JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

TeaterMeldingar

Er Nina Lykke satirikar?

Den skarpe livsstils­romanen vert merkeleg klisjéaktig teater, trass i flotte prestasjonar.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Mari Hauge Einbu, Ingunn Øyen og Anders Mordal i framsyninga på Riksteatret.

Mari Hauge Einbu, Ingunn Øyen og Anders Mordal i framsyninga på Riksteatret.

Foto: Erika Hebbert

Mari Hauge Einbu, Ingunn Øyen og Anders Mordal i framsyninga på Riksteatret.

Mari Hauge Einbu, Ingunn Øyen og Anders Mordal i framsyninga på Riksteatret.

Foto: Erika Hebbert

2706
20230317
2706
20230317

Riksteatret

Nina Lykke:

Nei og atter nei

Dramatisert av Liv Heløe
Regi: Maren E. Bjørseth
Scenografi: Signe Gerda Landfald

Forfattaren Nina Lykke er for tida ein av våre mest lesne og populære novelle- og romanmakarar. På finurleg vis verkar det som ho har knekt koden med omsyn til å skildre det velfødde Velferds-Noreg og oss individa som lever her. Ho er morosam, men ho har sjølv hevda bestemt at historiene hennar slett ikkje er meinte som parodi eller satire. Ho skriv om menneske og samfunnet av i dag slik ho opplever at det faktisk er.

Styrken hennar er, naturleg nok, sjølve den personlege forteljarrøysta. Ho høyrer naturleg heime mellom permane og berre der. Likevel grip teaterfolk etter ho, truleg på grunn av dei spanande personskildringane. Desse skildringane er svært markante i romanen Nei og atter nei. Og no går teaterversjonen av denne på Riksteatret.

Stram teatertekst

Liv Heløe, som har dramatisert romanen, har snikra ein stram teatertekst med ein god logisk flyt. At dei tre ulike synsvinklane i boka ikkje får like jamn kraft på scenen, er truleg ikkje Heløe si skuld. I boka skifter fokuset frå kapittel til kapittel mellom mannen, kona og «elskarinna». Dei tre framifrå skodespelarane Ingunn Øyen, Anders Mordal og Mari Hauge Einbu gjer i mange sekvensar uttrykksfulle teikn på personar i livskrise.

Det er til dømes fascinerande å sjå Øyens imploderande reaksjonar når den trygge kvardagsrutinen rivnar, og likeins treffande er Mordals terapiutgytingar som går over i «jibberish» (tullespråk). Men sidan dei alle tre i tillegg til å framstille hovudpersonane også skal spele meir eller mindre karikerte bipersonar, tappar det ut ein del av krafta i kjernekonflikten.

Profesjonelt

Nina Lykke sin opphavlege beiske tragikomikk er dermed i ferd med å forsvinne i ein slags parodisk standupkomedie. Stykket i seg sjølv vert i det heile meir som eit konvensjonelt ekteskaps- og skilsmissedrama, og det er jo ein svært velprøvd sjanger som det skal noko til å overraske oss med. Saka er jo den at Lykke greier å overraske oss, sjølv når ho fortel tilsynelatande banale ting. Nett på det området er ho mest som Anne-Cath. Vestly, utan samanlikning elles.

Maren E. Bjørsets regi er tydeleg og konsekvent tenkt, og Signe Gerda Landfalds svale gardinscenografi eit fint hint til våre dagars kule trong til minimalisme. Det heile er profesjonelt til fingerspissane, men sidan dette Nei og atter nei heller meir mot satiren enn mot djupna, sit vi etter kvart og er meir imponerte enn engasjerte.

Bent Kvalvik

Bent Kvalvik er filmarkivar og fast teatermeldar i Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Riksteatret

Nina Lykke:

Nei og atter nei

Dramatisert av Liv Heløe
Regi: Maren E. Bjørseth
Scenografi: Signe Gerda Landfald

Forfattaren Nina Lykke er for tida ein av våre mest lesne og populære novelle- og romanmakarar. På finurleg vis verkar det som ho har knekt koden med omsyn til å skildre det velfødde Velferds-Noreg og oss individa som lever her. Ho er morosam, men ho har sjølv hevda bestemt at historiene hennar slett ikkje er meinte som parodi eller satire. Ho skriv om menneske og samfunnet av i dag slik ho opplever at det faktisk er.

Styrken hennar er, naturleg nok, sjølve den personlege forteljarrøysta. Ho høyrer naturleg heime mellom permane og berre der. Likevel grip teaterfolk etter ho, truleg på grunn av dei spanande personskildringane. Desse skildringane er svært markante i romanen Nei og atter nei. Og no går teaterversjonen av denne på Riksteatret.

