakta.
Bent Kvalvik
Bent Kvalvik er filmarkivar og fast teatermeldar i Dag og Tid.
Fleire artiklar
Eirik Holmøyvik har trekt seg trekt seg som forskingsleiar ved Det juridiske fakultet i Bergen.
Foto: Kim E. Andreassen / UiB
Israel-boikott splittar akademia
Jussprofessor Eirik Holmøyvik prøvde å få omgjort vedtaket om Israel-boikott ved Det juridiske fakultetet i Bergen, men vart røysta ned. No har han trekt seg som forskingsleiar ved fakultetet.
Lite mat: Det er ikkje mykje mat å spore i 17. mai-biletarkivet til NTB, men Andrea (2) har iallfall fått is. Hurra!
Foto: Per Løchen /NTB
Mat på nasjonaldagen
Kva bør vi ete i dag om vi lèt årstida styre menyen?
Teikning: May Linn Clement
17. mai-pengar
«Mor mi viser meg telefonen og at ho har vipsa Oskar og Tomas. Det er irriterande å sjå på ein mobil som andre held i.»
Foto: Terje Pedersen / NTB
FHI svikter sitt samfunnsoppdrag
«Det er svært viktig at FHI er tydelig overfor publikum på at de ikke jobber med årsaken til long covid.»
Emilie Enger Mehl avbilda på veg til pressetreff på Grøndland for å presentere Revidert nasjonalbudsjett, 14.05.2024. I budsjettet vert det mellom anna satt av penger til å reversere domstolsreforma. Foto: Javad Parsa / NTB.
Javad Parsa
– Uforståeleg domstolsendring
Sorenskrivar Kirsti Høegh Bjørneset er kritisk til at regjeringa vil reversere domstolsreforma.