Finn fem feil – på vegen
Vandreteater er artig, men litt lureri.
Stykket er femte og siste del av pentalogien med tittelen Livet.
Uttrykksfoto: Kim Hiorthøy
Det Norske Teatret
Goksøyr og Martens:
Gå
Regi: Toril Goksøyr og Camilla Martens
Teamet Goksøyr og Martens har laga mange flotte og spanande kvardagsdrama i seinare år, annleisteater med voice over og headset til publikum. Det er ein ny type teater. Den nyaste framsyninga no er eit vandreteater, med handling sentrert om familiekrisene med eldre og sjuke i koronatida. Det er eit viktig tema, og det er ei fin lita historie vi får servert under vandringa, fortrinnsvis frå Ane Dahl Torps forteljarrøyst.
Litt snytt føler vi oss vel likevel etterpå, for dette kjendest eigentleg mest som å gå på ein vanleg tur med lydbok på øyret. Kvar var den levande teaterdimensjonen? Det er da den vi betaler for når vi går på teater, trass i alt? I ettertid førekjem det oss at vi kan hende såg eit og anna glimt av ein skodespelar her og der på vegen, det gjorde vi kan hende. Men da kjennest det mest som vi har blitt narra med på ein intelligenstest, ein iakttakingsleik. Og når vi til sist, oppe på Vår Frelsers gravlund, gjev frå oss headsetta, er det ingen som kjem fram for å ta imot applaus.
Vel vel, eksperimentet er interessant. Men denne gongen er vi ikkje heilt overtydde om resultatet.
Bent Kvalvik
Bent Kvalvik er filmarkivar og fast teatermeldar i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Det Norske Teatret
Goksøyr og Martens:
Gå
Regi: Toril Goksøyr og Camilla Martens
Teamet Goksøyr og Martens har laga mange flotte og spanande kvardagsdrama i seinare år, annleisteater med voice over og headset til publikum. Det er ein ny type teater. Den nyaste framsyninga no er eit vandreteater, med handling sentrert om familiekrisene med eldre og sjuke i koronatida. Det er eit viktig tema, og det er ei fin lita historie vi får servert under vandringa, fortrinnsvis frå Ane Dahl Torps forteljarrøyst.
Litt snytt føler vi oss vel likevel etterpå, for dette kjendest eigentleg mest som å gå på ein vanleg tur med lydbok på øyret. Kvar var den levande teaterdimensjonen? Det er da den vi betaler for når vi går på teater, trass i alt? I ettertid førekjem det oss at vi kan hende såg eit og anna glimt av ein skodespelar her og der på vegen, det gjorde vi kan hende. Men da kjennest det mest som vi har blitt narra med på ein intelligenstest, ein iakttakingsleik. Og når vi til sist, oppe på Vår Frelsers gravlund, gjev frå oss headsetta, er det ingen som kjem fram for å ta imot applaus.
Vel vel, eksperimentet er interessant. Men denne gongen er vi ikkje heilt overtydde om resultatet.
Bent Kvalvik
Bent Kvalvik er filmarkivar og fast teatermeldar i Dag og Tid.
Fleire artiklar
Teikning: May Linn Clement
Å forveksla aggressor med forsvarar
«Etter at Putin kom til makta hausten 1999, har Russland ført ei heil rad med krigar.»
Den nyfødde kalven.
Foto: Hilde Lussand Selheim
Ei ny Ameline er fødd
Vårsøg – også kalla Tripso sidan ho var så skvetten som ung, spissa øyro for ingenting og trippa med beina inn og ut av fjøset – fekk ein ny kalv natt til 13. mai.
Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.
Foto: Another World Entertainment
Skrekkeleg skuffande
Likte du Nattevakten, kjem du ikkje til å elska Nattevakten: Demoner går i arv, dersom det var det du håpte på.
Som låtskrivar er Jessica Pratt meir oppteken av stemningar enn forteljingar, meiner Øyvind Vågnes.
Foto: Samuel Hess
Mindre er meir
Den nye plata til Jessica Pratt, Here in the Pitch, er hennar beste så langt.
Blaz (Aristote Luyindula) (t.v.) har ikkje stor tiltru til systemet, men aktivisten Haby (Anta Diaw) kjempar for å forbetre tilhøva i den falleferdige bustadblokka deira.
Foto: Laurent le Crabe
Oppussinga
Ladj Ly lenar seg mot melodrama etter ein rå debut.