Stram teatertekst

Liv Heløe, som har dramatisert romanen, har snikra ein stram teatertekst med ein god logisk flyt. At dei tre ulike synsvinklane i boka ikkje får like jamn kraft på scenen, er truleg ikkje Heløe si skuld. I boka skifter fokuset frå kapittel til kapittel mellom mannen, kona og «elskarinna». Dei tre framifrå skodespelarane Ingunn Øyen, Anders Mordal og Mari Hauge Einbu gjer i mange sekvensar uttrykksfulle teikn på personar i livskrise.

Det er til dømes fascinerande å sjå Øyens imploderande reaksjonar når den trygge kvardagsrutinen rivnar, og likeins treffande er Mordals terapiutgytingar som går over i «jibberish» (tullespråk). Men sidan dei alle tre i tillegg til å framstille hovudpersonane også skal spele meir eller mindre karikerte bipersonar, tappar det ut ein del av krafta i kjernekonflikten.

Profesjonelt

Nina Lykke sin opphavlege beiske tragikomikk er dermed i ferd med å forsvinne i ein slags parodisk standupkomedie. Stykket i seg sjølv vert i det heile meir som eit konvensjonelt ekteskaps- og skilsmissedrama, og det er jo ein svært velprøvd sjanger som det skal noko til å overraske oss med. Saka er jo den at Lykke greier å overraske oss, sjølv når ho fortel tilsynelatande banale ting. Nett på det området er ho mest som Anne-Cath. Vestly, utan samanlikning elles.

Maren E. Bjørsets regi er tydeleg og konsekvent tenkt, og Signe Gerda Landfalds svale gardinscenografi eit fint hint til våre dagars kule trong til minimalisme. Det heile er profesjonelt til fingerspissane, men sidan dette Nei og atter nei heller meir mot satiren enn mot djupna, sit vi etter kvart og er meir imponerte enn engasjerte.

Bent Kvalvik

Bent Kvalvik er filmarkivar og fast teatermeldar i Dag og Tid.

Fleire artiklar

Rita Paramalingam er fødd i 1993 i Oslo og er jurist. Ho debuterte i 2017 og kjem no med sin andre roman.

Rita Paramalingam er fødd i 1993 i Oslo og er jurist. Ho debuterte i 2017 og kjem no med sin andre roman.

Foto: Marthe Haarstad

Meldingar

Den vanskelege sameksistensen

Rita Paramalingam skriv overtydande om sosial dysfunksjonalitet.

Odd W. Surén
Rita Paramalingam er fødd i 1993 i Oslo og er jurist. Ho debuterte i 2017 og kjem no med sin andre roman.

Rita Paramalingam er fødd i 1993 i Oslo og er jurist. Ho debuterte i 2017 og kjem no med sin andre roman.

Foto: Marthe Haarstad

Meldingar

Den vanskelege sameksistensen

Rita Paramalingam skriv overtydande om sosial dysfunksjonalitet.

Odd W. Surén

Teikning: May Linn Clement

BokMeldingar
Olav H. Hauge

Olav H. Hauge-dagbøkene

15. mars 1938: «Sume er so redde for å ta frå andre, eller rettare vera ved at dei låner; dei prøver på død og liv vera originale.»

Det er seks år sidan Norma Winstone gav ut førre album.

Det er seks år sidan Norma Winstone gav ut førre album.

Foto: Michael Putland / ECM Records

MusikkMeldingar
Lars Mossefinn

Hand-i-hanske-duo

Norma Winstone er ein tekstforfattar av rang.

Erling Indreeide har mellom anna skrive fleire diktsamlingar, musikk- drama og essay.

Erling Indreeide har mellom anna skrive fleire diktsamlingar, musikk- drama og essay.

Foto: Julie Engvik

BokMeldingar
Sindre Ekrheim

Noko for seg sjølv og noko for kvarandre

Erling Indreeide har skrive ei bok som eig ei uvanleg sterk poetisk tankekraft.

Svenske soldatar øver på grensa mellom Noreg og Finland under Nordic Response i 2024.

Svenske soldatar øver på grensa mellom Noreg og Finland under Nordic Response i 2024.

Foto: Heiko Junge / NTB

Ordskifte

«Det dreier seg om å ha eit truverdig forsvar som held fiendar borte.»

Tor OlavHauge
Svenske soldatar øver på grensa mellom Noreg og Finland under Nordic Response i 2024.

Svenske soldatar øver på grensa mellom Noreg og Finland under Nordic Response i 2024.

Foto: Heiko Junge / NTB

Ordskifte

«Det dreier seg om å ha eit truverdig forsvar som held fiendar borte.»

Tor OlavHauge

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis