JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

TeaterMeldingar

Eit individ blant seks millionar

Lyrisk-musikalsk monoteater varmar trass i det tragiske.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Anitra Terese Eriksen spelar rolla som den unge Ruth.

Anitra Terese Eriksen spelar rolla som den unge Ruth.

Foto: Marius Næss

Anitra Terese Eriksen spelar rolla som den unge Ruth.

Anitra Terese Eriksen spelar rolla som den unge Ruth.

Foto: Marius Næss

2140
20230106
2140
20230106

AKÅ Produksjoner

Anne-Karen Hytten:

Ruth Maiers dagbok – en trestemt monolog

Regi: Anne Karen Hytten
Scenografi: Christine Lohre
Produsent: Hilde Grythe

Mykje på grunn av Jan Erik Volds vørdnad og interesse for lyrikarkollegaen Gunvor Hofmo (1921­–1995) har vi òg vorte klare over lagnaden til kjærasten hennar, den jødisk-austerrikske flyktningen Ruth Maier. Dei to evnerike kvinnene fekk to år i lag i Noreg. Så vart Ruth Maier arrestert og send med lasteskipet «Donau» til Auschwitz, som ein av 529 jødar. Ho kom ikkje att. Dette hende 26. november 1942.

80-årsmarkering

Jødisk Museum i Oslo markerte 80-årsdagen for hendinga siste helga i november. Sundagskvelden denne helga kunne museet presentere premieren på ei teaterframsyning, hovudsakleg bygd på Ruth Maiers dagbøker, som i stor mon vart redda og bevarte etter Gunvor Hofmos død. Ho hadde gøymt på dei.

Over ein tiårsperiode, frå tidleg på trettitalet til byrjinga av krigen, får vi via skodespelar Anitra Terese Eriksen følgje ei reise med ei kreativ, glad ungjente full av framtidsplanar og kunstnardraumar, uforferda trass i tøffe tider, der ho må forlate heimlandet og dra til Noreg og ei høgst usikker framtid. Møtet med Gunvor mognar henne og styrkjer sjølvkjensla hennar, endå om Gunvor ikkje er eit lett menneske å leve saman med. Noko tyder på at dette berre gjer Ruth endå sterkare.

Ettertenksamt

Anitra Terese Eriksen går med smilande glød inn i rolla som den unge Ruth, slik ho framstår av dagboknotata, og i kommenterande mellomstikk gjev ho dempa, ettertenksame uttrykk for tragedien bakom det heile. Her får vi også nydeleg formidla nokre av dei finaste verselinene til Hofmo, skrivne av eit menneske som berre så altfor sterkt vart merkt av krigen. Georg Reiss på klarinett bidreg med atmosfærisk illustrerande tonefølgje, det svingar verkeleg mellom skodespelar og musikar.

Framsyninga skal spelast om att på Jødisk Museum 22. januar og skal sidan på skuleturné. Vi får vone dei får spele lenge.

Bent Kvalvik

Bent Kvalvik er filmarkivar og fast teatermeldar i Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

AKÅ Produksjoner

Anne-Karen Hytten:

Ruth Maiers dagbok – en trestemt monolog

Regi: Anne Karen Hytten
Scenografi: Christine Lohre
Produsent: Hilde Grythe

Mykje på grunn av Jan Erik Volds vørdnad og interesse for lyrikarkollegaen Gunvor Hofmo (1921­–1995) har vi òg vorte klare over lagnaden til kjærasten hennar, den jødisk-austerrikske flyktningen Ruth Maier. Dei to evnerike kvinnene fekk to år i lag i Noreg. Så vart Ruth Maier arrestert og send med lasteskipet «Donau» til Auschwitz, som ein av 529 jødar. Ho kom ikkje att. Dette hende 26. november 1942.

80-årsmarkering

Jødisk Museum i Oslo markerte 80-årsdagen for hendinga siste helga i november. Sundagskvelden denne helga kunne museet presentere premieren på ei teaterframsyning, hovudsakleg bygd på Ruth Maiers dagbøker, som i stor mon vart redda og bevarte etter Gunvor Hofmos død. Ho hadde gøymt på dei.

Over ein tiårsperiode, frå tidleg på trettitalet til byrjinga av krigen, får vi via skodespelar Anitra Terese Eriksen følgje ei reise med ei kreativ, glad ungjente full av framtidsplanar og kunstnardraumar, uforferda trass i tøffe tider, der ho må forlate heimlandet og dra til Noreg og ei høgst usikker framtid. Møtet med Gunvor mognar henne og styrkjer sjølvkjensla hennar, endå om Gunvor ikkje er eit lett menneske å leve saman med. Noko tyder på at dette berre gjer Ruth endå sterkare.

Ettertenksamt

Anitra Terese Eriksen går med smilande glød inn i rolla som den unge Ruth, slik ho framstår av dagboknotata, og i kommenterande mellomstikk gjev ho dempa, ettertenksame uttrykk for tragedien bakom det heile. Her får vi også nydeleg formidla nokre av dei finaste verselinene til Hofmo, skrivne av eit menneske som berre så altfor sterkt vart merkt av krigen. Georg Reiss på klarinett bidreg med atmosfærisk illustrerande tonefølgje, det svingar verkeleg mellom skodespelar og musikar.

Framsyninga skal spelast om att på Jødisk Museum 22. januar og skal sidan på skuleturné. Vi får vone dei får spele lenge.

Bent Kvalvik

Bent Kvalvik er filmarkivar og fast teatermeldar i Dag og Tid.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Ida Lødemel Tvedt
Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Ida Lødemel Tvedt
Lars Elling har skrive eit portrett av venen Stian Carstensen.

Lars Elling har skrive eit portrett av venen Stian Carstensen.

Foto: Trond A. Isaksen

BokMeldingar
Odd W. Surén

Singel og sanatorium

Lars Elling skriv sprudlande, intelligent overskotsprosa
frå sinnets undergrunn.

Oppsettingar og konsertar er ein viktig og synleg del av skolegangen på musikklinjene. Her frå Hakkebakkeskogen ved Stord vidaregåande skule.

Oppsettingar og konsertar er ein viktig og synleg del av skolegangen på musikklinjene. Her frå Hakkebakkeskogen ved Stord vidaregåande skule.

Foto: Stord vgs

MusikkKultur
Helga JohanneStørdal

Kampen om kunstfaga

Om kunstfaglege linjer ved vidaregåande skolar har livets rett, er ein årleg debatt når elevplassar og kroner skal fordelast.

Den norske fiskeflåten er mangfaldig. Her er ringnotfartøy ved kai i Egersund våren 2017.

Den norske fiskeflåten er mangfaldig. Her er ringnotfartøy ved kai i Egersund våren 2017.

Foto: Per Anders Todal

Samfunn
Per Anders Todal

Fiskar er fiskar verst

Striden om kvotemeldinga kan få Fiskarlaget til å rivne.

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk.  I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk. I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Foto: Mattilsynet

DyrFeature

Den sure svien

I fjor vart angrep av maneter brått rekna med som ei av dei fem viktigaste årsakene til laksedauden, korleis kan noko slikt skje?

Arve Nilsen
Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk.  I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk. I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Foto: Mattilsynet

DyrFeature

Den sure svien

I fjor vart angrep av maneter brått rekna med som ei av dei fem viktigaste årsakene til laksedauden, korleis kan noko slikt skje?

Arve Nilsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis